Gammel general er ryddegutt

02.12.08

På Kolsås er general Steinar Huse og Bjørn Henriksrud to av pensjonistene som er ansatt for å rydde i gamle håndbøker.

 

GIR IKKE OPP: Steinar Huse (t.v) og Bjørn Henriksrud har vært pensjonister i over fem år, men jobber fortsatt for Flo og Forsvaret. Foto: BERNT HARALD BRENNEVANN
GIR IKKE OPP: Steinar Huse (t.v) og Bjørn Henriksrud har vært pensjonister i over fem år, men jobber fortsatt for Flo og Forsvaret. Foto: BERNT HARALD BRENNEVANN

– 4400 håndbøker skal vi etter planen tråle oss gjennom for å finne ut om de fortsatt er gjeldende. Langt i fra alle publikasjoner har livets rett lenger, og derfor passer vi på å få rensket bort disse. Samtidig hjelper vi til å gjøre alt tilgjengelig for elektronisk databehandling, forteller Steinar Huse.
Den pensjonerte generalmajoren bidrar med dette til å gjøre systemstyringsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) ryddigere. Arbeidet gjør han sammen med sin mangeårige venn, Bjørn Henriksrud. Fra et kontor i femte etasje i en av Flo-bygningene på Kolsås samarbeider de to pensjonerte offiserene foran hver sin dataskjerm. Utover arbeidspulten ligger papirdokumenter og trykksaker bunket etter hverandre, og på datamaskinene taster de inn de nyeste registreringene.
– Så langt i år har vi klart å behandle ferdig 1400 håndbøker. Rundt en tredel av disse har vist seg å være ugyldige og klare for «papirkverna», opplyser Henriksrud idet han kjapt studerer listen over dagens arbeidsresultater.
Uventet comeback. Huse og Henriksrud ble begge pensjonister for fem–seks år siden. Den gang hadde de ingen planer om å komme tilbake til Forsvaret og slo seg til ro med tanken på at pensjonisttilværelsen hadde kommet for å bli.
– Jeg trivdes utmerket som heltidspensjonist der jeg kunne bruke lang tid på kaffen og avisen om morgenen. Men etter noen år ble jeg kontaktet av en kollega, og han spurte pent om jeg var interessert i å begynne å jobbe litt igjen i Flo, sier Huse.
Han valgte å takke ja til tilbudet, men med krav om fleksibel arbeidstid. Det fikk han uten problemer, og han jobber nå to dager i uken. En av grunnene til comebacket var lysten til å treffe fagmiljøene og arbeidskollegene igjen.
– Oppryddingsarbeidet i seg selv kan være tørt og småkjedelig. Men det er den brede kontakten med fagmiljøene i organisasjonen som gjør jobben interessant. Og i tillegg gir det ekstra motivasjon å se at arbeidet vårt gir målbare resultater, forklarer generalmajoren.

Sikrer kontinuitet. Avtalen Huse og Henriksrud har med Forsvaret baserer seg på såkalt pensjonistvilkår – en statlig ordning som gjør det mulig for pensjonister å jobbe på engasjement. Sjefen for Systemstyringsavdelingen, kontreadmiral Morten Jacobsen, mener bruk av pensjonister har stor betydning – spesielt etter at organisasjonen har vært gjennom flere omorganiseringer.
– Vi har en del ubesatte stillinger, og flere av våre fagmiljøer har blitt små og sårbare. Pensjonistenes kompetanse er derfor viktig for å opprettholde kontinuitet og erfaringsoverføring, sier han.
Kontreadmiralen viser også til at det i enkelte tilfeller ikke er mulig å finne den riktige kompetansen i eller utenfor Flo, og at behovet for pensjonister dermed blir forsterket.
– Vi oppfordrer pensjonister til å stå i fast stilling utover pensjonistalder. Men der det ikke er tilstrekkelig, leter vi etter tidligere medarbeidere med den rette kompetansen som kan jobbe på pensjonistvilkår, forklarer Jacobsen.

Et svakhetstegn. Pensjonist og orlogskaptein Bjørn Hansen har de siste tre årene jobbet på pensjonistvilkår. Hans oppgave er å bistå lagerbetjeningen i Produksjonsavdelingen på Haakonsvern i Bergen. Målet er å få en bedre oversikt over hva slags materiell som skal videreføres og hva som skal avhendes. Hansen synes det er litt skremmende at pensjonistenes nytteverdi er blitt så stor.
– Jeg mener det er et svakhetstegn når pensjonister må vende tilbake til Forsvaret fordi de yngre ikke har tilstrekkelige materiellkunnskaper. Det er en grense for hvor lenge pensjonister kan holde det gående, poengterer Hansen.
Han mener en av hovedårsakene til de manglende kunnskapene ligger i at utdanningsinstitusjonene i Forsvaret er utsatt for et betydelig tidspress, og at det går utover undervisningen.
– Man må innse at et fartøy får slitasjer og på sikt går i stykker. Da er det viktig at man lærer elevene elementære ting som hvordan man finner nye reservedeler og forskjellen på to tilsynelatende like deler, sier den tidligere radioteknikeren.

Skribenten
Bernt Harald Brennevann er frilansjournalist

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering