Her må Forsvaret rydde

JOBB FOR EKSPERTER: Det er lukrativt blant entreprenører å jobbe for Forsvaret, derfor møtte representanter for et titall bedrifter opp da det skulle være befaring i mai. For en menigmann ser jobben med å fjerne blant annet enorme underjordiske bunkerser av armert betong og få terrenget tilbake i sin opprinnelige stand, uoverkommelig ut. For entreprenørfirmaene ser de på det som en kurant maskinjobb.

I mai 2008 samler det seg tunge, sivile kjøretøy utenfor hovedporten til Banak flystasjon i Finnmark. Et titall menn i arbeidsantrekk står avventende som et jaktlag før startskuddet går. Klokken tikker mot ti. Så begynner den automatiske sprinkelporten å bevege seg. En person fra innsiden kommer ut og hilser og gir tegn til at mannfolkgjengen kan ta med seg doningene innenfor.
– Velkommen, sier ingeniør Svenn Samuelsen fra Forsvarsbygg i Porsanger.
Mannen ved hans side bekrefter ønsket og tar ordet.
Orienteringen som gis oppfattes trolig like interessant som en flyvertinnes sikkerhetsbrif før avgang. Jegerne skraper nærmest utålmodig med føttene. Om litt skal de ruse de kraftige motorene i jakten på oppryddingsoppdraget inne på basen. Noen er kommet langveis fra, for det handler om store penger når Forsvaret først punger ut for å fjerne skrot og etterlatenskapen – enten det er fra andre verdenskrig, eller den kalde som fulgte. Representantene fra elleve maskinentreprenører fra Troms og Finnmark har allerede bunken med kartskisser og beskrivelser av lokalitetene i hendene. Nå er de kommet for å vurdere grunnlaget for anbud.

DETALJER: Svenn Samuelsen fra Forsvarsbygg og kjentmann Curt Dahle instruerte de fremmøtte om befaringen på Banak. Det lå et grundig forarbeid bak.

Mye betong. Curt Dahle, som kjenner Banak som sin egen ytterlomme, går likevel igjennom hovedpunktene.
– Det er altså 96 lokaliteter her inne – små og store. Hvert punkt skal også gjennom en overflaterens innenfor en radius på 200 meter. Pass på så dere ikke lurer dere selv. Det nytter ikke etterpå å oppdage at det i praksis betyr en lengde på 400.
Jegerne humrer. Så skritter Samuelsen og Dahle ut i terrenget og leder følget til et av de mest omfattende punktene. Her må 300 kubikkmeter armert betong etter tysk virksomhet fjernes og landskapet glattes ut. Men det er mer å bryne seg på.
– Dette er fase to i en plan for å rydde og gjøre området mer trygt å ferdes i. Til nå hard et ikke vært forsvarlig annet enn for de lommekjente, forklarer Svenn Samuelsen i Forsvarsbygg.
Knapt noen har våget å tenke på hvordan lekende barn kunne bli skadet. Noen hull i gjerdet er allerede funnet her og der inn til det som må fortone seg som et paradis for små cowboyer og indianere.

PÅ BEFARING: Werner Solstrand (t.v.) og Steinar Pedersen ble ikke skremt av at jobben som skal gjøres er fordelt på 96 steder i terrenger og med til dels store mengder armert betong som må graves opp og fjernes.

Ikke noe blåfjell. Kjentmannen Curt Dahle er ute av Forsvarets ruller, men er hyret inn for å få fortgang i arbeidet. Han har vært miljøvernoffiser på Porsangmoen og var blant de aller første som ble tildelt Forsvarets grønne pris. Med stø hånd peker han rundt på alt som skal omfattes av anbudet. Det var i år 2000 det for alvor ble innsett at noe måtte gjøres på Banak, men først i 2007 var det penger og anledning til å starte fase 1. Nå skal et budsjett med prosjektkostnader på åtte millioner kroner gjøre 2008 til et merkeår. Og det blir ikke godtatt noen blåfjellignende Mamsen og lillegutt-metoder.
– Neida, forsikrer konkurrentene Werner Solstrand og Steinar Pedersen.
– Dette er en maskinjobb. Egentlig enkel og grei og ren rutine, forklarer de.
Når firmaene deres er interessert i jobben, så er det fordi den er stor og omfattende og strekker seg over tid. Men den som får oppdraget, vil ikke ha mer enn tiden og veien for å kunne avslutte før året er omme.

Egen miljøavdeling. Allerede i 1991 begynte Forsvaret å kartlegge deponier, utslippssteder og skrothauger. Da stod ikke Banak på listen. Derimot var Haakonsvern, Laksevåg, Kjevik, Trandum og Skjervengan ved Mosjøen blant stedene som var kartlagt og undersøkt. Høybuktmoen, Rygge og Lista skulle også granskes.
– Oppryddingen på de aller fleste av disse stedene er nå avsluttet, forteller Gregers Kure, leder for miljøavdelingen i Futura i Forsvarsbygg, etterfølgeren til Forsvarets bygningstjeneste.
Opprydding er bare ett av feltene det handler om når man setter søkelyset på Forsvarets miljøinnsats. Det settes også i gang forebyggende tiltak, lokal kildesortering, energisparing og utslippskontroll.
– Vi er 18 personer i vår miljøavdeling. Vi bidrar med miljøfaglig rådgivning i Forsvarsbyggs forvaltning av alle Forsvarets bygg og anlegg, og vi deltar ved kartlegging og opprydding i terrenget.
– Men vi har miljøkompetanse utover dette og ønsker å være dem som kan gi de beste miljørådene i Forsvaret  ikke bare knyttet til bygninger, eiendommer og anlegg, sier han.
«Miljøvern, det er oss, det,» lyder det nesten i stemmen fra Kures orientering om virksomheten og alle oppdragsgiverne som tar kontakt.
– Vi er rådgivere under forberedelser av øvelser, og vi er tungt inne på skytebaner. Det er ofte skytefelt og støy, deriblant flystøy, som kan føre til konflikter med omgivelsene, sier han.
Og Forsvarsbygg kan skilte med egen faggruppe for støy.
– Vi skal legge til rette for at Forsvaret skal kunne bruke skytefelt. Vi gjør blant annet beregninger av støybelastninger. Ut fra dette blir det laget skytefeltinstrukser.

OMFATTENDE: De som påtar seg oppdraget på Banak, må blant annet stille med knusemaskin for betong, og kreosotholdige sviller må sendes sørover til brenning.

Godt omdømme. Forsvarets kompetansesenter for logistikk vil også ha et miljøord med i laget når ansvar og kompetanse er tema.
– Men vi oppfatter ikke at det er
noen konkurranse mellom oss, sier Gregers Kure.
Andreas Vatne på Sessvollmoen er enig. Han er blant annet kursansvarlig for offiserer som skal gis miljøvernkompetanse. Det hører med innenfor Forsvarets satsingsområde: miljøledelse.
– Vi har kurs for slike offiserer to ganger i året. To av våre kjerneoppgaver er å følge opp oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet og støtte Forsvaret med innføring av miljøledelse, forteller Vatne, som også instruerer personell som skal til Afghanistan.
– Jeg prøver å innprente at det må tenkes miljø også under operasjoner i utlandet. Ikke minst med hensyn til drivstoffhåndtering og håndtering av avfall, sier han og forklarer:
– Jeg tror Norge ligger langt fremme i det å tenke miljøvern i militær virksomhet. Vi samarbeider godt med departementet, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarets stabsskole og Fellesoperativt hovedkvarter. Eksternt har vi også kontakt innenfor Nato og med Økokrim.
Og det høres ut som om Forsvaret har godt miljøomdømme på utsiden av gjerdene. Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet er ikke i tvil:
– Utdanning av miljøpersonell, der ligger Forsvaret flere lysår foran andre, for ikke å snakke om kartlegging av truete arter på landets festningsverk. Og de er svært flinke til å ta hånd om farlig avfall. Oppryddingen som foregår, det er bra. Forebyggende tiltak er rimelig bra. Når det gjelder kildesortering, er det varierende.
Miljøaksjonisten er redd at noen av ambisjonene i Forsvaret er blitt borte.
– Omstillingen har skadet miljøsatsingen, det er bare Forsvarsbygg som har klart å holde trykket, hevder han, og gremmer seg over at Sjøforsvaret kunne finne på å skyte i senk noen av fartøyene sine.
En av de andre organisasjonene som holder samfunnet i miljø-ørene, er Naturvernforbundet. Ingen der følger de militære med falkeblikk, men nok til å slå fast at Forsvaret slett ikke er uglesett.
– Jeg vet at det er gjort mye for å kartlegge deponier og planlegge aktiviteter, sier Arnold Håpnes, som oppfatter at Forsvaret har hatt store miljøambisjoner.
– Men Forsvaret står for arealkrevende aktiviteter og forårsaker til dels tøff slitasje på vegetasjonen, sier naturvernmannen.
Rådet hans er å kartlegge biologisk mangfold og ha stor bevissthet både om tid og rom. Da vil man for eksempel langt bedre kunne ta hensyn til hekke- og yngletiden for fugler og dyr og unngå ødeleggelser av biologisk verdifulle områder. Han synes også Forsvaret må bli enda flinkere til å informere om sin miljøinnsats.

Gir ingenting. Da burde noen hver vært en mygg blant småbjørk og lyng innenfor Banak-gjerdene. I så fall hadde de fått med seg med hvilken presisjon alle oppryddingsobjektene var merket av på kart og i terreng, og fått forståelsen av hvor ryddig det skal bli når kreosotholdige jernbanesviller er fjernet fra bunkersvegger og rustne drivstofftanker er løftet unna.
Gruppesjef på Banak, major Thorbjørn Øvergård, er glad det endelig tas tak.
– Det var jo ikke mulig å slippe noen inn her. Jeg har vært mye rundt andre steder, og må si at Banak har vært ille, sier han.
Nå ser han frem til å la Luftforsvaret bruke det unike øvingsområdet.
– Det er ikke aktuelt å levere noe tilbake til kommunen, sier han, selv om teknisk sjef i Porsanger kommune, Idar Langmyr, gjerne hadde sett at det ble laget en flerbruksplan for området og at det sivile hadde fått slippe til. Men Langmyr er fornøyd med at Forsvaret tar oppryddingen på alvor.

Delte meninger. Om man lytter etter hallelujatoner fra det sivile i deler av landet der Forsvaret har sin virksomhet, finner man at de ikke er helt samstemte. For eksempel sitter det folk i Hedmark som sikkert så at Regionfelt Østlandet og Rødsmoen forble urørt natur. Men når de militære først skal slippe til i disse områdene, synes miljøvernsjefen hos fylkesmannen i Hedmark at Forsvaret er en god samarbeidspartner.
– Jeg har inntrykk av at de lytter og er opptatt av forsvarlige løsninger, sier Jørn Georg Berg.
– Det er vist vilje til å rette på det som er påpekt, sier han.
På spørsmål om han oppfatter Forsvaret som en foregangsetat innenfor miljøvern, synes han – fra sitt ståsted – å ha sett en positiv utvikling siden 90-tallet.
– Men enhver har mulighet til å gjøre mer og det vil alltid være en balansegang mellom ulike interesser. Det er det vi har forsøkt å ta hensyn til i konsesjonene som er gitt, sier han.

NATURPERLE: Møringen er blitt et idyllisk område ved Karljohansvern hvor folk kan rusle rundt i naturvakre omgivelser. Sporene etter industriavfall er skikkelig dekket til.

Fortiden er skjult. Det er blitt juni. Karljohansvern i Horten står i sommerdrakt. Storebrødrene til bjerkene på Banak står i heldekkende grønt, som kamuflerte voktere av et idyllisk rusleområde. Det er ingen hemmelighet at overflatepynten skjuler uhumskheter. Men Møringen er i dag et godkjent avsluttet deponi, forklarer Harald Bjørnstad, som er vår kyndige ledsager fra Forsvarsbygg. Han smiler litt av oppslaget i Forsvarets forum fra 1995: blyholdig slam dumpet i Horten. I innledningen går det frem at fyllplassen på Forsvarets område Møringen i flere tiår hadde vært offer for marineverftets- og Horten-industriens miljøsynder. Derfor ba Statens forurensningstilsyn (SFT) den gang om en grundig risikoanalyse.
– Og se hva som er skjedd, en bedre løsning for området kunne vi nesten ikke finne, forklarer Bjørnstad.
Det ble utarbeidet en omfattende risikoanalyse før tildekkingen skjedde. Da var ulike alternativer for å rydde grundig vurdert.
– Løsningen var å beholde stedet som et deponi, der alt problemavfallet og skrotet ble dekket til på en forsvarlig måte. Vurderingene som er gjort, har et tusenårsperspektiv over seg. SFT har godkjent løsningen, sier han.
Dersom alt skulle vært fjernet, måtte det 6000 lastebillass til og oppryddingen ville kostet mer enn 100 millioner kroner.
– Vi klarte å få til denne løsningen innenfor fire millioner, forteller Bjørnstad.
At stedet i tillegg har fått naturens egen godkjenning, får vi bekreftet av svanemerkingen i vannkanten. De elegante fuglene dupper uforstyrret bare meter unna.

Vil være i forkant. – Jeg tror at vi kan si oss rimelig fornøyd med Forsvarets miljøinnsats. Det er ingen ting å skamme seg over, sier kommandørkaptein Jon Ole Siggerud i Forsvarsdepartementet, som nærmest må betegnes som Forsvarets miljøvernsjef. Det er han som er en koordinator og nøkkelperson overfor sivile og militære instanser innenfor hele organisasjonen.
– Blant de uniformerte er det i dag ingen egen øvre miljøsjef , men jeg har kontaktpersoner i systemet, forteller Siggerud.
– Det som ble satt i gang på begynnelsen av 1990-tallet, var en omfattende kartlegging, som vi i stor grad har fulgt opp og senere tatt konsekvensen av. Vi samarbeider med SFT, som samtidig er den etaten som gir oss pålegg. I dag gis det prioritet blant annet til PCB-opprydding i Marvika og Ramsund, på Hjerkinn skytefelt foretas det eksplosivrydding og tilbakeføring til opprinnelig natur, og vi kartlegger biologisk mangfold. Samtidig må vi se til at vi kommer i forkant med miljøutfordringene for fremtiden, sier Siggerud, som er med i utvalget som hvert år deler ut miljøvernprisen i Forsvaret.
– Jeg tror ikke at alle er klar over miljøinnsatsen som gjøres. Vi er vel ikke flinke nok til å fortelle om det til andre. Men nå kommer vi årlig med en miljøredegjørelse, og den blir åpen for alle, forklarer han.
En av hovedkonklusjonene gjelder anskaffelser. Det er viktig å se at det som kjøpes inn av materiell, har tilfredsstillende miljøeffekter. Det handler om energiforbruk, håndtering av kjemikalier og tiltak mot støy.

Ambisjoner og miljø. Men er Forsvaret blitt en foregangsetat? Mye kan tyde på at ambisjonene var store for snart 20 år siden. For 1992 ble det satt av 750 millioner kroner til miljø på budsjettet. Justert for endringer i konsumprisindeksen, utgjør det 1031 millioner 2008-kroner. På årets budsjett er 861,5 millioner kroner øremerket miljøtiltak.
Jon Siggerud mener selv at han er i en foregangsetat. Forklaringen på den reelle nedgangen i miljøpenger er at mange av målene fra tidligere allerede er nådd.
– Når kostnadene blir mindre, er det tegn på at ting går bedre. For eksempel trenger ikke utskifting av vann- og avløpsledninger være del av miljøregnskapet lenger, sier han.
Erling Wang, som tidligere hadde et miljøansvar i Forsvarsdepartementet, husker godt den iveren som rådet da. Miljøvernprioritering startet allerede i 1987, etter at Gro Harlem Brundtland hadde sittet i Verdenskommisjonen. Alle departementene ble oppfordret til å bidra til bærekraftig utvikling. Og det ble laget en handlingsplan, forteller Wang, som i dag leder Natos budsjettkomiteer i Brussel.
– Mitt inntrykk i dag er at det tas mer miljøhensyn, men det rådet en unik dugnadsånd på begynnelsen av 90-tallet, sier han.
Torgeir Mørch var ingeniør i Forsvarets bygningstjeneste på den tiden og husker godt den store aktiviteten for å gjennomføre miljøhandlingsplanen.
– Men ambisjonene var kanskje høyere enn det budsjettene tillot og omstillingen har vel også gjort sitt til å bremse noe av arbeidet, sier han, som selv forlot Forsvaret for fire år siden.
– Jeg synes likevel det må betegnes som en foregangsetat, og innenfor det sivile fagmiljøet har Forsvaret et godt renommé, sier han.
Følger med. Når påstanden om at Forsvaret er en foregangsetat innen miljøvern ser ut til å holde vann, skyldes det blant annet etableringen av Forsvarets miljødatabase. Her har man et verktøy som gjør at man kan følge med på ressursforbruk og beregne utslippsmengder og miljøpåvirkninger.
– Vi følger med på alle typer miljøpåvirkninger fra Forsvarets virksomhet . Vi har også blant annet god kontroll med forbruk av brensel til fyring, administrative kjøretøy, fly og fartøyer der systemet beregner utslipp til luft. Et annet eksempel er ammunisjonsforbruk, der vi kan beregne mengden forurensing som ender opp på ulike skytebaner og målområder, forteller Kjetil Sager Longva i Forsvarets forskningsinstitutt, som har ansvaret for databasen.
– Fly og fartøyer står for ca 90 prosent av drivstofforbruket. Derfor vil det monne når kystvaktens skip får oppgraderte motorer og de nye transportflyene blir mer miljøvenn-lige, forteller han.
Longva har stor tro på innføringen av miljøledelse i Forsvaret. Men ser at det ennå er et stykke vei å gå før man kan være tilfredse.
– Verktøyet er unikt, og det er mange enkeltpersoner som gjør en meget god jobb, sier han, og trekker frem innsatsen på Rena, Haakonsvern og i Indre Troms. Likevel har vi en stor utfordring når det gjelder å øke bevisstheten og engasjementet til sjefene om ansvaret de har når det gjelder miljøvern.

Én vinner. I det St. Hans-bålene er i ferd med å bli tent, og naturen må finne seg i de tradisjonelle røykutslippene, kan Svenn Samuelsen på Banak legge siste hånd på verket med å sortere anbudene for Banak-oppryddingen. Åtte entreprenører fant jobben interessant, men bare ett tilbud var i nærheten av de fem og en halv millionene som prosjektet hadde kalkulert med.
– Noen har trolig priset seg ut, forklarer Samuelsen, men hvem som kan prise seg lykkelig over oppdraget, kunne han på det tidspunktet ikke røpe.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Fakta
– Forsvarsbygg sitter med god oversikt over steder der det er eller har vært avfallsfylling eller forurenset grunn.
– Per 1. januar 2008 er det i alt 416 lokaliteter.
– 180 er ikke påbegynt, 18 undersøkes, 24 tiltak pågår, 21 steder pågår overvåking, 173 er avsluttet, eller anbefalt avsluttet. Det er Troms fylke som topper listen med 77 lokaliteter.

Forsvarsdepartementets miljøvernpris
– Deles ut hvert år til enkeltperson eller avdeling.
– Tidligere seks vinnere: 6. divisjon, major Curt Dahle, Haakonsvern, major Arild Bryn, Garden og biomangfoldprosjektet til Forsvarsbygg.
– Frist for nominering i år er 31. august.

Dette sier miljøoffiserene
Rena. Her har de fått mye skryt for sin miljøinnsats. I tillegg til leiren står Regionfelt Østlandet og Rødsmoen skytefelt på innsatslisten.
– Østerdal garnison, som Rena er en del av, innførte miljøledelse i 2007, forteller Silje Horn i miljøseksjonen på stedet.
– Vår oppgave er å støtte avdelingen i dette arbeidet. Det handler om å håndtere drivstoff, sortere avfall og være bevisst energiforbruket, sier hun og forklarer at det viktigste arbeidet skjer ute i skyte- og øvingsfeltene. Der må det tas hensyn til vernesoner og drivstoffylling, og grensene for støy. Dessuten må de holde orden på miljørapportering som hvert år skal munne ut i en miljøredegjørelse.
– Der jeg tror vi er svakest, er innenfor kildesortering. Det synes å være blandede holdninger, og det høye tempoet i militære aktiviteter går på bekostning av sortering, mener hun.

Ørland. På hovedflystasjonen i Trøndelag vil de heller ikke si at de er gode i kildesortering.
– Vi er i gang med å tilrettelegge for det, men det er ikke så lett å få folk til å være med, sier miljøvernansvarlig Bernt Wulvik i 138 luftving, som håper at de får til et planlagt miljøtorg.
Han synes at ledelsen ved stasjonen har stor forståelse for miljøvernarbeidet. Flystasjonen har for eksempel et fuglereservat å ta hensyn til.

Ramsund. – Hos oss har vi drevet kildesortering i flere år og har opprettet en miljøstasjon, men vi mangler en miljøvernoffiser på stedet, sier plasskommandant major Tord Hofsøy ved base Ramsund med 13-14 ulike avdelinger.
– Vår nærmeste mann sitter i Indre Troms, på Heggelia. Derfor er det ikke så lett å følge opp virksomheten ved skytefeltet og aktiviteten ute i fjorden.
– Vi har fokus på miljø og er opptatt av energitiltak for å spare strøm og olje. Jeg tør si at vi er flinke og har et godt system. Samtidig foregår det et prosjekt her for å fjerne PCB fra bunnen, men det styres av Forsvarsbygg.

Heggelia. I Bardufoss sitter det miljøvernansvarlige for den nordligste landsdelen.
– Vi er vel en av avdelingene som har lengst miljøvernerfaring – helt fra begynnelsen av 90-tallet, sier major Øystein Løvli, som er delprosessleder innenfor miljøvern. Han ser på det å klare å få en avdeling til å ta et miljøansvar selv, som den største utfordringen. Han savner mer systematikk.
– Avdelingene er litt for avhengig av miljøvernoffiserene, selv om det er mange som gjør en god innsats, sier han. Han forteller at de startet med kildesortering for fem-seks år siden.
– Vi har forsøkt å innføre miljøledelse, men det krever mye fokus. Med omorganiseringer og nedskjæringer er det vanskelig å få til gode resultater. Det er best om vi får ro og kan jobbe langsiktig.