Konsert med knall

SPEKTAKULÆRT: Tonene fra Marinens musikkorps blander seg med drønnene fra fyrverkeriet.

I en skråning ned mot Oslofjorden sitter solbrune og forventningsfulle vestfoldinger. For 18. året på rad trekker Forsvarets fyrverkerikonsert flere tusen mennesker til Karljohans­vern i Horten. De er kommet for å se Wenche Myhre og Marinens musikkorps. Men ikke minst også for det spektakulære fyrverkeriet som akkompagnerer musikken.

Entusiasme. Foran scenen ligger Kjell Hanshaugen (60). Han kobler de siste ledningene som fører fra scenen til fyrverkeribatteriet. Bak ham har artistene en siste gjennomkjøring før konserten begynner om tre timer. Metervis med ledninger i alle regnbuens farger ligger på bakken.
– Men jeg har full kontroll, konstaterer Hanshaugen, mens han skjøter den siste ledningen med teip.
Selve fyrverkeridelen av konserten varer i knapt 15 minutter. Men bak det spektakulære showet ligger det uker med forberedelser og timevis med intensiv rigging i 30 graders varme. Bak scenen står fyrverkeriet klart til avfyring.
– Denne kommer til å få pulsen
til å slå hos publikum, lover Kjell ­
Hans­haugen, og trekker opp en svær luftbombe fra et utskytningsrør.
Den veier i overkant av tre kilo og er fullpakket av eksplosiver. Dette er en jobb som virkelig vekker entusiasmen i deg, slår han fast.

Kunstform. Forsvarets fyrverkeri­konsert har blitt et høydepunkt for mange musikkinteresserte. I samarbeid med Kongelige Norske Marines Musikkorps har kjente artister i flere år lokket tusenvis av mennesker til Horten og Oscarsborg i slutten av juni. I den forbindelse har Forsvaret leid inn pyrotekniker Kjell Hanshaugen. Han har med seg fyrverkeri som skal få publikum til å hyle av fryd. Det fargesprakende showet er tilpasset musikkstykket «Music for The Royal Fireworks» av Georg Friderich Handel.
– Når jeg komponerer fyrverkeri, så danner jeg meg bilder av hvilke effekter og farger som passer til musikken. Dette kan være en vanskelig prosess og iblant har det gått flere uker før jeg er fornøyd med resultatet. Man er nødt til å være i det kreative hjørnet når du driver med dette. Det er i aller høyeste grad en kunstform, konstaterer Hanshaugen.

SISTE SJEKK: Pyrotekniker Kjell Hanshaugen undersøker ledningene noen timer før konserten.

Kjennes på kroppen. Klokken er blitt åtte på kvelden, og alles øyne er rettet mot scenen. På fjorden har det samlet seg småbåter fulle av folk som vil få med seg fyrverkeriet. Og konserten starter bokstavelig talt med et smell.
Flere dype drønn som kjennes langt nede i magen før konfettien spruter opp foran scenen. Hundrevis av ivrige hender strekker seg etter de glitrende papirbitene som flyter lekende på vinden. Folk ser forventningsfullt i retning fyrverkeribatteriene. Men den spektakulære finalen må vente til sola har krøpet ned bak horisonten. Før den tid blir det allsang. Wenche Myhre og Jens Pikenes skal sjarmere både forsvarsministeren og publikum.

Adrenalinkick. Noen timer tidligere sitter musikkfyrverker Stig-Erik Wessel (41) på gresset og kikker ut mot Oslofjorden som er badet i et gyllent skjær av den synkende sola. Han har nervene under kontroll, forsikrer han, og ser uforskammet uanfektet ut bare noen timer før han skal opptre foran tusenvis av mennesker.
– Det er egentlig fele som er mitt hovedinstrument og jeg spiller vanligvis mye folkemusikk. Men det er et stort spenn mellom reinlender og dette, ler han.
Karrieren som musikkfyrverker startet med fyrverkerisalg i romjula for mange år siden. Slik ble han kjent med Kjell Hanshaugen. Da firmaet Pyro-Tech ble hyret inn av Forsvaret, fikk Stig-Erik jobben som avfyringsansvarlig.
– Jeg har jo utvilsomt det kuleste instrumentet av alle på scenen, slår han fast.
Instrumentet det er snakk om er en liten boks med en knapp som sender opp fyrverkeriet. Men det er mer komplisert enn det høres ut som. Forberedelsen til konserten begynner over to uker før konserten.
– Jeg hører på stykket jeg skal fremføre nesten over alt. I bilen, hjemme og på hytta. Det har blitt mange sene nattetimer foran notene, innrømmer han. Wessels utfordring er å få fyrverkeriet til å harmonere med musikken.
– Jeg må være litt i forkant slik at fyrverkeriet eksploderer samtidig med paukeslagene. Men det er et enormt adrenalinkick å sitte på scenen og høre 8000 mennesker gispe samtidig. Det er sjelden jeg får sove natta etter en forestilling, forteller han.
 
Grand finale. Det har blitt skumring, og klokka nærmer seg midnatt. Sola er gått ned bak scenen, og publikum trekker på seg varme gensere. Det er klart for kveldens høydepunkt. På scenen er Stig-Erik Wessel klar.
Han beveger kroppen i takt med musikken og er helt oppslukt av notene. Ett trykk på knappen og to fontener av røde flammer slår opp foran scenen. Flere trykk og det knatrer og spraker når et batteri spyr ut fyrverkeri i vifteform som skifter fra grønt til blått. Det hele avsluttes med et crescendo av lys, lyd og røyk. Publikum sitter med åpen munn og stirrer mens det freser og smeller så man nesten kjenner tennene klaprer i munnen.

Oscarsborg neste. – Jeg synes dette er riktig bruk av eksplosiver. Fyrverkeri og Forsvaret har jo tross alt en felles historie. Dessuten tror jeg folk blir snillere av fyrverkeri, sier Hanshaugen smilende.
Om man blir et bedre menneske av fyrverkeri, er ikke vitenskapelig bevist, men publikum er uansett tydelig begeistret. Kruttrøyken ligger tjukk foran scenen når Stig-Erik Wessel bukker til publikum og tar en liten seiersdans. Nå gjenstår rydding til langt på natt før hele prosessen gjentas på Oscarsborg dagen etter.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN