Generallaget

LEDERGRUPPEN: Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen (fra venstre), generalmajor Kristin Lund, generalmajor Finn Kristian Hannestad, kontreadmiral Louise K. Dedichen, generalmajor John Maxwell Steineger, viseadmiral Jan Eirik Finseth, generalmajor Roar Sundseth, generalmajor Per Sverre Opedal, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, general Harald Sunde, assisterende direktør Tom Rykken og generalmajor Trond R. Karlsen. Ny Flo-sjef Petter Jansen har overtatt for Karlsen. Administrerende direktør Paul Narum og kontreadmiral Arne Røksund har også vært del av gruppen under arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd. Foto: TORBJØRN LØVLAND

– Jeg er etatssjef. Derfor er det mitt ­fagmilitære råd, sier Sunde.
– Men ledergruppen har vært med på å utarbeide det.
24. november legger forsvarssjef Harald Sunde frem sin anbefaling for hvordan Forsvarets fremtidige innretning skal være, men for å komme dit har ikke Sunde bare hvilt tungt på arbeidsgruppene. Han har dratt inn hele ledergruppen. Det vil si 14 generaler, admiraler og sivile toppsjefer.

Veien videre. – Det er viktig at vi gjør dette i linjen, sier Sunde.
– I ti år har Forsvaret vært under omstilling. Vi har vært gjennom tre stortingsproposisjoner. Det har forandret Forsvaret, og det må også forandre vår måte å tenke forsvarsutvikling på, forklarer han.
For der Forsvaret tidligere satte ned studiegrupper som utredet hvordan Forsvaret bør se ut, mener Sunde at Forsvaret nå er omstilt. Man har gått fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar.
– Vi er der vi skal være. Det viser ikke minst det arbeidet vi gjør i Afghanistan og har gjort i Libya. Nå må vi utvikle det vi har, sier han.
– Derfor ser vi ikke på hele Forsvaret denne gangen. Vi ser hvor vi må fornye oss. Hvor skal vi utvikle Forsvaret videre? Her kommer kampflybasevalget inn. Norge kjøper nye kampfly, det er vi nødt til å legge til rette for. Samtidig har vi en infrastruktur i Luftforsvaret som vi må gjøre noe med. I tillegg ser vi på landforsvaret. Vi har høstet mange erfaringer fra operasjoner i Afghanistan, som vi kan dra nytte av, sier Sunde.

Økonomi. Vi er tilbake ved det han kaller linjen. Målet er nemlig at alle rådene er kvalitetssikret i hele ledelsen – før anbefalingen legges frem. Derfor mener Sunde at det har vært så viktig å ha ledergruppen med seg.
– Alt skal forankres hos alle, selv om hoveddelen retter seg mot land og luft. Vi ser ikke spesifikt på Sjøforsvaret, likevel spiller de en viktig rolle. De har også interesser, spesielt innenfor delbeslutninger. Ett eksempel er hvordan Luftforsvaret skal håndtere de nye NH-90 helikoptrene. De vil blant annet operere fra fregatter og kystvaktfartøy.
– Hva er viktigst: det operative eller det økonomiske?
– Vi er nødt til å være realistiske. Vi kan ikke komme med en totalt urealistisk anbefaling som ikke er gjennomførbar. Derfor må vi forholde oss til en realistisk økonomisk ramme, sier Sunde.
– Innføringen av nye kampfly vil bli tilleggsfinansiert, men det er opp til meg å sørge for at dette skjer på en så nøktern måte som mulig, sier han.
Forsvarssjefen mener at spørsmålet om Forsvaret bør ha én eller to kampflybaser ikke bare dreier seg om investeringer. Det handler også om drift.
– Med én kampflybase sparer vi et betydelig beløp hvert år. Det kan bety at vi får mer penger til å fly, og det kan gi større operativ effekt.

Nye oppdrag ute. – Hvordan ser du for deg Forsvaret i fremtiden?
– Da ser jeg for meg et forsvar som er forberedt på morgendagens utfordringer. Som er teknologisk avansert og har personell med høy kompetanse. Som er troverdig hjemme og klart til innsats ute. Det er vi allerede. Oppdraget i Libya var unikt. Der beskyttet vi sivile på bakken – med kampfly i flere tusen meters høyde. I tillegg er vi involvert i svært krevende operasjoner i Afghanistan, sier Sunde.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Hva er viktig for deg?

Haakon Bruun-Hanssen, viseadmiral, Forsvarets operative hovedkvarter:
Innføringen av F-35 vil ikke bare være en erstatning for dagens F-16, det vil gi nye kapasiteter som kan utnyttes både av sjøstridskrefter og av bakkestyrker. Gjennom Forsvarssjefens fagmilitære råd må vi sørge for å legge til rette for å skape ett forsvar som utnytter operative kapasiteter på tvers av forsvarsgrenene.

Finn Kristian Hannestad, generalmajor, generalinspektør for Luftforsvaret:
F-35 vil være spydspissen i fremtidens luftforsvar, og en hjørnesten i vårt nasjonale forsvar og vår internasjonale innsats. Integreringen av et slikt høyteknologisk våpensystem vil være en driver for teknologiutvikling og kompetanse for hele Forsvaret. For å kunne utnytte kampflyet er det viktig å utvikle basestrukturen og ende opp med en effektiv driftsmodell basert på én kampflybase.

Louise K. Dedichen, kontreadmiral, sjef Forsvarets høgskole
Forsvarssjefens fagmilitære råd vil skissere et moderne og reaksjonssterkt forsvar. Dette vil stille store krav til kompetanse og jeg ser frem mot arbeidet med kompetanseutredningen som vil starte etter at anbefalingen er levert.

Arne Røksund, kontreadmiral, sjef for avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging, Forsvars­departe­mentet:
Styrken i prosessen rundt det fagmilitære råd har vært gode utredninger og innspill fra fagmiljøer og forsvarsgrenene, samt at en samlet ledergruppe har engasjert seg og brukt mye tid på å diskutere og avdømme de ulike anbefalingene. Dette er rett og slett det beste helhetlige rådet en samlet ledergruppe kan legge frem.

Paul Narum, administrerende direktør, For­svarets forskningsinstitutt.
En viktig del av min jobb som sjef for FFI er å gi Forsvarssjefen strategiske råd basert på forskningsfaglig kunnskap. FFIs perspektiv i forsvarsplanleggingen er både helhetlig og langsiktig, og bringer ofte kontinuitet og dokumentert historikk til bordet.

Kjell Grandhagen, generalløytnant, sjef Etterretningstjenesten
I en verden preget av økt globalisering og nye trusler blir god etterretning stadig viktigere både for våre sivile og militære beslutningstakere. Forsvarssjefens fagmilitære råd erkjenner dette og anbefaler en videreutvikling av etterretningstjenesten slik at den kan møte fremtidens utfordringer.

Roar Sundseth, generalmajor, sjef Informasjonsinfrastruktur
Enhver omorganisering og kursendring av Forsvaret påvirker INI, i det at INI har personell som understøtter hele Forsvaret der hvor Forsvaret har garnisoner. Forsvarets videre teknologiske utvikling, det nettverksbaserte forsvaret, vil fortsette – og INI vil ha en viktig rolle å spille sammen med Forsvarsgrenene for å sikre at Forsvaret høster optimal operativ gevinst. Det er gledelig at Forsvarssjefens fagmilitære råd retter oppmerksomheten mot trusler i cyberdomenet – et viktig område som vil påvirke Forsvaret og Norge i tiden fremover. Prosessen rundt anbefalingen er svært viktig. Det å etablere et forsvar i økonomisk balanse vil løse problemer som Forsvaret har hatt siden slutten av den kalde krigen. Det er viktig for Forsvaret, det er viktig for INI og det er viktig for Norge.

Per Sverre Opedal, generalmajor, generalinspektør for Hæren
I fremtiden trenger vi en robust og innsatsklar hær. Den vil bestå av flere ansatte soldater og spesialister, men være basert på verneplikten og den vil samvirke tett med de andre forsvarsgrenene.

Bernt Grimstvedt, kontreadmiral, generalinspektør for Sjøforsvaret
Sjøforsvaret har gjennom sin ene hovedbase Haakonsvern funnet en driftsmodell som legger til rette for effektiv drift med god operativ uttelling. Jeg har derfor i prosessen rundt det fagmilitære rådet vært opptatt av hvordan Sjøforsvarets kan innføre og ta i bruk nye fartøy og helikoptre, samt hvordan vi kan utnytte kapasiteter på tvers av grenene.

Petter Jansen, sjef Forsvarets logistikkorganisasjon
Forsvarssjefens fagmilitære råd dreier seg om hvordan vi skal innføre moderne materiell, samt kompetanse, og deretter etablere systemer for drift og vedlikehold for å understøtte et fleksibelt innsatsforsvar.

Jan Eirik Finseth, viseadmiral, sjef Forsvarsstaben:
Dagens innsatsforsvar trenger ikke basestrukturen fra den kalde krigen. Vi må skape en balanse mellom basestruktur og operativ drift slik at vi bruker pengene på øving og operasjoner og ikke drift av dyre baser.

Kristin Lund, generalmajor, generalinspektør for Heimevernet:
Heimevernet skal fortsatt være en struktur med lokal forankring og vi skal videreutvikle vårt konsept for trening av områdestrukturen, slik at kvaliteten blir så god som mulig. På denne måten vil vi best mulig komplementere øvrige forsvarsgrener, og fortsatt ha en viktig rolle i kontakten og støtten til det sivile samfunn.

John Maxwell Steineger, generalmajor, sjef Forsvarets sanitet:
Et innsatsforsvar krever sanitetsavdelinger som med rask reaksjon kan deployere for å støtte alle forsvarets operative kapasiteter, men også stille selvstendige sanitetskapasiteter. Denne evnen må videreutviklesbåde gjennom samarbeid med sivile helsemyndigheter og allierte i kommende langtidsperiode.

Forventer nye diskusjoner
Leder for Norges Offisersforbund Egil André Aas er fornøyd med prosessen i arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd.
– Vi vet likevel ikke hvordan det vil ende, og vi har ikke sett noen tall i forbindelse med forslagene, for eksempel hvor omfattende innsparingene må være, sier Aas.
Han mener at arbeidstakerorganisasjonene er blitt kjent med det meste, men er ikke sikker på at det ikke kan komme overraskelser når det kommer til konkrete forslag – for eksempel om nedleggelser.
– Vi har fått muligheten til å komme med innspill underveis, men jeg er bekymret for at det kan bli mange diskusjoner om enkeltsaker fremover. Både Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet står jo utsatt til, forklarer Egil André Aas.

– Tidlig nok
– NTL ble involvert i arbeidet med langtidsplanen for om lag to år siden og det er etter mitt syn tidlig nok, sier leder for Forsvaret i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Dag Agledal.
Han føler at NTL har blitt hørt og inkludert i prosessen.
– De største utfordringene for Forsvaret i fremtiden, slik vi ser det, er når det gjelder hvilke avdelinger som skal nedlegges og hvilke som skal bestå, uttaler Agledal.