HV velger større fartøy

STYRKER STRUKTUREN: Sjøheimevernet har bestillt seks nye flerbruksfartøy. Foto: VEGARD SCHWARTS.

I dag har Sjøheimevernet seks flerbruksfartøy av Gyda- og Hårek-klassen, som de har gode erfaringer med. Det er derfor bestilt seks fartøy til i samme klasse. Disse fartøyene kommer i 2009. Da kommer også to større fartøyer av Nornen-klassen – en type fartøy som også Kystvakten er i ferd med å innføre.
– Vi ønsker å tilføre Sjøheimevernet to fartøyer som kan øke Heimevernets operative relevans og samtidig bidra i styrkeproduksjonen. Dette skjer ved at Nornen-klassen både er kommando-, logistikk- og skolefartøy, sier sjef for avdelingen for rådgivning og struktur i HV-staben, oberst Karl Egil Hanevik.

Lagrer utstyr om bord. Som kommandofartøy vil disse fartøyene være et moderne kommando-, kontroll og informasjonssenter med muligheter for å overvåke kystområdene. I tillegg vil det kunne fungere som operasjonssenter for Heimevernets taktiske, mobile samvirkekommando. Som logistikkfartøy vil de sørge for økt utholdenhet i en operasjon, og de vil kunne frakte materiell. Områdelagre slik vi kjenner dem i Sjøheimevernet vil forsvinne. I fremtiden vil utstyr lagres i containere om bord i de store fartøyene. De vil også kunne transportere to flerbruksfartøy på hekken.
– Strukturen styrkes med en dobling av antall flerbruksfartøy. Ved anskaffelse av de to fartøyene vil også styrkens mobilitet bedres. I tillegg vil det bli tilført mer fast tilsatt personell, mye nytt materiell og større driftsressurser, sier Hanevik. Fartøyene vil gi Sjøheimevernet økt operativ kapasitet, men vil også brukes som skolefartøy for gjennomføring av treninger og kurs.

Styrker fredsstrukturen. En arbeidsgruppe har konkludert med at Sjøheimevernet har behov for en ytterligere omstrukturering for å kunne være relevant og gripbar i fremtiden. Det slås fast at med dagens struktur vil Sjøheimevernet om få år være uten midler til trening og øving. Den fremtidige strukturen er derimot tilpasset dagens situasjon, og krever færre mannskaper i krigsstrukturen, samtidig som fredsstrukturen vil bli styrket.
– Krigsstrukturen reduseres i antall hoder og tilpasses fremtidens struktur, samtidig som det innføres moderne fartøyer med bedre kapasitet. I tillegg vil Heimevernet gjennomføre en helhetlig evaluering og justering av fredsstrukturen innenfor dagens ramme. Denne prosessen starter i august, sier Hanevik.

STIAN STØVLAND

– Vil gjøre mer
Skipssjefen på SHV Halten skulle ønske at Sjøheimevernet ble benyttet oftere.
– Vi løser bare oppdrag under øvelser. Jeg tror ikke folk er klar over det høye nivået Sjøheimevernet har kommet opp på. Vi har fått tilgang til mye nytt utstyr de siste årene, og kompetansen er blitt veldig bra. Det er bare rammevilkårene som hindrer oss i å gjøre mer, sier fenrik Eirik Eidem.