Fra fyrtårn til fargeklatt

02.12.08

Du skal lete lenge etter en mer fargerik by enn Tirana.

SITTENDE SIGHTSEEING: Utsikt over Tirana fra den roterende baren på toppen av Sky Tower. Fra å ha blitt omtalt som kommunismens fyrtårn i Europa, fremstår Tirana i dag som fargerik og gjestfri. Det er fordi innbyggerne valgte en maler til å styre byen.
SITTENDE SIGHTSEEING: Utsikt over Tirana fra den roterende baren på toppen av Sky Tower. Fra å ha blitt omtalt som kommunismens fyrtårn i Europa, fremstår Tirana i dag som fargerik og gjestfri. Det er fordi innbyggerne valgte en maler til å styre byen.

I diktatortiden var Tirana hovedstad i det som ble kalt kommunismens fyrtårn i Europa. I dag kan du grave deg ned i historie eller leve her og nå i en by som har gjennomgått et skikkelig ansiktsløft. Står du mitt på det store torget i sentrum av byen på dagtid, vil du se menneskemylder og biltrafikk som ikke ligger langt tilbake for andre europeiske hovedsteder. Skjønt byen kan ikke sies å være overbefolket med sine 600 000 innbyggere.

Nasjonalhelt.
Det mest iøynefallende midt på det store torget er en gedigen rytterstatue.
– Det er vår store nasjonalhelt Skanderbeg fra middelalderen, forklarer den albanske forfatteren Agim Nazer, og stiller seg ved siden av monumentet.
– Det er en vi er svært stolt av. Han spilte en stor rolle for vår frihet og kampen mot tyrkerne, forteller Nazer, og legger i vei med en fascinerende fortelling om Skanderbeg, som i 1415 ble tatt som gissel som tiåring og ført til Tyrkia. Der vokste han opp og ble en dyktig soldat i de tyrkiske styrkene. Da han ble en kjent kriger under navnet Iskander Bey, tok han 300 soldater med seg og forlot den tyrkiske hæren. 39 år gammel var han tilbake i Albania, erklærte seg som kristen og gikk inn for å bekjempe de ottomanske herskerne på Balkan.
– Vårt nasjonalmuseum har flere detaljer, sier Nazer, og peker mot bygningen på den andre siden av plassen.
Men albaneren synes også det er på sin plass å peke på moskeen med en gammel minaret og et klokketårn rett bakom statuen. Det viser albanernes romslighet når muslimer, katolikker og ortodokse kristne kan leve side om side.

Fargerikt. En annen fascinerende side ved Tirana er fargeleggingen av en rekke av bygningsfasadene, særlig langs elven som renner gjennom byen. Det var ordføreren, Edi Rama, som gikk inn for å gi byen et gladere ansikt. I tillegg til å være politiker har Rama en karriere bak seg som maler og skulptør. Da han vendte tilbake etter et kunstneropphold i Paris, og ble valgt til ordfører i 2000, satte han i gang med et moderniseringsprosjekt. Han fikk blant annet ryddet langs elven, plantet grønt og ga husene noen muntre fargestrøk. Dette førte til at han i 2004 ble årets beste ordfører i en verdenskåring. En rusletur langs elven er med på å forklare hvorfor.

Panorama. Tirana er ingen stor opplevelsesby, men viser flere gode sider om man tar seg tid til å studere kontrastene mellom slitne bystrøk og svært moderne hoteller og forretningsbygg. Fra Sky Tower-restauranten er det god utsikt over byen og de fargeglade bygningene. Og vil du ha panoramautsikt i sittestilling, velger du den roterende baren på toppen.
Beveger du deg i utkanten av byen kan du ennå finne solide spor fra kommunisttiden. Over hele landet var det  utplassert små skytestillinger og beskyttelsesrom i betong, såkalte paddehatter. I dag er de fleste ryddet unna de mest synlige stedene.
– Det ble bygget rundt 300 000 slike, eller så å si én bunker til hver albaner, forteller Agim Nazer, og forklarer at årsaken var et fiendebilde som inneholdt de fleste naboland og stormakter – serbere, grekere og russere.

Bunker-bar. Byggingen og utplasseringen startet i 1960, da Albania brøt forbindelsen med Sovjetunionen. Nå skulle landet kunne forsvares uansett hvilken kant trusselen om angrep kom fra.
– Det er gjort forsøk på å fjerne de fleste, men det er kostbart og vanskelig. Noen av betong-rommene er tatt i bruk av fattige familier, men noen er også gjort om til bar – til stor fornøyelse for besøkende, forteller Nazer.

I TIRANA: jahn rønne jr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

SVEVEBANE: Turen med gondolbanen fra utkanten av Tirana til et platå på Dajti-fjellet tar et kvarter og går opp til over 1300 meters høyde. Ikke bli overrasket om det svever en ørn forbi.
SVEVEBANE: Turen med gondolbanen fra utkanten av Tirana til et platå på Dajti-fjellet tar et kvarter og går opp til over 1300 meters høyde. Ikke bli overrasket om det svever en ørn forbi.

 

PARK: Gamle som unge nyter fredelige parkområder i byen. Noen rusler rolig, andre søker mer mosjon eller prøver seg som landskapsmalere, da gjerne ved en innsjø i nærheten.
PARK: Gamle som unge nyter fredelige parkområder i byen. Noen rusler rolig, andre søker mer mosjon eller prøver seg som landskapsmalere, da gjerne ved en innsjø i nærheten.


ZOOLOGISK HAGE: Lamaene i friluft har det nok bedre enn løver, ulv og ørn. Møtet med dem var et sørgelig syn i en forfallen murbygning. Det er å håpe at moderniseringen i nabolaget også smitter over på dyreholdet.
ZOOLOGISK HAGE: Lamaene i friluft har det nok bedre enn løver, ulv og ørn. Møtet med dem var et sørgelig syn i en forfallen murbygning. Det er å håpe at moderniseringen i nabolaget også smitter over på dyreholdet.



PYRAMIDEN: Et internasjonalt senter for kultur ble bygget i 1987. Enver Hoxhas datter tegnet bygget. I utgangspunktet var det et museum for den albanske diktatoren. I dag er bygget under restaurering, men skal være et senter for blant annet ulike kunstarrangementer. USAs president George W. Bush holdt en tale foran bygget da han besøkte Tirana i juni i fjor. Det var da ryktet gikk om at han ble frastjålet et armbåndsur.
PYRAMIDEN: Et internasjonalt senter for kultur ble bygget i 1987. Enver Hoxhas datter tegnet bygget. I utgangspunktet var det et museum for den albanske diktatoren. I dag er bygget under restaurering, men skal være et senter for blant annet ulike kunstarrangementer. USAs president George W. Bush holdt en tale foran bygget da han besøkte Tirana i juni i fjor. Det var da ryktet gikk om at han ble frastjålet et armbåndsur.
Nasjonalmuseum: Museet ligger sentralt i byen med et gedigent mosaikkbilde som del av fasaden. Utstillingene, fordelt på tre etasjer, viser hvordan landet og området har utviklet seg. Det stilles for eksempel ut drakter og våpen fra middelalderen og fra de to verdenskrigene. En egen paviljong er viet kommunisttiden. Forrige regjering lot avdelingen være åpen; nå er den lukket. Denne perioden er et følsomt tema.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering