Hær uten vernepliktige?

FREMTIDENS HÆR: Major Tormod Heier mener at vernepliktsordningen er den beste garantisten for å få inn nok soldater. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS.

Det mener major Tormod Heier, som jobber i avdelingen for langsiktig utvikling ved Hærens transformasjon- og doktrinekommando (Tradok). Han har utredet vernepliktens rolle i en moderne hær, og ser det ikke som et problem å redusere antall innkalte til førstegangstjeneste og heller satse på flere vervede. Men da må også politikernes ambisjonsnivå kraftig nedjusteres.
– Med færre innkallinger blir det verken mulig å bevare kampkraften i Hæren eller opprettholde kompetansen på brigadenivå og styrkebidragene på dagens nivå. Da kan man stille spørmål ved om det er noen grunn til å bruke penger på en nasjonal hær i det hele tatt, sier Heier.

Dårligere utholdenhet. Norske politikere har ambisjoner om et kontinuerlig bidrag i internasjonale operasjoner i en tre til femårsperiode. Dette bidraget skal være på en bataljons størrelse. Samtidig skal Norge være i stand til å stille en like stor deployerbar hurtig reaksjonsstyrke. Heier mener at den ambisjonen ikke er gjennomførbar med mindre Forsvaret har en vernepliktsordning som sørger for jevnt tilsig av nye mannskaper.
– Den skaper ikke bare utholdenhet, men er en grunnleggende forutsetning for å ha gripbare reaksjonsstyrker for nasjonal og alliert beredskap. Det er et paradoks at flere vervede vil gi lavere reaksjonsevne fordi strukturen blir så liten at de raskt blir utslitt. Skal Hæren løse oppdrag i for eksempel Afghanistan, vil det bare unntaksvis være «friske» styrker igjen til å løse andre oppdrag på kort varsel. Styrkeproduksjonen som trengs for å øve samtrening på brigadenivå vil bli en saga blott. 
Han forteller at Nederland, som har fjernet verneplikten, har store problemer med å rekruttere nok personell.
– Det samme problemet ser vi hos andre allierte. Vernepliktsordningen er den beste garantisten for å få inn nok soldater. Det er helt avgjørende for at styrkene som sendes ut skal få operere i størrelser som gir tilstrekkelig beskyttelse. Det får vi ikke ved å sende ut kompanier eller mindre nisjebidrag i ny og ne, forsetter Heier.

Tredelt modell. – Forsvaret og Hæren har med verneplikten en unik mulighet til å rekruttere de beste fra hvert årskull. Den bidrar til at vi får soldater fra en bred bakgrunn og med et høyt kunnskapsnivå, sier Tradok-sjef Barthold Hals. Brigaderen mener en tredeling mellom vernepliktige, personer på kontrakt og stående styrker er den ideelle løsningen.
– Slik jeg ser det gir en tredeling den beste Hæren. Vi er avhengige av verneplikt for å få tilført kunnskap og personell som er i stand til å operere i et stadig mer komplisert operasjonsmiljø.

Redusert innflytelse. Ønsker politikerne å øke innslaget av profesjonelle styrker i Hæren, vil volumet bli så lite at leveransene over tid bare vil være på kompaninivå. I følge Heier vil det medføre at Hæren og Forsvaret får begrensede muligheter til å støtte Nato på landsiden. Det vil igjen få direkte konsekvenser for det allierte samholdet.
– Skal vi ved en eventuell krise forvente hjelp hjemme, forutsetter dette at vi har styrker som kan bidra sammen med allierte ute. Med leveranser på kompaninivå blir det nesten umulig. Kompanier besitter verken ingeniør-, sanitets-, eller etterretningskapasiteter, og har liten evne til å utføre sivil-militære oppgaver. Disse kapasitene finner vi stort sett på bataljonsnivå. Vi mister med andre ord den evnen vi har i dag til å gjennomføre kampoperasjoner i et større spekter. Det vil gi politikerne betydelig mindre handlingsrom i forhold til hva de kan bruke norske hærstyrker til – ikke minst i forbindelse med nasjonal krisehåndtering, advarer Heier.
Han mener at norske politikeres innflytelse hos allierte er større enn hva størrelsen på landet skulle tilsi.
– Det skyldes at tillitten til norske styrkebidrag er stor. Skulle denne forsvinne fordi Norge ønsker flere vervede på troppsnivå, vil det være et feilgrep. Med unntak av spesialstyrkene vil Hæren da stå igjen med politioppgaver, avslutter Heier.

JON FREDRIK OLSEN

Vernepliktige i Hæren 2006:
– Hærens behov var 5151.
– 12 383 ble kalt inn til verneplikt.
– 5326 var ved avdeling første tjenestedag.
Kilde: Vernepliktsverket

Ordforklaringer:
– Brigadenivå: Brigaden er det høyeste taktiske nivået som Hærens styrker organiserer seg og opererer på. På brigadenivå organiseres ofte styrkene i bataljoner. Totalt utgjør en norsk brigade cirka 4000 kvinner og menn; tallstørrelsen varier fra land til land. Norge har én brigade.
– Bataljonsnivå: Bataljonene er de primære innsatsenhetene til Hæren; de er ofte organisert inn i en brigade for å spille hverandre gode slik at effekten fra styrkene blir størst mulig. Bataljonene består normalt av mellom 500 og 600 kvinner og menn.
– Kompaninivå: Kompaniene er avdelingene som løser de ulike fagbataljonenes oppdrag. Kompaniene har ulike roller som i sum er ment å skulle gjøre bataljonen i stand til å løse pålagte oppdrag i et bestemt tidsrom. Totalt er det ca 150 soldater i ett kompani.
– Troppsnivå: Troppene opererer innenfor et kompani; troppene er spesialisert innenfor spesifikke fagfelt for at kompaniet skal ha mulighet til å operere mer selvstendig. Totalt cirka 40 soldater. 
– Hurtig reaksjonsstyrke: Styrken er ofte på bataljonsnivå og består primært av vervet personell som er organisert i ulike typer av kompanier; den høye beredskapen og bredden i kompanienes fagfelt gjør at bataljonen på kort varsel kan settes inn for å håndtere oppståtte situasjoner.
Kilde: Tradok