Gubbelaget

ILDOVERFALL: Etter flere timer i vått vær får Grey Nuts endelig avfyrt noen skudd med AG3.

Rena leir virker ubebodd og livløs. Tre busser, et par politibiler og en rekke andre sivile kjøretøy utenfor kaserne Setermoen vitner likevel om at noe er i gjære. Klokken har akkurat passert én time over midnatt. Blant herdede soldater, politimenn og utenlandske reservister forbereder veteranene i kommandolaget Grey Nuts seg på nattens stormløp. De fire medlemmene av «Grey Nuts – Spikkestad Veteran Commando Team», vet lite om hva som venter dem. For lagfører og sjef Svein Burvald (70), Knut Olsen (68), Per Kjus (66) og Gunnar Amundsen (75) er alder ingen hindring i kaste seg ut i villmarken med stridsvest midt på natten.
– Vi er grå i håret og skjegget, vi er gale, og vi lar oss ikke knekke. Vi har alle baller, utroper sjefen for Grey Nuts selvsikkert.
For tolvte år på rad deltar de i «Commando Raid» i regi av Norske Reserveoffiserers Forbund.

RASTEPLASS: Gunnar Amundsen (75) samler kreftene før ildoverfallet starter. Én time senere gir han seg.

Årets happening. Hvert år samler kommandoløpet nærmere 100 deltagere til start. Der måler de krefter med hverandre og utfordrer naturen.
Årets løp, det 13. i rekken, er intet unntak i å presse de påmeldtes fysiske og psykiske grenser. 30 lag stiller til start. Men ikke alle klarer å gjennomføre. Drøyt tre mil i ulendt terreng og en rekke militære oppgaver som ildoverfall og panserbekjempelse, krever sin mann og kvinne. Likevel mener de rutinerte gutta i Grey Nuts at de stiller forberedt.
Det de mangler på fart og aggressivitet, tar de igjen på erfaring og godt humør.
– Det tok noen år før vi begynte å «raide». Men når vi først ble klar over dette tilbudet, fikk vi et motiv for å begynne å trene regelmessig, forklarer Burvald, i det han dekker ansikt og hender med brun, grønn og svart kamuflasjefarge.
På hjemmebane er ikke stemningen like god. Koner og kjærester har lenge drevet lobbyvirksomhet for  å hindre utfartstrangen til det firemannssterke laget.
Så langt til ingen nytte.

Ut i myra. Som startnummer 11 av 30 lag marsjerer Grey Nuts ut av bussen i det klokken har passert tre på natten. Det hele starter rolig vandrende på en grusvei i stupmørket. Likevel tar det ikke lang tid før raidet tar en uventet og utfordrende vending.
– Vi skal inn her, sier navigatør Per Kjus.
Det er tett furuskog, og vi er drøye tre mil fra Rena leir.
Resten av gruppa kommer halsende etter Kjus som setter av gårde med lange klyv. Kvister pisker ansiktene, og råtne røtter griper etter føttene. I mørket er det bare hodelyktene som forhindrer stygge fall. Følget søker nå etter den første av i alt 15 poster.

NATTORIENTERING: Svein Burvald (t.v.) og Per Kjus staker ut kursen tidlig i løpet. Nattorienteringen var kanskje det mest utfordrende, mener Bruvald.

Over elven. Til tross for at gruppa er godt forberedt etter å ha rekognosert terrenget på forhånd, venter en kald og ubehagelig overraskelse. Vi hører vannføringen fra en bekk, snarere en elv, som har vokst seg stor som følge av mye regn: Først en behagelig myk rislelyd. Gradvis forandrer den seg til et langt vedvarende stønn som varsler om noe vått og ubehagelig.
– Skal vi prøve å krysse den et annet sted? spør eldstemann Gunnar Amundsen.
Etter fem minutter ved vannkanten blir beslutningen tatt. Elven må overvinnes for å spare tid.
Det tar ikke mange minuttene før følget har kommet seg velberget gjennom den strie strømmen. Løpet er imidlertid langt fra over.

Går solo. Tre timer og en gjennomvåt olabukse senere, innser Fs utsendte at løpet krever sitt. Gunnar Amundsen som lenge har vurdert å la andre yngre krefter ta over kommandostafettpinnen, begynner å sakke akterut. Knut Olsen ligger langt i front.
– Be ham om å vente sånn at vi kan gå samlet, ber Per Kjus.
Knut «Leiesoldaten» Olsen fra Bamble marsjerer ufortrødent videre.
– Vi pleier å sende ham i front som hare, sier Svein Burvald med et skjevt smil idet vi ser Olsen trave ned en kjerrevei drøyt hundre meter foran resten av gruppen.
Vi blir fortalt at Knut Olsen, som er det ferskeste og nest yngste medlemmet av laget, ble hjerteoperert for et halvt år siden. Legen oppfordret ham til å avstå fra løpet av helsemessige årsaker. 68-åringen mener derimot at han kjenner sine egne begrensninger.

Lysere tider: Etter å ha vandret i bekmørket timesvis, begynner det omsider å lysne.

Siste reis. Det gjør også Gunnar Amundsen. Han har bestemt seg: Årets kommandoløp blir det siste før marsjstøvlene havner på hylla. Skjønt det er ikke uten nøye gjennomtenkning avgjørelsen blir tatt.
– Hvis jeg gir meg nå, blir vi trukket 300 poeng, sukker 75-åringen, som er utdannet maskiningeniør.
– Jeg tror likevel det er best jeg drar tilbake til leiren nå.
Han fullfører neste post, ildoverfall mot fiendtlige mål i form av pappmennesker. Nesten 80 skudd blir avfyrt i hurtig takt før det blir gitt ordre om ildopphør. Det skal vise seg at treffsikkerheten til Grey Nuts er blant de bedre i den militære konkurransen.
Vi tar farvel med laget, og Gunnar blir transportert tilbake til Rena leir hvor frokost og en varm dusj venter.
– Det var på tide nå. Jeg hadde bare sinket laget hvis jeg skulle vært med lenger, sier Amundsen.
Både han, kona barn og barnebarn stiller seg bak avgjørelsen. Tilbake står de tre gjenværende medlemmene av Grey Nuts; Svein Burvald, Per Kjus og Knut Olsen.
Fortsatt gjenstår nesten to mils marsj og flere uventede utfordringer. Klokka er litt over åtte på morgenen. Om drøyt tolv timer passerer de målstreken på plass nummer 13.

ØYVIND FØRLAND OLSEN  ofo@fofo.no
Foto: STIAN LYSBERG SOLUM

 

Ps!

Er du grå i håret, over 60 og klar for utfordringer? Gutta i Grey Nuts trenger en ny mann på laget.