Høy sprengfaktor

DET SMELLER: EOD-laget måtte håndtere en bilbombe. Med detonerende lunte rundt bildøra valgte de den brutale måten å åpne bilen på.Foto: TORBJØRN LØVLAND.

NRF-BEREDSKAP: Til sommeren går store deler av den norske minedykkerstyrken på NRF-beredskap. I februar trente de, sammen med minedykkere fra ni andre nasjoner, på Olavsvern utenfor Tromsø. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Til sommeren skal norske minedykkere på Nato-beredskap. De har erfaring fra Afghanistan og andre utenlandsoperasjoner, og regnes for å være helt på høyde med britiske og amerikanske kolleger. Samarbeid er viktig for å øke standarden og øve felles Nato-prosedyrer, derfor ble en av de største minedykkerøvelsene i Europa lagt til Olavsvern utenfor Tromsø. Der kan det også øves under is. Minedykkere fra ti nasjoner deltok i den to uker lange øvelsen, sammen med annet Forsvarets EOD-personell fra Forsvaret.
– Nato ser på et konsept (C-IED) for å motvirke terrorbomber på alle trinn – fra finansiering til produksjon og utplassering. Det er viktig å gjøre noe med nettverket, for det er ikke én person som gjør alt fra A til Å.  Det kan gå to år fra finansieringen skjer til bomben er klar, og hvis vi klarer å bryte et ledd i kjeden er mye gjort. Vi har ansvar for selve bomben, sier orlogskaptein Rune Hausken, som er sjef for minedykkerkommandoen.
 

ORIENTERING: En norsk minedykker orienterer under vann ved hjelp av kompass. Foto: MDK

Dykk i Ramfjorden. I kulda gjelder det å ha godt med klær under dykkerdrakta. Selv danskene benekter at de fryser:
– Dette er dejligt! Og her er jo så flotte omgivelser, sier en dansk minedykker som kommer opp fra sitt andre isdykk på Ramfjorden.
Selv om det finnes Nato-standarder og felles prosedyrer, er det visse dykkertekniske forskjeller som skiller nasjonene. For eksempel vil nederlenderne ha trykkammer på stedet ved dykk under 15 meter. I tillegg er pusteapparatene ulike. En minedykker er både gammeldags froskemann og sprengningsekspert – og det er nok på sistnevnte fagområde utviklingen har vært mest interessant. Derfor måtte alle lære seg å dosere norsk sprengstoff ved å sprenge figurer ut av ei stålplate og vise at de kunne kutte stålrør og kjetting under vann.

dykkerSJEF: Orlogskaptein Rune Hausken.

Bilbombe. Militære sprengningseksperter har tradisjonelt vært opptatt av eksplosiver fra krigen og blindgjengere fra skytefelt, såkalte Explosive Ordnance Disposal (EOD). Med økende terrortrussel og improviserte, hjemmelagde bomber har betegnelsen IEDD kommet: Improvised Explosive Device Disposal. Det betyr at det er et sprenglegeme som man ikke vet hvordan er laget. Under øvelsen på Olavsvern fikk også deltakerne testet sin evne til å håndtere terroranslag på land. Et EOD-lag måtte håndtere en bilbombe.
– Vi kan bruke robot og knuse vinduet for å nøytralisere bomben med vanngevær, eller vi kan rive opp eller sprenge døra. Først snakker vi med bileieren, politiet og eventuelle vitner;  og vi danner oss ei risikovurdering. Det kan jo tenkes at roboten ikke kommer til, og vi må gjøre jobben manuelt – med større risiko for eget personell, forklarer løytnant Kim Aronsen ved EOD-kompaniet.

Roboten Teodor. I dag har flere militære avdelinger bomberoboter. De er utrustet med videokamera, hagle med diverse typer ammunisjon og vanngevær. Og ruteknuser. På Olavsvern demonstrerte million-roboten Teodor sine egenskaper. Den kan fjernstyres via kabel eller radiosignaler, og har imponerende kraft og presisjon.
– Utfordringen når mistenkelige pakker dukker opp vil være å få overblikk. En bombe kan være koplet til ei dør, eller bli aktivert av ei klokke eller radiosignaler. Vanngevær med seks tonns trykk er normalt i stand til å rive i stykker ledningene i en bombe uten at den går av, sier løytnant Lars Bjørsvik, også han del av EOD-kompaniet.

Fiskefangst. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan eksplosiver flyttes for å bli sprengt i tryggere omgivelser. På Olavsvern ble 20 kilo TNT flyttet til kaia og satt av like under vannflata. Resultatet ble ei voldsom vannsøyle – og 12-15 svimeslåtte torsk som fløt opp. I dag henger de til tørk på Norges nordligste marinebase.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no