Hvor blir kvinnene av?

HISTORISK ØYEBLIKK: Som første kvinnelige kontreadmiral gratuleres Louise Dedichen Bastviken av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen.

Det ble skrevet historie 1. februar da Louise Dedichen Bastviken (43) i statsråd ble utnevnt til Forsvarets første kvinnelige kontreadmiral. Men selv om forsvarsledelsen nå kan skilte med en kvinnelig admiral, er det likevel langt igjen før begge kjønn er godt representert blant offiserer med høy grad. Statistikk viser at det per i dag bare er to kvinner på brigader- og flaggkommandørnivå – nivået under general/ admiral. De kommer fra henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret. Luftforsvaret har ingen. Og bare to kvinner tilhører Forsvarets øverste militære ledelse. Der er ikke flaggkommandør Elisabeth Natvig, som jobber i Forsvarsdepartementet, regnet med. Dedichen Bastviken medgir at det er historisk viktig at Forsvaret har fått en kvinne helt i toppsjiktet. Men personlig ønsker hun ikke for mye oppmerksomhet på at hun er kvinnelig toppleder.
– Jeg vil vise i praksis at kvinner kan nå opp i det militære systemet. Selv har jeg vært første kvinne i en rekke sammenhenger; jeg var først på missiltorpedobåt, først på fregatt og først i talsmannstjenesten, sier hun.

NOK ER NOK: Fenrik Ingrid Kristina Lindseth velger bort Forsvaret etter å ha fullført ett år på Krigsskolen.

Fikk nok. Samme dag som Bastviken ble historisk, forteller Ingrid Kristina Lindseth (26) til F at hun er i ferd med å avslutte sin militære karriere. Etter å ha gjennomført både befalsskole og første året av Hærens krigsskole vil hun ikke mer. F møter fenriken på Linderud der hun for tiden tjenestegjør som stabsoffiser. Til sommeren setter hun punktum for tiden i uniform til fordel for sivile studier.
– Jeg føler at Hæren har en machokultur som jeg ikke passer inn i. Særlig på Krigsskolen, som eneste jente i mitt kull, fikk jeg merke at flere av mine medkadetter ikke hadde de rette holdningene til kvinner i Forsvaret. Blant annet fikk jeg ved en anledning høre at jeg som jente burde prestere dobbelt så bra som guttene for å bevise at jeg var god nok, sier hun.

Fysisk slitsomt. Lindseth forteller at hun opplevde det som fysisk veldig slitsomt å gjennomføre øvelsene på Krigsskolen – til tross for at hun tidligere hadde bestått alle militære opptaksprøver. Hun er opptatt av at jenter som rekrutteres til Forsvaret skal ha et realistisk bilde av hva de går til.
Hun understreker at de fleste mannlige sjefer, medsoldater og -befal har behandlet henne som likeverdig. På befalsskolen følte hun ikke at holdningene til kvinner var noe problem i det hele tatt. I hennes kull var én av fire kvinner. Likevel mener hun at det militære systemet, som offisielt ønsker kvinner velkommen til å tjenestegjøre på lik linje med menn, ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for begge kjønn.
– Personlig utrustning er et viktig eksempel. Uniform, sko og sekk er helt tydelig utformet med tanke på en maskulin kropp. Det skjer ikke automatisk at vi kvinner får utlevert utstyr som passer oss, jeg vet om flere som har vært nødt til å vente på å få sko i riktig størrelse. Når man vet hvor viktig det er å ha riktig utstyr for å kunne utføre tjenesten – særlig i Hæren hvor man til tider er mye ute i felt – så sier det seg selv at kvinner kan føle seg lite velkomne.

Beklager. Oberst Odin Johannessen, sjef for Hærens krigsskole, beklager på det sterkeste dersom kvinnelige elever har opplevd uønskede holdninger.
– Machokultur vil man nok finne overalt i samfunnet, også i Forsvaret. Men kvinnefiendtlige holdninger kan vi ikke akseptere, sier han.
– Når det gjelder fysiske krav, så tror jeg de kvinnene vi har i dag er tøffe nok til å oppfylle disse. Mitt inntrykk er at kvinnene selv ikke ønsker at vi skal senke kravene for deres del, men at de skal behandles på lik linje med menn.

Misfornøyd statsråd. I en tid der kvinner er forholdsvis godt representert i ledelsen i offentlige etater og i politikken, skiller Forsvaret seg negativt ut med sin lave kvinneandel. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke fornøyd med situasjonen.
– Det mangler ikke på politiske vedtak, men vi har ikke i tilstrekkelig grad lyktes med tiltakene så langt. Vi må jobbe systematisk både når det gjelder nyrekruttering av kvinner til Forsvaret og for å beholde kvinnene vi har. For at de skal trives, er det viktig at hver og en blir sett og ivaretatt, sier hun.
Strøm-Erichsen tror det er flere årsaker til at kvinner faller fra.
– Forsvaret er en krevende arbeidsplass, ikke minst fordi vi i større grad deltar i internasjonale operasjoner. Vi må tilrettelegge for at kvinner skal ønske å bli værende, ikke minst økonomisk. Kvinnene i Forsvaret er dyktige i jobben sin og dermed attraktive på det sivile arbeidsmarkedet, som i dagens Norge er svært godt. Derfor konkurrerer Forsvaret med mange andre arbeidsgivere i rekrutteringen.

– Trist debatt. Forsvarsministeren er ikke alene om å mene at kvinnenes fremrykking i Forsvaret ikke går raskt nok.
– Det er trist at spørsmålet om Forsvaret trenger kvinners kompetanse er et aktuelt tema å diskutere i 2008, hele 24 år etter at kvinner offisielt ble likestilt med menn, sier Nina Sundqvist (43).
Hun er i dag kommunikasjonsdirektør i Nortura, men var tidligere offiser i Luftforsvaret. På vei til topps fikk hun innvilget sluttpakke i 2001 og hoppet dermed av en militær karriere med majors grad.
– At jeg valgte å slutte skyldes ikke én konkret årsak, heller summen av flere. Men for meg ble konformiteten i Forsvaret tydeligere jo eldre jeg ble og jo mer av helheten jeg forsto. Forventningen fra Forsvaret om å bli en medgjørlig, konform «A4-offiser» gikk utover min integritet og motivasjon. Dagens forsvar inviterer slett ikke til mangfold eller belønner offiserer som har egenskaper, interesser eller kvalifikasjoner som ikke er nøyaktig beskrevet i et eller annet tjenestereglement.

TOK SLUTTPAKKE: Nina Sundqvist følte ikke at Forsvaret kunne tilby henne like gode muligheter som det private næringsliv.

Jobb å gjøre. Sundqvist ønsker den nye ordningen med frivillig sesjon for jenter velkommen og mener det er et skritt i riktig retning for å bedre kjønnsfordelingen i Forsvaret. Men hun er opptatt av at de samme jentene må fristes med goder som er så gunstige at de velger å bli i organisasjonen.
– Det er ikke nok med fine, politiske målsettinger dersom det ikke blir satt vilje og krav bak. I dag mangler det vilje for at kvinners kompetanse skal bli verdsatt som en naturlig del av det nye Forsvaret. For å lykkes med dette trengs det modige menn, og avdelingssjefer som viser vilje til å omgjøre politikk til konkrete resultater, sier hun.
– For å passe inn i dagens offisersrolle, så må en være singel uten kjønnsdrift, ha et reptil til kjæledyr, pakke alle sine eiendeler i en koffert og være parat til å dra utenlands på tre timers varsel. Det er jo ikke akkurat personellvennlig – verken for kvinner eller menn.

KVINNELIG SERSJANT: Maren Bonsaksen er en av 46 kvinner på 130. luftving. Bildet er fra rekrutteringskurs på Kjevik. Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN.

Sjef i mammapermisjon. På Mågerø utenfor Tønsberg hevder flere av de kvinnelige ansatte at arbeidsplassen deres er nettopp slik: en arena hvor de kan utvikle seg og trives, samtidig som de gjør en viktig innsats for Forsvaret – i samspill med mannlige kolleger. Luftforsvarets stasjon på vestfoldkysten er den avdelingen i hele Forsvaret med flest kvinnelig befal. Av totalt 202 ansatte er 46 kvinner. Sersjant Maren Bonsaksen (24) har jobbet her i halvannet år.
– Det er stor forståelse for den enkeltes behov, uansett kjønn. Med hovedansvaret for en datter på fire år har jeg behov for at arbeidsgiveren min gir meg fleksibilitet i hverdagen. Samtidig blir jeg da mer motivert for å strekke meg langt for å yte maksimalt i tjenesten, sier Bonsaksen.

JA TAKK, BEGGE DELER: Oberstløytnant Tonje Skinnarland nyter morsrollen hjemme, men er snart klar for nye sjefsoppgaver.

Stasjonen på Mågerø er spesiell på flere måter. Det var også den første stasjonen i Luftforsvaret med kvinnelig sjef. Oberstløytnant Tonje Skinnarland (40) tiltrådte sjefsstillingen i august 2007 – bare noen uker før hun skulle ut i fødselspermisjon. Når datteren nærmer seg året og Skinnarland skal tilbake i jobb, vet hun at hun er hjertelig velkommen tilbake i sjefsstolen.
– Jeg har utelukkende fått positive tilbakemeldinger på at jeg så å si gikk rett ut i fødselspermisjon, forteller hun fra sofakroken hjemme i Moss.
– Det har vært viktig å vite at min arbeidsgiver Luftforsvaret har en langsiktig plan for meg. Jeg har alltid likt å ta utfordringer, og det har jeg tenkt å fortsette med selv om jeg har fått barn.
Med lang fartstid bak seg i uniform har hun rukket å få bred erfaring fra ulike typer tjenester. Tradisjonelt har det vist seg at de som når helt til topps i Forsvarets ledelse, har variert bakgrunn. Det innebærer også internasjonal tjeneste. Mågerøs kvinnelige sjef ser ikke på det som noe hinder.
– Jeg har tidligere vært både i Kosovo og Litauen. Og jeg ser heller ikke bort fra at jeg kommer til å dra ut igjen, sier hun.
Oberstløytnanten har klare meninger om hva som skal til for å flere kvinner til topps. Blant annet etterlyser hun ledere som ikke tenker for ensidig når de skal rekruttere nye ledere. Dette tror hun vil komme kvinner til gode.
– Vi vil få en sunn utvikling av forsvarsgrenene hvis vi rekrutterer fra alle fagfelt.

MER ENN ORD: Nettverksleder Patricia Flakstad etterlyser en bevisstgjøring hos mannlige sjefer.

Savner handling. Kommandørkaptein Patricia Flakstad (45), fungerende leder for Nettverk for kvinnelig befal, registrerer at skoen trykker på flere måter hos nettverkets medlemmer.
– Tilbakemeldingene tyder på at mange kvinner savner handling fra mannlige ledere, at de gode intensjonene vi hører om i «festtaler» må settes ut i praksis, sier hun.
Flakstad legger til at hun tror de fleste menn i Forsvaret ønsker mangfold i organisasjonen, i form av flere kvinner, men at de ikke nødvendigvis har reflektert nok over hva det innebærer i praksis.
– Forsvaret er på mange måter en mannskultur. Tror du kvinner må være ledere på menns premisser?
– Noen kvinner føler gjerne at de må tilpasse seg menns premisser, ja. Forsvaret har et stykke å gå, sier kommandørkapteinen.
Hun forteller at på Sjøkrigsskolen var hun eneste jente i sitt kull – og eneste tekniker.
– Da følte jeg meg veldig annerledes og syntes det var vanskelig. Men jeg bestemte meg for at dette skulle jeg gjennomføre. Med alderen blir man gjerne tryggere og tør være seg selv i større grad – man tør også å være feminin.
Flakstad er opptatt av at kvinner i Forsvaret ikke bare skal oppfylle visse krav for å komme gjennom nåløyet, men også må stille krav til systemet rundt seg.
– For offiserer er tjenesteuttalelsen nøkkelen til suksess. Her blir det gjort forskjell på kvinner og menn: Mens mennene gjerne omtales som «handlekraftige», blir kvinnene «hyggelige og greie å jobbe med». Det sier seg selv at det å være «hyggelig» ikke er nok for å bli synliggjort og tatt med i betraktningen når man søker utfordrende stillinger. Derfor er min oppfordring til kvinner: Still krav til sjefen din med hensyn til ordbruken i tjenesteuttalelser.

Uklare svar. Alle F har snakket med i forbindelse med denne artikkelen, både kvinner og menn, sier det er viktig å få flere kvinner i Forsvaret, ikke minst på toppledernivå. Men på spørsmål om hvorfor det er viktig og hvordan dette skal skje, får vi ulike og til dels uklare svar. Forsvarsministeren ble i 2007 tildelt Forsvarets likestillingspris. Hun satte i gang arbeidet som resulterte i stortingsmeldingen om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. Den gir ambisiøse føringer for så vel rekruttering til førstegangstjeneste, som stimulering til langsiktige, militære karrierer for kvinner. Tiltak som forskning på kultur og holdninger i Forsvaret skal avdekke en eventuell uønsket kultur og hvilke holdninger som er rådende. I stortingsmeldingen står det at en jevnere fordeling av kjønnene er viktig fordi:
– Rettighets- og legitimitetsaspektet tilsier at kvinner og menn bør ha like rettigheter og plikter i det norske samfunnet.
– Nytteaspektet tilsier at Forsvaret i større grad bør rekruttere fra hele befolkningen for å sikre personell med riktige verdier og erfaringer.
– Mangfold vil bidra til at Forsvaret utvikler verdier, holdninger og atferd som gjør at organisasjonen i større grad kan tilpasses endringer i oppgaver og funksjoner.

Hva er likestilling? Kjønnsforsker Marianne Eidem Fostervold, som har undersøkt hvordan ansatte i mannsdominerte Statens vegvesen ser på kjønn, likestilling og teknologi, sier at det finnes ulike definisjoner av hva likestilling faktisk er.
– Tre definisjoner går igjen. Den første er den statistisk tallbaserte som sier at så lenge det er kjønnsforskjeller i statistikken, er det ikke likestilling. En annen knyttes til kjønnsfordeling i nyansettelser; dersom halvparten er kvinner, har man likestilling. Den tredje sier at hvis en kvinne kan få en bestemt jobb til tross for at hun er kvinne, så er dette bevis på at det er mulig hvis kvinnene bare vil. Forklaringen på hvorfor det er så få kvinner på en mannsdominert arbeidsplass, blir da at kvinnene ikke ønsker det selv, sier Fostervold.

FØR: Ingrid Kristina Lindseth viser den nye hær-uniformen, som øyensynlig ikke ble laget med tanke på kvinnekroppen.

ETTER: – Man skal kunne bære uniformen med stolthet, sier Lindseth, som selv kontaktet skredder.

Si fra. På Linderud forteller 26 år gamle Ingrid Kristina Lindseth at hun på eget initiativ fikk sydd en uniform som passet til hennes kvinnelige, slanke kropp. Hennes viktigste oppfordring til andre kvinner er å ta affære hvis de er misfornøyd med noe.
– Hvis ingen sier ifra, så blir det heller ingen endringer.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Hva sier generalinspektørene?
F stilte fire generalinspektører fire spørsmål om kvinner og Forsvaret.
1. Hvorfor er det viktig å få flere kvinner i toppledelsen i Forsvaret?
2. Bare tre kvinner har graden brigader eller flaggkommandør. Hvorfor er det så få kvinner på toppnivå i Forsvaret?
3. Hva tror du skal til for å få flere kvinner til å bli værende i Forsvaret?
4. Er det en kultur som gjør det vanskelig for kvinner å komme seg opp og frem på karrierestigen?

Generalmajor Robert Mood, Generalinspektør for Hæren:
1. Det er viktig fordi kvinner og menn er forskjellige, vi tilnærmer oss sakene med noe annerledes vinkling. Det betyr at flere kvinner i toppledelsen vil gjøre Forsvaret bedre. Det er verdt å ta med at om man rekrutterer fra begge kjønn, vil «de beste bli bedre» fordi man har dobbelt så mange å rekruttere fra. Det sender også viktige signaler til de unge.
2. Det er så få fordi Forsvaret er preget av en mannskultur, fordi antallet kvinner som søker Forsvaret er altfor lite og fordi mange kvinner slutter etter at de stifter familie og kommer ikke tilbake.
3. Kjønnsnøytral verneplikt, slik at vi når like mange jenter – like lett – som gutta, målrettede lederutviklingsprogrammer, like minstekrav og flere kvinnelige toppledere.
4. Dette er først og fremst en volumutfordring, ikke en kulturutfordring. Når det er sagt er det et tankekors at de fleste av de tester og prøver som gjennomføres på sesjon og ved opptak til skoler er utviklet av menn – for menn – på 1950-tallet. Det er i seg selv en meget god grunn til å gå gjennom alle typer tester og krav for å finne ut om de måler det vi trenger å måle kjønnsnøytralt.

Kontreadmiral Jan Erik Finseth, Generalinspektør for Sjøforsvaret:
1. Fordi antallet kvinner i toppledelsen skal være representativt i forholdet til mangfoldet og andelen kvinner i Forsvaret ellers. Kvinnene i Forsvaret – som i samfunnet forøvrig – har ofte andre verdier enn menn, og disse verdiene vil vi at Forsvaret skal dra nytte av.
2. Husk at de første kvinnene i Sjøforsvaret startet på Sjøkrigsskolen i 1985. Louise Bastviken kommer fra det andre kullet med kvinner ved Sjøkrigsskolen. For øvrig vil jeg minne om at to av de totalt tre kvinnelige flaggoffiserene i Forsvaret i dag kommer fra Sjøforsvaret.
3. Kvinnene må – som alle andre – få anerkjennelse for den jobben de gjør. Mange av kvinnene i Forsvaret har familie. Mange er dessuten gift med offiserer, og kvinnene i Forsvaret – som ellers i samfunnet – tar ofte et større ansvar hjemme. Derfor må vi i større grad tilrettelegge tjenesten og karriereplanene slik at de som ønsker det kan dekke viktige roller både på jobben og i familien. Dette gjelder for øvrig også menn.
4. Nei, i alle fall ikke i Sjøforsvaret. Jeg minner igjen om at to av tre flaggoffiserer kommer fra Sjøforsvaret.

Generalmajor Stein E. Nodeland, Generalinspektør for Luftforsvaret:
1. Min erfaring er at kvinner generelt har andre egenskaper enn menn, ikke minst på den mellommenneskelige siden. Det gjør at kvinnelige ledere kan få fram alternative synspunkter. Samtidig vil flere kvinner være et viktig signal om at vi tar dem på alvor og ikke fordi det er hyggelig eller bidrar til et bedre miljø.
2. Dette er det ikke et enkelt svar på, men når kvinneandelen er på syv prosent, så er utgangspunktet dårlig. Vi har også erfaringsmessig hatt en overvekt av kvinner innen forvaltning, noe som gjør kvinnene forhindret fra mange stillinger på toppnivå. Så er det nok en rekke forhold rundt kvinnenes egne valg som har gjort at mange har valgt ikke å forfølge en karriere.
3. Jeg har hevdet at den største barrieren ligger hos oss menn. Forsvaret er formet av menn og styres av menn. Vi må gå i oss selv og våre egne holdninger. Ønsker vi flere kvinner i Forsvaret – som jeg tror flertallet gjør – så må vi ta kvinnene og deres behov på alvor. Vi kan ikke bare ha en passiv aksepterende holdning, men må være aktive pådrivere.
4. Forsvaret er dominert av menn. Kulturen er derfor også formet av menn. Det betyr ikke nødvendigvis at vi har noe i mot kvinner, men at vi har en tendens til å ha et passivt forhold til dem. Jeg tror mange tenker at «så lenge de er inne på våre premisser, så er alt greit». Jeg mener at vi må være mer aktive i å legge forholdene til rette.

Generalmajor Bernt I. F. Brovold, Generalinspektør for Heimevernet:
1. Det er viktig å få inn flere kvinner på alle nivåer i Forsvaret. Kvinnene representerer andre egenskaper, verdier og måter å løse oppdrag på, og Forsvaret er meget godt tjent med et mangfold av muligheter til å møte et mangfold av oppgaver og oppdrag på.
2. Det er snart 30 år siden de første kvinnene slapp inn i Forsvaret, og det tar lang tid å arbeide seg oppover til et så høyt nivå. Dessverre mister vi mange av kvinnene underveis, og det er derfor en liten andel yrkesaktive kvinner igjen i Forsvaret som er i målgruppen for slike stillinger. I tillegg er systemet vårt laget for menn av menn, og det tar tid å modnes så mye at man verdsetter andre kvaliteter enn det som ligger seg selv nærmest.
3. Vi må bli flinkere til å verdsette de feminine verdiene kvinnene har med seg, slik at vi skaper en kultur der alle får være seg selv og ikke føler at de må være kopier av menn for å bli akseptert. Videre må vi motivere kvinnene til å søke utfordringer, vi må ta familiepolitikk på alvor og legge forholdene til rette for at kvinnene skal trives.
4. Det varierer nok i stor grad mellom avdelinger og nivåer, men noen steder i Forsvaret er det tyngre for kvinner enn menn å gjøre karriere.
Det er en kjent sak at man ofte ubevisst foretrekker personell som har egenskaper man kjenner seg igjen i – og mange menn vil nok være mer på bølgelengde med menn enn kvinner. Dette er noe vi må være bevisste.

Kvinner i Forsvaret
Forsvarsgren Kvinner Prosent
Hæren 239 8,0
Sjøforsvaret 124 6,8
Luftforsvaret 92 7,1
Heimevernet 19 4,0
Flo 114 5,4
Øvrige staber 226 10,0
Kilde: Personell-, økonomi- og styringsstaben.

Kvinnelige toppledere
– Louise Bastviken – kontreadmiral og sjef for Forsvarets skolesenter
– Kristin Lund – brigader og nestkommanderende i Hærens styrker
– Elisabeth Natvig – flaggkommandør og seksjonssjef i Forsvarsdepartementet

Spesielle kvinnetiltak
– Seks kull, med totalt 72 deltakere, har gjennomført Lederutviklingsprogram for kvinnelige topplederkandidater (LUP KvinnTopp) siden starten i 1999. I den nye versjonen av programmet er antallet doblet på hvert kull og aldersgrensen senket.
– Samlinger for sju regionale kvinnekollegagrupper (kalt «Q») om egenutvikling og «coaching», er gjennomført siden 2004. Hver gruppe har hatt åtte deltakere.
– I 2007 ble det gjennomført to nettverksamlinger for tidligere LUP KvinnTopp- og Q-deltakere.
– Totalt har 128 kvinner deltatt i de to kvinneprogrammene og tallet økes årlig.

Visste du?
– Sivile nevnes sjelden i debatten om kvinner i Forsvaret, selv om de tallmessig er bedre representert enn sine militære medsøstre. Kvinneandelen blant sivile er på om lag 30 prosent.

Kvinner i Forsvaret fordelt på grad
Grad Kvinner Prosent
Generalløytnant/viseadmiral 0 0
Generalmajor/kontreadmiral 0 0
Brigader/flaggkommandør 3 4,8
Oberst/kommandør 1 0,6
Oberstløytnant/kommandørkaptein 29 3,4
Major/orlogskaptein 120 6,2
Kaptein/kapteinløytnant 147 5,9
Løytnant 172 9,2
Fenrik 142 9,8
Sersjant/kvartermester 112 11,5
Vervede 62 9,3
Kilde: Personell-, økonomi- og styringsstaben. Tallene er fra august 2007. Siden den gang er én flaggkommandør blitt kontreadmiral.