Hvor skal kampflyene være?

MORGENRUSHET: Klokken halv åtte er de fleste i familien Knutsen på vei ut døra. Marianne og Frank skal på jobb på Ørland hovedflystasjon, mens Mikal og Mathilde skal på skolen.

En vanlig dag på jobben

På Brekstad skal Marianne Mjelde Knutsen først få barna på skolen. Så skal hun fly F-16.

Forsvarsfamilien Knutsen sitter rundt spisebordet og blar seg ned elektroniske avissider på et leserbrett. De har nettopp spist frokost sammen, og det er noen få minutter med ro og stillhet avbrutt av en fotograf, en journalist og en elleve og et halvt år gammel vorsteher med våt snute og en hale som svinger fra side til side. Sisu synes det er morsomt med besøk, tvillingene Mikal og Mathilde på syv år er litt mer skeptiske. F er på hjemmebesøk i en enebolig på Brekstad, en knapp kilometer fra Ørland hovedflystasjon – det som kan bli basen for tidenes største forsvarsinvestering: F-35 Joint Strike Fighter. Men penger, rammeplaner og basevalg er ikke det som opptar oberstløytnant Frank og major Marianne Mjelde Knutsen litt over klokken syv om morgenen. Nå skal de få ungene på skolen. Så skal de selv på jobb.
– Ok, nå må vi dra. Thea-Marie, du blir igjen her, sier Frank til eldstedattera, mens ungene får på klær som tåler trønderkystens ruskete høstvær.

Pilot og sjef. En halv time senere er Mathilde og Mikal levert på skolen og morgenbrifen til F16-jagerflypilotene over. For noen måneder siden kom Marianne og Frank tilbake fra stabsskole i Alabama, USA. Så smått har ting begynt å gå tilbake til det normale. Marianne er på vingene i sitt F16-fly, mens Frank klekker ut logistiske løsninger som sjef Logbase luft. De er forberedt på å flytte hvis Ørland blir vraket som ny hovedkampflybase, men håper i det lengste å bli værende. Her har de funnet roen, det er store muligheter for et aktivt friluftsliv med jakt og fiske.
– Brekstad høres kanskje langt ute i «hutte heita» ut, men vi har jo alt vi trenger her, og alt er i sykkel eller gangavstand. Sånn var det ikke i USA, sier Marianne.
Både hun og Frank, som traff hverandre på Luftkrigsskolen i 1997, ønsker Ørland som kampflybase, men er realistiske. Forsvarets behov er overordnet. Gjennom et langt forsvarsliv har de blitt vant til å flytte på seg og vil sannsynligvis gjøre det igjen dersom valget skulle bli noe annet enn Ørland.
– Så lenge vi kan holde sammen som familie, kan vi være hvor som helst i Norge. Likevel har vi det veldig bra her, og vi vet jo ikke om vi hadde trivdes like godt et annet sted, sier Frank.
– Det viktigste er uansett at ungene får en trygg og god oppvekst, sier Marianne.

I lufta. Marianne, eller «Mary» som er kallenavnet hennes, har tatt på seg pilotdrakten. Som eneste kvinne blant de norske jagerflypilotene er hun et sjeldent syn. Men som for alle de andre pilotene er det timene i lufta som får fram de bredeste glisene i 338 skvadronen. Marianne Mjelde Knutsen er 42 år og i ferd med å bli rekvalifisert for F-16. Nå skal hun fly. Halvannen time senere blir jagerfly­piloten og trebarnsmoren tauet baklengs inn i et shelter på rullebanen. Hun har simulert en «dogfight», «skutt ned» tre fiendtlige fly og landet uten en skramme.
– Åh, det er så gøy, altså. Tenk å ha et sånt yrke og få betalt for det, utbryter Marianne glisende idet hun skritter ned fra cockpiten og retter på hjelm­frisyren.
Hun er ikke bekymret for hva utfallet av kampflybasevalget vil bli, men klarer ikke slå fra seg skuffelsen over meldingene som har kommet fra forsvarssjefen om det fagmilitære rådet.
– Personlig synes jeg det bør være to baser i Norge, ikke én.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

ØRLAND: Flyplassen har én kampflyeskvadron og svært liten sivil virksomhet.

Ørland

■ Militær flyplass med én kampflyskvadron og ett detasjement for redningstjenesten. Basen har ansvaret for styrkeproduksjon av luftvern og et operativt basesett. Ørland er fremskutt base for Nato Awacs-fly og har betydelig aktivitet knyttet til nasjonal/alliert kampflytrening. Ørland kommune har 5000 innbyggere.

Forsvarets vurdering:
Ørland vurderes som godt egnet for operasjoner og meget tilfredsstillende for styrkeproduksjon. Alternativet kan imidlertid utløse behov for et QRA-detasjement (Quick Reaction Alert) i Nord-Norge. Kilde: Forsvars­departementet. 2010

 

Full fart
– Vi jobber ikke med noen plan B, og vi forbereder oss ikke på at kampflybasen blir et annet sted enn Ørland, sier Hallgeir Grøntvedt (bildet).
Senterpartiordføreren i Ørland kommune er krystallklar på at nye kampfly til hovedflystasjonen vil bety mye for utviklingen av kommunen.  
– Rundt 600 jobber på Ørland i dag pluss noen hundre vernepliktige. Med en enbaseløsning her vil det bli 1900 fast ansatte. Det vil være positivt og øke folketallet i kommunen, sier Grøntvedt, som hevder de har fått positive tilbakemeldinger på at Ørland enten blir enebaseløsningen eller en del av en tobaseløsning for Forsvarets nye kampfly.
– Hva med støy og bekymrede bønder?
– Noen få har ringt og uttrykt betenkeligheter, og F-35 vil bråke mer enn F-16. Selvfølgelig får vi en liten utfordring med støy, men mye mindre enn i for eksempel Bodø, sier Grøntvedt og peker på rullebaner og flysoner som ikke vil sjenere lokalbefolkningen i stor grad.

 

Visste du?

■ Ved en nedleggelse på Ørland kan 700 arbeidsplasser gå tapt (30 prosent av antall sysselsatte i kommunen). Tilsvarende tall i Bodø er 1100 arbeidsplasser og 4 prosent av antall sysselsatte. Kilde: Forsvarsdepartementet. 

■ På Ørland foreslås det å forlenge rullebanen med 600 meter for å redusere støyen. Ny rullebane antas å koste 2 614 millioner kroner. I tillegg kommer 13,2 millioner kroner i innløsing av ­boliger og fasadetiltak. Kilde: Forsvarsbygg/Forsvarsdepartementet. 

 

SPØRSMÅLSRUNDE: Tom Gøran Jodal syntes det er lite logisk at økonomien skal spille en så stor rolle i en fagmilitær anbefaling. Under allmøtet i Bodø fikk han sagt ifra om det, til forsvarssjef Harald Sunde.

Nerver i høyspenn

Det er allmøte i Bodø: Det alle lurer på er om Harald Sunde vil si hvor den nye kampflybasen skal være.

Godt og vel tre hundre er i ferd med å fylle salen på Bodin leir. De forventer ikke klare svar eller avsløringer, men håper i det minste at usikkerheten om deres egen framtid skal lette.
– Det er to alternativer: Bodø og Ørland. Vi jobber ut fra forutsetningen om at det bare blir én kampflybase – én base er nok. Fra vårt ståsted er ikke Evenes lenger en aktuell kandidat, fastslår Sunde.
Forsvarssjefen sier ikke hvilken som ligger i tet, eller om det blir Bodø eller Ørland som han vil anbefale. Likevel forsikrer han om at begge er gode alternativer, og at det fortsatt er mulig å påvirke utfallet. Men ikke alle føler seg like trygge på det, eller på at alle innspillene har blitt hørt.

Usikker. – Det er litt blandede følelser jeg sitter igjen med etter møtet, sier avdelingssjef for vedlikehold på Bodø, Tom Gøran Jodal.
For en time siden luftet han frustrasjonen overfor forsvarssjefen om skjebnen han deler med flere hundre ansatte som vil bli berørt av kampflybasevalget. I likhet med kona kan han risikere å stå uten jobb eller i det minste være nødt til å finne en annen stilling dersom Ørland blir nye kampflybase. Det å flytte nå som familien er etablert i Bodø, er ikke aktuelt. Likevel er det ikke først og fremst sin egen situasjon han opplever mest frustrerende, men i stedet på hvilken bakgrunn forsvarsjefen vil treffe sin beslutning.
– Det som virker mest urovekkende, er at økonomien ser ut til å spille en for stor rolle, og at det man ønsker ut av Luftforsvaret drukner. For oss som jobber i Bodø, virker den tilnærmingen veldig lite logisk, og jeg tror ikke nasjonen er klar over konsekvensene av valgene som nå blir tatt, sier majoren.  
Jodal deler den forståelsen med flere på Bodø. Det er tydelig at det hersker stor usikkerhet etter at medier skrev at Ørland seiler opp som favoritt til å bli ny kampflybase.

Spørsmålsrunde. Vi går tilbake til allmøtet. Harald Sunde oppfordrer tilhørerne om ikke å løpe til mediene for å bidra til videre spekulasjoner. Det blir åpnet for spørsmål. Etter møtet omkranses Sunde av riksmedier og lokalpresse som alle vil ha en bit av forsvarssjefen og lokke ut av ham hva anbefalingen vil være.
– Har besøket her en betydning for hvilken anbefaling du vil gi?
– Det er en del av kvalitetssikringen i det arbeidet vi gjør, og det er viktig for meg å ha den direkte kontakten med de ansatte for å gjøre et godt valg, sier Sunde, som også fastslår at hvis Ørland blir valgt, så vil ikke Nord-Norge stå helt uten kampfly.

Nei til å flytte. – Jeg håper at de sikkerhetspolitiske og militærfaglige vurderingene vil veie tyngst, ikke de økonomiske eller andre forhold, sier Jan-Ketil Schøyen. Han har vært på hovedflystasjonen i Bodø siden 2000. Han er arbeidstillitsvalgt i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og jobber til daglig med luftvern i 132 luftving. Han har barn i barnehage og skole, er gift og ser det som uaktuelt å flytte til Ørlandet.
– Det skjer ikke. Da blir jeg i så fall BUS (befal uten stilling, journ. anm.) eller jobber sivilt.
Jan-Ketil Schøyen mener at Bodø har klare militærstrategiske fordeler framfor Ørland – først og fremst fordi det ligger nærmere nordområdene.
– Suverenitets­hevdelse og overvåking, sier Schøyen.
– Og det har ikke kommet godt nok frem at to av tre F-16-fly er i Bodø i dag. Det aller meste av kompetansen sitter her.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Bodø: Flyplassen har to kampflyeskvadroner og stor sivil virksomhet. Foto: LUFTFORSVARET

Bodø

■ Militær flyplass med betydelig militær og sivil aktivitet. Flyplassen har to kampflyskvadroner samt detasjement for redningstjenesten. Basen har ansvar for luftvernutdanning og understøtter nasjonal/alliert kampflytrening. Bodø kommune har 47 000 innbyggere.

Forsvarets vurdering:
Bodø vurderes som godt egnet for operasjoner og tilfredsstillende for styrkeproduksjon. QRA-oppdraget kan utføres fra basen. Stor sivil aktivitet byr imidlertid på utfordringer. Alternativet vil kreve ny rullebane og omfattende endringer av infrastruktur. Kilde: Forsvars­departementet, 2010

 

Hardt vær
Du finner knapt noen i Bodø som mener at Ørland er et strategisk bedre valg enn nordlandshovedstaden, verken i Forsvaret eller blant sivile. Men på torget møter vi to som mener at nok er nok, at Bodø ikke vil vinne på å få en sterkere militær tilstedeværelse. Tone Aanes og venstrepolitiker Terje Gruickshank (bildet) vil ikke ha kampflybasen i Bodø.
– Det blir som å sette utviklingen 30-40 år tilbake i tid. Vi har blitt en universitetsby og har fått et mye større mangfold, sier  Aanes som startet protestbevegelsen «Profil Bodø».
Det var mildt sagt en trang fødsel, og Tone Aanes og de andre som støttet hennes kamp mot kampflybasen, fikk hard medfart i avisspalter så vel som på gaten. Det er et stort flertall av Bodøs befolkning som ønsker F-35 velkommen til byen, til tross for økt støy og mulige helseskader.
– Områdene nær flyplassen er allerede hardt plaget av støy, og støybildet vil bevege seg lenger ned mot sentrum ved en ny kampflybase, sier Aanes.
– Taler de åtte av ti som er for kampflybase mot bedre viten?
– Ja, jeg vil gå så langt som å si at debatten til nå har vært kunnskapsløs og basert seg på følelser framfor fornuft, sier Terje Gruickshank, som etterlyser en mer faktabasert diskusjon og stiller seg bak Evenes som Luftforsvarets nye hovedsete.

 

Visste du?

■ En videre­føring av rullebanen i Bodø vil kreve omfattende tiltak. 1250 boliger må løses inn og 1400 boliger krever tiltak. Det vurderes som uaktuelt. Alternativet er å flytte rullebanen 2000 meter. Forlengelse av rullebanen antas å koste 452,5 millioner kroner. I tillegg kommer 314 millioner kroner i innløsing av boliger og fasadetiltak. Kilde: Forsvarsbygg/Forsvarsdepartementet

■ Det er flere sivile og færre yrkesbefal i Bodø enn på Ørland. Det betyr en større grad av stedsbundethet.  Kilde: Forsvarsdepartementet

«AIR FORCE ONE»: Kaptein Arne Bakkland i den ene hangaren som i dag fungerer som garasje. Bakkland har kalle­navnet «Air Force One», det skyldes at han er én av to ansatte. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Alene på Evenes

Det er stille på Evenes. Det er helt normalt.

– Noen dager er travle, andre mer rolige, sier konsulent Mai-Britt Mathiassen (52).
Evenes flystasjon har bare to fast ansatte, de jobber i transportavdelingen til Forsvarets logistikkorganisasjon.
Hun sitter i kontorfløya på hangar 4 og har vært på Evenes siden 1988. Kaptein Arne Bakkland begynte året før. Han var våpentekniker ved 331-skvadronen i Bodø og ble anmodet om å søke seg til hjembygda da Evenes ble utbygd på 80-tallet.
– Vi var på det meste 270 her på stasjonen. I 1993 forlot Luftvernbataljonen Evenes, nå er det bare oss to igjen, sier Bakkland.

«Touch and go». Det er ventemodus på den store flystasjonen. Vegguret til kaptein Bakkland går på zulutid. På veggene henger bilder av militære fly. Et stort utvalg bærbare radioer og telefoner står til lading, iblant spraker det i noen av dem. Her er direkte kontakt både med tårnet og bakkemannskapene. Men flyterminalarbeideren vedgår at det er lenge siden et jagerfly var på besøk. De nøyer seg som regel med «touch and go».
– Vi har jo ikke noe apparat for å «serve» dem. Det er mest når det oppstår feil eller nødlandinger, at vi må trå til, og da kan vi ta fly inn i en av hangarene våre og hente mekanikere fra andre baser. Vi har hatt en DC-9 inne, vi klarte å vri den rundt en søyle, forklarer Bakkland.

Statsråd på besøk. Denne mandagen skal han være med på en rundtur på stasjonen sammen med statsråd Grete Faremo. Det ser han fram til, skjønt han er realist: Evenes er neppe favoritt til å bli F-35-base, selv om den forrige forsvarssjefen framholder Evenes som det beste strategiske valget. Sittende forsvarssjef har jo sagt at Evenes er valgt vekk, og kampen vil stå mellom Ørland og Bodø. Pressen får ikke være med på Faremos rundtur på basen. Evenes har en 2800 meter lang flystripe, hvor Forsvaret har etablert seg i områdene i sør. Her er et trettitalls sheltere for jagerfly, tre store hangarer, kaserner og messe, diverse drivstoff- og våpenlagre, fjellanlegg og kommandoplass. De fleste byggene er rundt 20 år gamle. På sørsiden av Ofotfjorden ligger Håfjelltuva, et fjellparti som brukes som argument mot å velge Evenes:
– Jeg skjønner ikke at fjellet kan være noe problem. Vi har jo hatt svære Antonov-fly og andre transportfly nede her og hentet tonnevis med laks, da må jo små jagerfly klare det, kommenterer Bakkland tørt.

Øvingssenter. Han mener at støyproblematikken taler for Evenes. Det er få naboer inntil flyplassen som vil trenge støyisolering, og Evenes vil ikke trenge så mange flere nybygg enn Ørland. Det meste av eksisterende anlegg vil kunne brukes videre. Den militære boligmassen er avhendet. Det betyr kanskje ikke så mye, ved et basevalg vil trolig Narvik og Harstad være mest attraktivt, ikke minst når den nye Hålogalandsbrua vil forkorte kjøretiden til Narvik, mener han.
Ulempen er at det ikke er en levende flystasjon fra før. Men det kan også snus til det positive: Det betyr jomfruelige muligheter.
– Om Evenes skulle velges vekk, blir jo også spørsmålet hva så framover? Kan vi bli fremskutt base (QRA)? Og skal vi videreføres som øvingssenter? Evenes er en veldig populær øvingsbase for allierte, og bygningsmassen er godt vedlikeholdt, understreker Bakkland.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

EVENES: Flyplassen har sporadisk militær aktivitet og primært sivil virksomhet. Foto: Ragnar Bøifot

Evenes

■ Sivil flyplass med sporadisk militær aktivitet knyttet til øving og trening. Flyplassen har store arealer med omfattende militær struktur. Evenes kommune har 1300 innbyggere.

Forsvarets vurdering:
Evenes vurderes som mindre egnet for operasjoner. På grunn av flyoperative begrensninger har Evenes som enebase betydelige ulemper, blant annet presisjonsinnflyging. Kilde: Forsvars­departementet, 2010

 

 

Fortsatt kamp
Ordfører Jardar Jensen (Høyre) er fornøyd med besøket til Grete Faremo (bildet). Hun la vekt på at Evenes fortsatt er med i basekampen og skal utredes på linje med de to andre. Den politiske avgjørelsen faller i Stortinget til våren.
– Håfjelltuva er i veien for presisjonsinnflyvning fra sør. Men det kan ikke være noe stort argument, for det er bare 5-7 prosent av årets dager vi har dårlig vær. Bodø har heller ikke presisjonsinnflyvning fra begge sider, og Evenes blir billigere enn Bodø som framtidig base. Men Luftforsvaret har aldri vært positiv til Evenes, og her er jo ingen militær ledelse som snakker Evenes’ sak, sier ordføreren, som også er orlogskaptein, men har permisjon fra Forsvaret.
Han ser ikke QRA på Evenes som noe alternativ:
– Da får bare støy og få positive ringvirkninger. Blir vi vraket, bør Forsvaret si at det ikke er behov for flystasjonen og heller la regionen utvikle seg sivilt.

 

Visste du?

■ Evenes ligger i flytid cirka tolv minutter nærmere de mest aktuelle operasjonsområdene i nord enn Bodø. Ørland er ytterligere 25 minutter unna. Kilde: Forsvarsdepartementet

TALLKNUSERNE: Torgeir Berg og arbeidsgruppen i Forsvarsdepartementet har vurdert operative behov, sideordnede effekter og kostnader.

– To gode alternativer

– Det som skiller Bodø og Ørland, er at i Bodø er det nødt til å bygges en helt ny rullebane, sier oberstløytnant Torgeir Berg.

– På Ørland vurderte vi å bygge ny rullebane ute i fjæresteinene. Det har vi gått bort fra. Vi ser nå at vi kan bruke store deler av den rullebanen vi har i dag. Det vil koste mye å gjøre Ørland til base for nye kampfly, men på langt nær like mye som i Bodø, sier Berg.
Han leder gruppa i Forsvarsdepartementet som har sett på kampflybasevalget. Om tre uker legger forsvarssjef Harald Sunde frem sin anbefaling. Arbeidsgruppene har vurdert seks ulike hovedløsninger: tre enbaseløsninger (Bodø, Evenes, Ørland) og tre tobaseløsninger (Bodø/Ørland, Bodø/Evenes, Evenes/Ørland). I tillegg kommer løsninger med QRA (Quick Reaction Alert) i Nord-Norge. Innenfor hver løsning har de sett på brukerbehov – det vil si om Forsvarets operative behov tilfredsstilles – og det Berg kaller sideordnede effekter: støy og miljø, distriktsmessige forhold og sivil luftfart. Og så har de regnet. For hva vil det egentlig koste?
– Vi har sett på helheten. Kampflybase­valget kan få store konsekvenser for mange mennesker, sier Berg.

– Forsvarssjefen sier han vil ha ­enbaseløsning?
– Vi har utredet begge deler. Når vi har sett på enbaseløsninger, har vi vurdert om det vil tilfredstille Forsvarets operative behov knyttet til daglig styrkeproduksjon og operasjoner. Det mener vi at vi vil klare, både i Bodø og på Ørland. Uansett om vi ender opp med en eller to kampflybaser, er det svært viktig at kampflyvåpenet også er i stand til å sende styrker og operere fremskutt fra andre flyplasser i Norge, når det blir behov for det. Lokalisering handler heller ikke bare om investeringer – like viktig er kostnadene knyttet til daglig drift. Én kampflybase er naturlig nok billigere å drifte enn to kampflybaser. Da fremstår tobaseløsninger som dyre.  

– Hva med Evenes som enbaseløsning?
– Et av de operative behovene vi har vurdert som viktig, er presisjonsinnflyging fra begge retninger. Dette er bare mulig fra én retning på Evenes.

– Er det egentlig forsvarssjefens oppgave å vurdere sideordnede effekter? Burde ikke han bare se på det operative?
– Ja og nei. Forsvarets behov skal være styrende, men de sideordnede effektene er av så stor betydning at forsvarssjefen bør kjenne til dem når han skal legge frem sin anbefaling. Støy er ett eksempel, men også distriktsmessige forhold og sivil luftfart er viktig. Forlater Forsvaret Ørland, vil det få konsekvenser. Bodø har stor sivil virksomhet, mens Ørland er mer eller mindre en ren militær flyplass. Det gir større handlingsrom på Ørland. Bodø er derimot nærmere nordområdene, det er også av betydning, men da er vi inne i den sikkerhetspolitiske debatten. Den har ikke vi tatt stilling til.

– Er ikke nordområdene også del av den operative debatten?  
– Operative forhold behandles i utredningen, men hvor viktig operasjoner er med tanke på nordområdesatsingen diskuterer vi ikke – det er en politisk sak. Vi ser derimot på Forsvarets evne til å løse oppdrag. En base i nord vil naturlig dekke nord bedre enn en base i sør.

– Hvis Ørland blir enbase, vil det være aktuelt med en QRA i Nord-Norge. Hvor bør den ligge?
– Vi vurderer alle de stedene hvor det allerede er militær infrastruktur og rullebane. Det vil si Bodø, Bardufoss, Andøya, Banak og Evenes. Alle stedene har fordeler og ulemper knyttet til det å være QRA, både operativt og økonomisk.

– Er Evenes aktuell som QRA selv om basen ikke tilfredsstiller de operative kravene til presisjonsinnflyging?
– Evenes blir også vurdert som en mulig QRA-lokasjon, selv om begrensningene knyttet til presisjonsinnflyging på Evenes har operativ betydning.

– Forsvarsstudien 07 foreslo Bodø – og ville legge ned Ørland. Det er bare fire år siden. Er det ikke naturlig at det man kommer frem til nå, ligner på de konklusjonene man trakk den gang?
– Mye er likt, men det er store forskjeller på dagens F-16 og fremtidens F-35. Den gang ble det for eksempel ikke tatt høyde for at rullebanen i Bodø måtte flyttes. Det gjør Bodø-alternativet dyrere. Jeg mener at man vurderte det riktig i 2007 – å utsette avgjørelsen og heller utrede nærmere hvor kampflybasen skal være. Både i Bodø og på Ørland har Forsvaret kampfly i dag. Det fungerer begge steder. Det betyr at vi har to gode alternativer – i tillegg til Evenes.

Ole Kåre eide oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

 

NB!

■ Det gunstigste alternativet er enbaseløsning på Ørland med forlenget rullebane, konkluderer Forsvars­bygg i en delutredning om støy og miljø. Også enbaseløsning på Evenes presenteres som et godt alternativ, til tross for reindriften i området. Enbase­løsning i Bodø beskrives som et dårligere alternativ, på grunn av store kostnader i forbindelse med av­bøtende tiltak. Kilde:FORSVARSBYGG