Kryptisk polprat

OVERVÅKER: Undervannsbåter kan identifisere fartøyer uten å bli sett. Det gir stor operativ effekt ved at bildene de tar kan raskt og sikkert overføres til andre enheter. Foto: FFI.

Det har nemlig vært slik at kryptoløsningene i Nato bare har vært tilpasset de store og høytflyvende militære kommunikasjonssatellittene. Disse er kostbare og vanskelige å få tilgang til. Fra Afghanistan og Irak fungerer dette greit. Men disse geostasjonære satellittene dekker ikke de polare områdene. Så nord for Tromsø har det vært skrøpelig med kryptert samband. Det samme har vært tilfelle i områdene rundt Sydpolen.
– I samarbeid med sivile aktører har vi utviklet en kryptert satellittkommunikasjon som nå er i ferd med å få sin Nato-godkjenning. Den kan bli tatt i bruk av Kystvakten, fly og undervannsbåter, og vurderes av mindre land som Portugal, Hellas, Nederland, Belgia og Island. Australia har også vært frempå, forteller forsker Robert Macdonald ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Bærbart og billig. Under Elektron-episoden i Barentshavet i 2005 var det små muligheter for kryptert samband til fastlandet. Med den nye løsningen, som kalles Satcom, kan man sende levende bilder, tekst og tale begge veier i sann tid – over sivile satellitter som dekker polene. Det som sendes vil være kryptert – og bare tilgjengelig for dem med kodenøkkel i den andre enden.
– Det har til nå ikke eksistert noen kryptoløsning for små og mer lavtliggende polare satellitter. Men nå vil Nato vurdere vår løsning. De vil teste den i mai, sier FFI-forskeren.
All hemmelig trafikk – som etterretningsinformasjon – er kryptert, men på sivile småsatellitter finnes det i dag ingen hensiktsmessige løsninger.
Macdonald forklarer at det nye systemet er like sikkert som ved bruk av militære satellitter, det kan brukes i trange fjorder og fungerer over hele kloden, det er bærbart og billig både i anskaffelse og bruk. Her trengs bare vanlig antennepisk, ikke kostbar og stabilisert satellittantenne.
– Det vil koste rundt ti kroner minuttet for et slikt kryptert samband, sier han.

Venter større trafikk. Rett nok har de små satellittene mindre linjekapasitet enn de store. Men det er rundt 70 av dem, og sju–åtte av dem er tilgjengelig til en hver tid. Så hvis man kobler flere sammen, blir også båndbredden større. En annen løsning er å komprimere data slik at bare endringer oppdateres, eller at man bare kjører deler av et bilde i full oppløsning.
– HF-radio har vært det krypterte alternativet til nå, samt mobiltelefon der det har vært dekning. Men begge alternativene har betydelige svakheter. Og med en iskant som trekker seg tilbake, og påfølgende større trafikk i polare strøk, vil en kryptert satellittløsning bli kjærkommen, mener Robert Macdonald.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Visste du?
Kryptering er å kommunisere via en superrask datamaskin som stokker signalenes rekkefølge, med tilsvarende dekryptering hos mottakeren. Det har med andre ord skjedd svært mye siden den berømte Enigma så dagens lys under andre verdenskrig.