Klestesten

LIKE? Matroslærlingen til høyre har gammel uniform. Lærlingen til venstre har på den nye testuniformen.

– Se her, sier Mari Bjerck.
Hun tar en neve snø og gnir den utover ermet på den gamle uniformen til befalet på KNM Otra. Ermet blir vått.
– Uniformen trekker til seg vannet, sier hun.  
– Huff. Beklager, altså. Håper du ­ikke blir kald?

Kvinner og klær. Befalet, som i likhet med de andre om bord må anonymiseres, sier at det ikke gjør noe. Han skal uansett være innendørs store deler av dagen. Minesveiperen KNM Otra ligger til kai på Haakonsvern. Dagens oppdrag er vask. I de trange korridorene om bord gnikker og pusser gaster og matroslærlinger på vegger og rør. I ei uke er Mari Bjerck fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) del av besetningen. For ett år siden var stipendiaten ei uke på KNM Måløy. Bjerck skriver doktorgrad om arbeidsantrekk – på oppdrag fra Helly Hansen. Forsvaret er en av flere samarbeidspartnere. På sikt er målet å utvikle arbeidsklær for kvinner i mannsdominerte yrker. Oppgaven er blant annet å se på hvordan klær kommuniserer kjønn i mannsdominerte miljøer. Derfor må også mannskapet om bord anonymiseres. De er alle informanter i oppgaven til Bjerck.

Riktig størrelse. Det var høsten 2010 at kvinnene på KNM Otra, og noen av mennene, fikk nye testuniformer fra Helly Hansen. Nå skal Bjerck se hvordan de brukes. Hun observerer. Noterer. Tar bilder. Hjelper til litt. Hun mener det er naturlig at kvinner i Forsvaret får klær som er tilpasset dem.
– Det handler om de små detaljene. Og forståelse for at kvinner og menn har ulike behov. At det er fysiske forskjeller. Kvinner har bryster og hofter. Det betyr ikke at de skal gå rundt i rosa kjeledresser, men at de må få klær som passer.
Hun forteller at selv om prosjektet handler om kvinner, har noen av mennene på minesveiperen også blitt tildelt nye uniformer. Det skyldes to ting. For det første er det bare tre kvinner om bord. Det gir et begrenset grunnlag for å vurdere uniformene. For det andre er arbeidsantrekkene like for kvinner og menn. Det mener Bjerck er et viktig poeng. Derfor er det også relevant å se hvordan mennene opplever uniformen.
– Det som er viktig, er at kvinner og menn får størrelser som passer dem, sier hun.
– Det er ikke alle menn som er like heller.

Saltbukser. – Det er ikke sånn at jeg har behov for å vise hofter når jeg er på jobb, men uniformen sitter bedre. Med den gamle buksa sægga jeg. Nå har jeg klær som passer, sier et kvinnelig befal.
I befalsbyssa prater hun, en mannlig matros og Mari Bjerck om slitte bukser, kalde vernesko og nye uniformer med innsving. Matrosen har gammel uniform. Han viser frem buksa si. Den er nesten grå av salt. Mari Bjerck spør om hun kan låne den. Hun vil teste den. Han sier at han skal ta med den som ligger hjemme. Den er enda verre.
– Du skal ikke være mange ganger på knærne på dekk før det går hull i buksa, sier det kvinnelige befalet.
Hun beskriver gode klær som alfa og omega, spesielt når de er ute på oppdrag.
– Har dere opplevd å få frostskader?
– Nei, men vi er nære hver gang vi seiler, sier hun.
– Vi følger med hele tiden. Vi ser på ansiktene, fingrene, tærne. Vi er oppmerksomme. Men vi er nødt til å ha folk ute. Vi må jo gjøre jobben vår.

FORSKEREN: I en uke bor Mari Bjerck på KNM Otra. Dette er en av syv arbeidsplasser hvor hun gjennomfører feltstudier til doktoroppgaven om kvinner og klær.

Vinterjobb. På dekk skuffer to mannlige matroslærlinger snø. Sola står lavt over Bergen, men himmelen er blå. En av dem har på den gamle arbeidsuniformen, den andre har den nye test­uniformen.
– Det er varmt så lenge det ikke regner, sier lærlingen med den gamle uniformen.
– Og med mindre du er i konstant bevegelse, blir du kald på tærne, sier han med den nye.
Han er godt fornøyd med den nye uniformen. Den har flere borrelåser, flere lag og tynnere stoffer.
– Uniformen er viktig for oss. Vi har den jo på oss hele tiden, sier han.

Vil beholde klærne. – Det som skiller Forsvaret fra de andre arbeidsplassene jeg har besøkt, er at arbeidsantrekket er mer enn bare en bekledning. Det er også en uniform. Det stiller krav til utseende og farge, sier Bjerck.
Hun er tilbake i byssa. Det kvinnelige befalet og den mannlige matrosen er enige. De forteller at det er en rekke regler knyttet til bruk av uniform. De har for eksempel ikke lov å bruke testuniformen på land, de skal helst ikke ha den på mens de er til kai heller. De beskriver den gamle uniformen som varm når den er tørr. Den er også god å ha på land. Men det tar ikke lang tid før den blir våt. Og når den først er våt, blir den tung og bruker lang tid på å tørke. De ender ofte opp med å gå med våt bukse.
– Før var jeg mye syk. Jeg var ofte kald, og jeg hadde vondt i halsen. Men etter at jeg fikk den nye uniformen, har jeg ikke vært syk en eneste gang, sier hun.  
– Jeg synes det er utrolig at det ikke er mer fokus på klær på norske arbeidsplasser, sier Bjerck.
– Slik jeg ser det, er det utrolig mye dårlig bekledning. Klærne er sjelden utviklet for jobben man skal gjøre, sier hun.
Bjerck mener at Sjøforsvaret burde være tjent med klær som tåler dårlig vær bedre og holder lengre. Det kvinnelige befalet er i alle fall sikker. Når testperioden er over og prosjektet avsluttes i 2012, vil hun beholde testklærne.
– Hvis jeg må levere dem tilbake, kommer jeg til å protestere, sier befalet.
– Jeg gir dem i alle fall ikke fra meg frivillig.

Svampen. På kaia på Haakonsvern ligger også KNM Karmøy. Mari Bjerck går om bord.
– Når skal vi få nye uniformer, da?
Et befal spør. Han har fått med seg at Bjerck er der for å teste nye uniformer. Hun spør hvordan han opplever den gamle uniformen. Da kommer den samme regla som på KNM Otra.
– Den er grei helt til det begynner å regne, sier han og rister på hodet.
– Da blir uniformen som en svamp.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Kvinner og klær

■ Samarbeids­prosjekt mellom Helly Hansen, Statens institutt for forbruksforskning, Arbeidsforsknings­instituttet og Forsvarets logistikkorganisasjon.
 
■ Målet er å ut­vikle arbeidsklær med teknisk og ­sosial funksjonalitet. Teknisk funksjonalitet er alt fra passform og snitt til plassering av lommer og kne­puter. Sosial ­funksjonalitet er hvorvidt klærne har et maskulint, feminint eller ­nøytralt uttrykk.

■ Mari Bjerck skriver doktorgrad om hvordan det er for kvinner å kle seg i typiske manns­dominerte miljøer, som for eksempel Forsvaret. I arbeidet med oppgaven har hun gjennomført feltstudier ved syv ulike arbeidsplasser. Ved siden av Sjøforsvaret har hun forsket på bygg og anlegg, landbasert off­shore og industri og besøkt hånd­verkere, veiarbeidere, tømrere og fiskere.
 
■ Doktorgraden presenteres mot slutten av 2012, men tilbakemeldinger blir gitt underveis, blant annet gjennom ­arbeidsmøter med Helly Hansen og Forsvarets logistikkorganisasjon.