Hompetitten

Tradokbirken_001.jpg

– Velkommen til den sjette utgaven av Tradok-birken.
Det er tidlig på morgenen. På Skram­stadsætra står en gjeng offiserer som til daglig går rundt med stjerner på skulderklaffene. Men i dag er det en ny ­type uniformering som gjelder. Det er sykkeltrøyer i skarpe farger og trange tights. Skrivebord og PC har blitt erstattet med to hjul, aluminiumsramme og knastedekk. Foran dem venter ni mil med grus og melkesyre før de kan trille ned bakkene mot Lillehammer.

Tradisjon. Deltakere legger avgårde så småstein spruter fra dekkene. For mange har Tradok-birken blitt en ­årlig tradisjon. Noen tar det som trening til Birkebeinerrittet og sykler det remmer og tøy kan holde. Andre gjennomfører i et mer bedagelig ­tempo. Oberstløytnant og primus motor Bernt Børresen tilhører den ­siste gruppen.
I 2004 tråkket en liten gruppe ­militære sykkelpionerer over fjellet. Siden den gang har Tradok-birken blitt et fast innslag for ansatte ved Hærens våpenskole.
– Det er greit å ha et mål for trening, forteller Børresen. Selv er han en av dem som aldri vil sette sine sykkelbein på startstreken i Birkebeinerrittet.
– Tusenvis av testosteronfylte mannfolk som brøyter seg fram i kampen for et merke de kan feste på korktavlen hjemme. Ikke for meg, oppsummerer obertløytnanten.
I øyeblikket gomler han på en Vest­landslefse ved Kvarstaddammen. Vi er kommet om lag halvveis i traseen mellom Rena og Lillehammer. Sola varmer og bak oss flyter Åstaelva dovent forbi.
– På rittet får man ikke servert lefse på sølvfat, konstaterer en deltaker og forsyner seg.
– Og heller ikke trøstende ord i de verste motbakkene, sier en annen og strekker på bein stinne av melkesyre.

Økende interesse. Og motbakker er det nok av. Likevel stiller tusenvis til start i Birkebeinerrittet hvert eneste år. Mange av dem fra Forsvaret.
– Østerdal garnison samarbeider med arrangørene og har derfor fått 60 startnummer  til rittet, forteller daglig leder Ragnhild Bolstad i Rena idrettspark. Hun kunne lett delt ut det dobbelte.
Vernepliktige hjelper til inntil syklistene kommer til Rena leir. Her parkerer deltakerne bilene sine, og rundt 500 overnatter i idrettshallen.
– De ligger som sild i tønne, sier Bolstad. Hun var selv med på deler av traseen under årets utgave av Tradok-birken.

Mil etter mil. For deltakerne i Tradok-birken går ­ikke praten like lett etter noen timer på sykkelsetet. Skurringen av gummidekk mot grov grusvei og tung pust fungerer som lydspor for mye av turen over fjellet. Innimellom passerer man idylliske ­setertun og kjører sikksakk mellom drøvtyggende kyr og bedagelige saueflokker. Men i bakkene opp mot Sjusjøen brenner det i stive lår.
– Når dere tror det er siste kneika, så er det garantert seks igjen før toppen, advarer Børresen.
Mens krampa ligger latent i muskulaturen, settes viljestyrken på prøve. Flere må trille sykkelen opp de verste bakkene. Det gjør tidvis vondt å sykle flere timer i kupert terreng. Men belønningen er en flere kilometer lang utforbakke ned mot byen. Sval vind i håret og asfaltert vei er tegn på at turen nærmer seg slutten.

Galskap. På Lillehammer er de første kommet i mål. Iskald pils konsumeres når baktroppen kommer trillende. Snart går praten livlig om milene som er tilbakelagt.
– Du var jo helt sprø ned de siste bakkene, sier én.
– Før ville en underordnet aldri turt å tiltale en oberst på den måten. Det hadde vanket refs, kommer svaret kontant.
Etter flere timer på en diett bestående av påsmurt lefse og sportsdrikk er stemningen høy når bussen setter kursen mot nærmeste pizzarestaurant. Men langt oppe i lia over Lillehammer sykles det i ensom majestet. Aanon Clausen fra Forsvarets vinterskole har valgt en litt alternativ løsning. Etter en kort stopp på Lillehammer vender han snuten ­tilbake mot Rena.
– Jeg skal kanskje unne meg en øl når jeg er ­hjemme igjen.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

PS!

– Lørdag 28. august tråkker tusenvis av syklister over fjellet fra Rena til Lillehammer i Birkebeinerrittet

 

Tradokbirken

– Navnet «Tradok-birken» har blitt så innarbeidet at arrangørene valgte å beholde det til tross for at Tradok har skiftet navn til Hærens våpenskole.