Ideologi eller terror?

Det er den maoistiske bevegelsen Lysende Sti – «Sendero Luminoso» – som skaper hodepine for peruanske myndigheter og som det ikke er snakk om å forhandle med.
– Regjeringen må innse at det handler om en væpnet konflikt, og at det hersker en uforsonlighet mellom partene som det må finnes en løsning på, sier den svenske forskeren Helena Grusell i Institusjonen for freds- og konfliktforskning ved universitetet i Uppsala.
– Det å fornekte at det er en politisk konflikt og tro at man kan beseire Lysende Sti militært, har lite realisme i seg – selv på lang sikt, sier hun, og peker på at den Mao-inspirerte organisasjonen som startet væpnet opprør i 1980, ennå ikke er beseiret.
– Så lenge det finnes fattigdom og skjevhet i samfunnet, vil de klare å rekruttere nye medlemmer.

Inspirert av Castro. Urbefolk­ningen utgjør i dag halvparten av innbyggerne. Rundt 1960 økte misnøyen med regjeringen. Et flertall på venstresiden ble inspirert av Fidel Castro og revolusjonen på Cuba. En av grupperingene var Lysende Sti. Grunnleggeren, professor Abimael Guzman, var samtidig inspirert av Maos ideer i Kina. Han ville ha en utjevning i samfunnet og hadde som mål å få til et revolusjonært bonderegime. Det ble utarbeidet en handlingsplan og i 1980 var den væpnede konflikten mellom Lysende Sti og Perus regjering i gang. Perioden fra 1982 til 1992 var preget av en intens konfliktperiode med voldshandlinger på begge sider. Lysende Sti hadde sitt utspring i landsdelen Ayacucho og fikk etter hvert kontroll over store deler av landsbygda i sentrale og østlige deler av Peru. I dag har de også fotfeste nord i landet – i Huallaga-dalen.

Sjefen fengslet. – Da grunnlegger Guzman ble arrestert i 1992, roet konflikten seg. Fra fengselet manet han til ikke-vold. Det førte til at Lysende Sti ble delt i to fraksjoner; én gikk inn for væpnet kamp, forklarer den svenske forskeren.
–  Lederen her ble kalt Feliciano. Da han ble fengslet i 1999, avtok volden, og frem til 2006 var det liten aktivitet, selv om det ble truet med opptrapping. De to siste årene har konflikten blitt tilspisset og antall drepte i kamp har økt, forteller Grusell.
– På det meste har antallet geriljasoldater for Lysende Sti vært oppe i 8000. Regjeringen på sin side disponerte 115 000 soldater, opplyser Grusell.

Handler om narkotika. De brutale metodene som bevegelsen har brukt, har aldri hatt bred støtte i befolkningen, men på det lokale planet støttes motstand mot regjeringen på grunn av misnøye. Blant annet gjelder det bøndene som foredler kokaplanter. Derfor handler dette også om narkotikabekjempelse. Konflikten er geografisk begrenset, men Lysende Sti har i år truet med opptrapping og utvidelse om det ikke skjer forhandlinger og regjeringsstyrkene slutter å jakte på dem.
– Den eneste veien ut av dette er nok at partene møtes ved forhandlingsbordet på en måte som er akseptabel for dem begge, forklarer Helena Grusell, som tror at iveren fra Lysende Sti etter å få til forhandlinger, er å få politisk aksept, samtidig som de håper på forsoning og amnesti.
– Likevel, de skal visst ikke helt ha avskrevet tanken om væpnet revolusjon.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

■ Folketall: 29,180 millioner
■ Størrelse: 1 285 216 km2
■ Styringsform: Republikk
Kilde: Store Norske Leksikon
■ Partene:
Regjering og myndigheter mot Sendero Luminoso.
Mer info: www.pcr.uu.se/database

■ Bakgrunn:
1500-tallet: Inkarikets fall og spansk erobring gjør ­urbefolkningen til tapere.
1950/60-tallet: Misnøye
og opposisjon mot regje­ringen øker.
1968/69: Lysende Sti (LS) etableres
1980: LS erklærer Folkets krig. Brenner valgurner i mai.
1980–82: LS' innledningsplan i fire faser: 1) Oppmerk­som­het gjennom vold 2) Gå løs på banker og forretninger for å skaffe økonomi 3) Angripe politiposter for å få våpen 4) Overta regjeringsmakten. Fase 3 gav mange drepte.
1992: LS-grunnlegger Abimael Guzman blir fengslet
1994: LS deles i to fraksjoner. Oscar Ramirez Durand (Feliciano) leder Røde Sti.
1999: Feliciano fengsles.
2000–2006: Stille periode. LS’ nye leder, Artemio, kommer med forslag om forhandlinger. Gjenforening av de to fraksjonene.
2003: Sannhetskommisjonen forteller om nær 70 000 drepte siden 1980.
2007: Ny offensiv og kamper med regjeringshæren.
2009: LS truer med å fortsette sin revolusjonære krig.