Forberedt på å drepe

 

I SIKTE: Tålmodig venter skarpskyttere i skjul. Du vet at de er der, men du vet aldri hvor.

Håvard skyter. Målet er flere hundre meter unna – han skal treffe en liten halvfigur i skytefeltet på Rena. Rett bak ham ligger Lars Olav og speider i samme retning som Håvard sikter. Skarpskyttere jobber alltid i par: en skyter, den andre observerer. «Spotteren›, som observatøren kalles, skal vurdere vær og vind. Og høydemeter. Temperaturendringer – eller et uventet vindkast – kan forandre kulebanen, spesielt når man skal skyte på lang avstand. Da må «spotteren» være i stand til å vurdere kulas nye bane, så skytteren fortsatt treffer målet.

Ingen bajas. – En typisk skarpskytter er roligere og eldre enn de andre soldatene, forteller kaptein Alan Jensen.
Han har selv vært skarpskytter – og er hovedinstruktør på kurset som i disse dager finner sted på Rena. Her utdanner Forsvaret nye instruktører. Deltakerne, som Håvard og Lars Olav, er allerede skarpskyttere. De har erfaring fra internasjonale operasjoner.
– En skarpskytter er ingen bajas som synes det er kult å slå inn dører og spraye rom med ild. Han er tålmodig. Lojal. Moden. Og lærevillig, sier Jensen.
Han forteller at en god skarpskytter må være allsidig: god til å skyte, flink i felt og med meget god hukommelse. I tillegg til sterk psyke, så klart.
– Mange tror det bare handler om å skyte. Det er like viktig å være flink i felt.
– Like viktig?
– Ja, kommer du ikke frem til målet, spiller det ingen rolle hvor bra du skyter.

Rolige gutter. Verifiseringsskyting kalles øvelsen i skytefeltet på Rena – deltakerne skal øve på å finne og treffe et mål. De får oppført en avstand – så skal de stille inn våpenet slik at kulen treffer. Håvard har jobbet som skarpskytter i fem år. Det vil han gjerne fortsette med. Han forklarer at det er spesielt muligheten til hele tiden å bli litt bedre som frister. Jo, han innrømmer at han er en perfeksjonist. Det er også Leif Olav. Mens Håvard stirrer inn i siktet, regner Leif Olav ut hvor mange knepp skytteren må skru for å treffe målet. De tar seg god tid. I en kampsituasjon ville det gått fortere – men både Håvard og Lars Olav mener at den største styrken deres som skarpskytter er at de er flinke til å ta det med ro. De stresser ikke.
Må ta liv. Håvard og Leif Olav er to av totalt fem kursdeltakere. Kurset har fire instruktører. I mange år lå utdanningen av skarpskyttere og instruktører nede. Nå er den i ferd med å ta seg opp – gjennom manøverseksjonen i Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok). Behovet er stort, ifølge Jensen. I fjor høst, under de intense kampene i Nord-Afghanistan, var det blant annet norske skarpskyttere som påførte fienden tap. En av instruktørene på kurset var med under kampene i fjor høst. Han forteller at en god skarpskytter også må være kald i hodet. Du må være i stand til å mestre stress.
Jensen forteller at stressmestring spiller en viktig rolle i utdannelsen av skarpskyttere.
– De må også svare på om de er villige til å drepe. Som skarpskytter må du være forberedt på å ta liv.
– Har dere hatt deltakere som ikke har vært villig til å drepe?
– Nei, men jeg tror flere har fått seg en vekker.

En av to strøk. Snart suser nye kuler mot halvfigurene på skytefeltet. Noen treffer, noen går litt under. Skru tre knepp opp, sier Leif Olav. Kurset varer i fire uker. Etter hver uke evalueres deltakerne.
– De som ikke utvikler seg, får ikke fortsette, forteller Jensen.
– Er dere virkelig så strenge?
– Ja. Nå har vi bare holdt skarpskytterkurs én gang i regi av Tradok – og det var tidligere i år – men da måtte halvparten gi seg underveis.
Frafallet skyldtes først og fremst mangel på tekniske ferdigheter – og mangel på modenhet. Derfor er det ikke tilfeldig at Forsvarets skarpskyttere stort sett er rolige og litt eldre. Det er de Forsvaret ønsker seg.
– Når jeg blir instruktør og skal velge ut de beste skarpskytteremnene, må jeg se etter de rolige typene. Men problemet er jo at de rolige sjelden skiller seg ut, sier Leif Olav.

Seks meter. Trønderne under furutreet på Rena har byttet roller. Nå skal Leif Olav skyte, Håvard observerer. 750 meter unna ligger målet som Leif Olav skal treffe. Begge forteller at de er forberedt på å ta liv. Leif Olav innrømmer at det er noe han har tenkt mye på.
– Niogsytti knepp opp, sier Håvard.
På 100 meters avstand utgjør ett knepp én centimeter. 79 knepp på 750 meters avstand blir nesten seks meter. Vi vanlige dødelige tenker kanskje mest på skiskyting når vi hører om knepp. Men for Håvard og Leif Olav kan noen knepp for lite koste mer enn en strafferunde.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: JON ANDERS SKAU/FMS

Skarpskyting i Forsvaret
Skarpskytterutdannelsen er, gjennom manøverseksjonen i Tradok, delt inn i fem nivåer. Du må nå nivå fire for å kalle deg skarpskytter på bataljonsnivå. Har du nivå fem, er du instruktør. Nå jobber manøverseksjonen for å få på plass et videreutdanningsløp hvor du kan jobbe med skarpskyting fra verneplikten og frem til du er ferdig som avdelingsbefal i en alder av 35. Målsettingen er å hindre at dyktige skarpskyttere slutter i Forsvaret i tidlig alder fordi det ikke er jobbmuligheter der.

Visste du?
– Internasjonalt er en gjennomsnittlig skarpskytter 28-29 år gammel. I Norge er han 25.
– Norske skarpskyttere er alltid menn – til tross for at alle kurs er åpne for kvinner.