Kvinnefaktoren

viktig info: I Afghanistan fikk Julia Wojniak Andersen informasjon menn ikke ville fått. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Det er en vanlig dag på jobben i Afghani­stan for løytnant Julia Wojniak Andersen (28). Som eneste kvinne i laget for psykologiske operasjoner (PSYOPS) skal hun ut for å snakke med lokale afghanere. Tolken er en afghansk mann, og formålet er å skaffe informasjon som kan være nyttig for Norges militære operasjon. Laget er godt forberedt før de forlater leiren i Mey­maneh. De har planlagt det slik at Andersen skal innta lederrollen, selv om det formelt ikke er slik. Det gjøres for å oppnå respekt.
Det er den norske løytnanten som fører ordet i samtalen med landsbylederen. I motsetning til ­sine mannlige kolleger trenger ikke Andersen være redd for å ta kontakt med de lokale kvinnene.
– Som kvinnelig offiser fikk jeg tilgang på viktig informasjon som en mannlig kollega ikke ville hatt mulighet til å fremskaffe. Jeg kunne ikke gjort den samme jobben om jeg var mann, forteller hun.  Andersen tjenestegjorde i Provincial Reconstrucktion Team (PRT) fra november 2007 til juni 2008.
Vi møter henne på Krigsskolen på Linderud.
– Informasjonen som de afghanske kvinnene kan bidra med, er av uvurderlig betydning for ISAFs militære operasjoner, men religiøse og kulturelle tradisjoner forhindrer dem som oftest i å snakke med menn utenfor familien. Men meg kunne de snakke med.

Sesjon. Vi tar turen hjem til Norge. Her må ­jenter gjennomføre Sesjon del 1, nettsesjonen. Formålet er å rekruttere flere interesserte jenter til tjeneste i Forsvaret.
På Langkaia i Oslo har fem jenter møtt til Sesjon del 2. Målsettingen er at minst én av disse skal føre regjeringens visjon om en større kvinneandel i Forsvaret, nærmere virkelighet. Men først må de være gode nok for Forsvaret.
– Jentene må være egnet og motiverte, sier kontorsjef Jarle Tranøy i sesjonssenteret. Det er gode muligheter for at disse jentene vil gjennomføre førstegangstjeneste. Likevel – samtlige blir nå veid, målt, vurdert fysisk og mentalt før de kan trekke på seg uniformen.

Kvinne til kvinne. I Afghanistan fikk Andersen viktig informasjon gjenn­om en uformell og lett samtale med afghanske kvinner.
– Man må være lydhør og vár for ­ikke å tråkke over grenser for hva som er akseptabelt, men jeg følte at det ­ofte var lett å starte en samtale med
de afghanske kvinnene jeg traff, om hverdagslige temaer som er naturlig å småprate om – kvinne til kvinne,
Selv om kvinnene i Afghanistan i stor grad er henvist til en tilværelse innenfor husets fire vegger, kan de ha informasjon som er viktig.
– Man skal ikke undervurdere landsbykvinnene som informasjonskilder. De hører gjerne mye på radio, overhører hva mennene deres snakker om, har oversikt over familien og diskuterer rykter med andre kvinner. De ønsker ofte å snakke med ISAF-personell hvis de får sjansen, forteller Andersen.
Løytnanten opplevde at hun i stor grad kunne snakke med både kvinner og menn. Men visse premisser måtte ligge til rette for å inngi respekt hos afghanske menn, særlig at de oppfattet henne som leder for laget.
– Uniformen gjorde meg sannsynligvis til en viss grad kjønnsnøytral. Samtidig tror jeg afghanske menn så på meg som mer ufarlig å snakke med enn hvis jeg hadde vært mann.
Hun fremhever også den store betydningen av å ha kvinnelige tolker med på oppdrag.
– Når jeg hadde med meg en mannlig tolk, måtte han sitte med ryggen til i respekt for den afghanske kvinnen. Det blir mer anstrengt enn hvis tolken er en kvinne.

RÅDGIVER: Birgith Andreassen var kjønnsrådgiver ved ISAFs hovedkvarter i Kabul. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Med nye øyne. Inntil i fjor sommer var oberstløytnant Birgith Andreassen historiens første «gender advisor» – eller på godt norsk «kjønnsrådgiver», ved ISAFs strategiske hovedkvarter i Kabul.
– Jeg pleier å si til militære at dere skal gjøre det samme som dere har gjort før, men med en bevissthet om at kvinner og menn er en like stor ressurs. Dette er avgjørende for en vellykket militær operasjon, forklarer hun. Kvinner er i stor grad ofre i enhver krig og konflikt, men de er ifølge Andreassen også en uvurderlig ressurs i arbeidet for å skape stabilitet og fred.
– Hvis norske militære bare forholder seg til menn, som utgjør det etablerte maktapparatet, og overser kvinner helt, er vi med på å opprettholde undertrykkingen av kvinnene i stedet for å ­hjelpe dem og bidra til at også kvinnenenes kunnskaper og ressurser ­brukes i gjennoppbyggingen av Afghanistan. Det er viktig med kunnskap om hele samfunnet, og at vi har kapasiteter både på plan- og operasjonssiden til å takle utfordringer i den afghanske kulturen, understreker hun.

Rapporten. Ifølge en Nato-studie beskrev mannlige norske militære oppdraget sitt som «kjønnsnøytralt».
De hadde kunnskap om at afghanske kvinners situasjon var annerledes enn mennenes, men tok ingen konsekvenser av dette i form av endret planlegging eller utførelse av opp­draget.
– I praksis har norske militære bare hatt kontakt med menn. Men en krig eller konflikt er aldri kjønnsnøytral, fastslår Bjørg Skotnes i Norad. Hun ­ledet arbeidet med deler av studien. Hennes erfaring fra feltarbeidet i Afghanistan viste at lokale kvinner i aller høyeste grad ønsket kontakt med utenforstående.
– Da vi gjorde feltarbeidet i forbindelse med studien, reiste vi rundt til ulike landsbyer i Faryab-provinsen. Der samlet det seg horder av kvinner som ønsket å snakke med oss om forskjellige temaer, sier hun.
Skotnes mener en av hindringene for norske militære har vært et for ­dårlig innhold i undervisningen av ­afghansk kultur før utreise fra Norge, der de har lært at ingen afghanske kvinner kan ha kontakt med fremmede menn. Birgith Andreassen er enig og ­sier solid kulturforståelse er helt av­gjørende for å gjennomføre det opp­draget man er blitt pålagt.
– Forståelse for hva som påvirker utviklingen i et land må til hvis man skal bidra til sikkerhet og gjenoppbyggingen av samfunnet. Derfor er kjønns­perspektiv så viktig, sier hun.
 
Først ute. Som første kjønnsrådgiver i ISAF, for general Stanley McCrystal, hadde Andreassen en stor utfordring i å skape bevissthet i organisasjonen for kvinners betydning.
– Jeg jobbet målbevisst med å sette ­fokus på hvordan et kjønnsperspektiv kan øke den operasjonelle effektiviteten, forteller Andreassen.
I starten av oppdraget gikk det tregt med å få gehør for dette budskapet, men likevel klarte hun å oppnå mye på bare et halvt år.
– Da ISAFs operasjonsplan skulle revideres, grep jeg muligheten til å få inn et vedlegg om kjønnsperspektiv, sier hun og legger til at det var av stor verdi å kunne vise til at US Marines på eget initiativ opprettet såkalte «female engagement teams». De så nytteverdien i å bruke spesifikt kvinnelig personell for å kunne operere mer effektivt blant befolkningen. Erfaringene fra ISAF så langt viser at det er mest effektivt å bruke blandede team.
– Først da den operative siden i ISAF tok ansvar for implementering av et kjønnsperspektiv, ble det fart i sakene, konkluderer hun.

Kvinnelag. Svenske Charlotte Isaksson er sivilt ansatt i Försvars­makten. Akkurat nå arbeider hun som kjønnsrådgiver for den samme generalen i Afghanistan. Tidligere har hun vært rådgiver også i Kongo i 2006. Hun forteller at de svenske styrkene i Afghanistan forsøkte seg med rene kvinnelag under sine operasjoner. De fikk tilgang på verdifull informasjon, men likevel var det mange kvinner som oppfattet dem som menn – på grunn av uniformen. I tillegg var rene kvinnelag med på å utelukke informasjonsinnhenting fra menn de møtte under operasjonene. Derfor avviklet svenskene kvinnelagene, men har satt seg som mål at hvert lag på patrulje skal ha en noenlunde likevekt av menn og kvinner.
Isaksson peker på årsaker til at kjønnsperspektivet i operasjoner er så viktig:
– Det er mest for å øke den operative effektiviteten, understreker hun.
I 2004 startet hun prosjektet «Gender­force» i Sverige. Hovedmålet var å få fokus på genderperspektivet i det svenske forsvarets innsatser – både hjemme og ute. Med i programmet var ikke bare militære enheter, men også sivile myndigheter og organisasjoner.
– Så lenge våre sjefer ikke var trent eller utdannet i kjønnsspørsmål, måtte vi utdanne og stille mannskap som kunne veilede dem, forteller Isaksson. Hun mener svenskene lykkes i sitt arbeid fordi de fikk alle nivåer i forsvar og politikk med seg på oppgavene. Nå er den militære grunnutdanningen endret for å inkludere genderundervisning, og det er alltid én offiser eller en gruppe i ­beredskap for å kunne «rykke ut» til ­typiske genderoppgaver.
– Da vi startet, var det ingen som ­syntes dette var viktig. Nå synes alle i Sverige at dette er «skitviktigt».

Likestillingsdinosaur. I Norge har Birgith Andreassen også skrevet et kapittel i boken «Krigerkultur i en fredsnasjon». Den argumenterer for hvordan sterk mannsdominans i seg selv kan skape en kultur som virker fremmedgjørende og ekskluderende på kvinner. Samtidig pekes det på at en økt kvinneandel er viktig.
– Siden vi etter så mange år med kvinner i Forsvaret ikke er kommet lenger, må det være noen mekanismer i kulturen som virker hemmende på kvinnerekrutteringen og ikke minst motvirker at kvinner ønsker en langsiktig militær karriere, sier Andreassen

UØNSKET: Lisa Skaar Næss følte seg lite velkommen i Garden. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Uønsket i Forsvaret. Det var en slik kultur Lisa Skaar Næss og Anniken Grønvik opplevde under rekruttperioden i Garden. Noen ga uttrykk for at de var uønsket, bare fordi de var jenter.
– Forsvaret har en jobb å gjøre når det kommer til behandlingen av oss kvinner. Utad sier de at vi er velkomne, men innad er det en helt annen holdning, sier Næss.
Anniken Grønvik nikker. Begge søkte de seg til Forsvaret og kom inn til førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde sommeren 2010 – men oppholdet skulle vise seg å bli kort og ubehagelig. Første gang et av befalet snakket til soldatene, ble premissene lagt til grunn for rekruttperioden:
– Vi ble alle fortalt hvor jævlig det skulle bli for guttene, og at det skulle bli enda verre for oss jenter, sier Næss.
– I stor grad ble vi behandlet rett­ferdig bortsett fra av ett befal. Han likte ikke at det var kvinner i Forsvaret, noe som han også ga utrykk for, fortsetter Næss, som nå jobber som journalist i bladet Soldatnytt.

Føler seg lurt. Ifølge de to jentene ble de utsatt for et tøft psykisk press for å gi opp og så søke seg vekk fra Garden. Det kunne være alt fra uttalelser om at de ikke var ønsket til regelrette triks for å få dem ut, forteller Anniken Grønvik.
– Da en i familen døde, søkte jeg om permisjon i et par dager for å delta i begravelsen. Et befal sa at jeg burde ta én uke siden jeg da kom tilbake uthvilt. Men da jeg kom tilbake til leiren, fikk jeg beskjed av samme person at jeg ikke kunne fortsette fordi jeg hadde gått glipp av for mye av utdanningen mens jeg var på perm, forteller Grønvik.
Selv om Grønvik og Næss trives i Forsvaret, er de begge skuffet over behandlingen de ble utsatt for under rekruttperioden. Ved å fortelle om opplevelsene håper de Forsvaret vil ta tak i ukulturen som de mener råder i visse deler av Hæren.
Sjef for Hans Majestet Kongens Garde, oberstløytnant Odd Andreas Søbstad, blir oppgitt når han blir fortalt om holdningene som møtte de to jentene under rekruttperioden. Han sier Garden etterstreber at alle skal få en rettferdig behandling og bli møtt med respekt, uavhengig av kjønn.
– Vår policy er at alle ungdommer, gutter og jenter, som skal gjennomføre førstegangstjenesten og som tilfredsstiller kravene til helseprofil og sikkerhetsklarering, er hjertelig velkommen i Garden. Det er bare å ta fullstendig
avstand fra uttalelsene disse jentene har blitt møtt med, sier Søbstad, som forsikrer at han vil gå videre med saken for å forhindre at noe lignende skjer i framtiden.

Sosialt avvik. I masteroppgaven «Kom igjen, gutta», publisert i fjor, undersøker sosialantropolog Marthe Harsvik likhet og forskjeller blant kvinnelige soldater i Garden. Hun fulgte flere jenter fra garderekrutten i et halvt år.
– Det er viktig for Garden at det er et visst likhetsnivå. Problemet ligger i at likhetsidealet er tilpasset menn. Det har alltid vært en mannsdominert kultur, som er formet etter det maskuline, sier Harsvik. Dette fører til utfordringer for kvinnene.
– Den perioden jeg var der, var det ikke lov med sminke, og håret måtte festes stramt bak i en knute. Feminine trekk og kroppslige forskjeller ble skjult for at vi skulle se mest mulig like ut, og likhetsidealet favoriserer det mannlige kjønnet, sier hun.  
– Når de kvinnelige soldatene blir plassert i egne rom, kalt inn på jentesamtaler og må skjule kroppslige ulikheter, bidrar dette til at kvinnen fremstår som et sosialt avvik, fra soldatrollen så vel som mannsrollen. Det å være lik som soldat, blir dermed det samme som det å være mann, sier hun.
Hun mener man i stedet for å til­strebe likhet, heller bør dyrke forskjellene mellom kjønnene.
– Man må fokusere på forskjellene, og hvordan man kan dra nytte av det.

Viktig lærdom. Oberstløytnant Ingrid Gjerde har vært 23 år i Forsvaret og var gardesjef da Harsvik utførte sine feltstudier. 

– Dette er viktig og interessant lesning, og vi må ta lærdom av det. Selv om vi har kommet langt på området de siste 25 årene, er det fortsatt mange ting å ta tak i, sier hun. 

Samtidig mener hun det er viktig å huske premissene for masteroppgaven. 
– Det er en sosialantropologisk feltstudie, der Harsvik observerer og skildrer en del enkelthendelser. Studien går mindre inn på de bakenforliggende årsakene. Noen av eksemplene som beskrives, viser uakseptabel opptreden, mens andre har gode forklaringer, sier hun. 

Til sommeren tar Gjerde over den norske kontingenten i Afghanistan. Hun tror ikke det vil utgjøre noen stor forskjell at hun er kvinne:

– Som ny leder vil jeg tilføre nye perspektiver, men ikke bare fordi jeg er kvinne. Jeg tror det går vel så mye på hvordan man gjennom karrieren er formet individuelt, sier hun.

Like vilkår. Grønvik og Næss håper soldater i førstegangstjenesten slipper å oppleve det samme som dem. Det må bli vektlagt at det er kjønns- og individuelle forskjeller mellom hver enkelt soldat, framholder Næss.
– Enten må det bli godtatt at hver enkelt er forskjellige og har ulike evner, eller så må vi stille akkurat de samme kravene til alle – enten det er gutter eller jenter. Da tror jeg det også ville blitt større aksept for jenter i Forsvaret, sier Lisa Skar Næss.
Verken Næss eller Grønvik ønsker å svartmale Garden – men de håper at en del befal spesielt og Forsvaret som helhet vil møte jenter med større respekt i framtiden.
– Vi håper andre slipper å gå igjennom det samme. Jeg skulle ønske at jeg kunne tatt rekrutten om igjen – for nå er jeg mye mer bevisst hvilke rettigheter jeg har, sier Næss.

TING SKJER: Forsvarsminister Grete Faremo mener Forsvaret har gjort flere gode tiltak i Afghanistan og i Norge. Foto: ARNE FLAATEN

Et stykke å gå. Den politiske ledelsen i Forsvaret har i mange år vært kvinner. Grete Faremo er klar på at  gendersatsingen i Forsvaret er viktig fordi kvinners situasjon i konflikter har hatt altfor liten oppmerksomhet.
– Det gjelder kvinner både som ofre og som bidragsytere til varige løsninger på en konflikt, legger hun til. Statsråden er kjent med Nato-studien der Norad utarbeidet en rapport fra 2009 som blant annet peker på man­gelfull genderinnsats i Forsvaret og i operasjonene i Afghanistan.
– Vi står overfor et område som må få mye mer oppmerksomhet enn det har hatt tidligere. Jeg tør hevde at vi i løpet av snart halvannet år siden rapporten ble skrevet, har gjort flere tiltak både her hjemme og i Afghanistan. Norge har jobbet for å integrere kvinneperspektivet i egne styrker og i Nato, forteller Faremo, som også peker på fokus på rekruttering av kvinner og at et nordisk samarbeid er i gang.
– Vi har fortsatt et stykke vei å gå før alle, også menn i Forsvaret, innser at dette er noe som skal innarbeides i planlegging, i operasjoner og i daglig arbeid. Og da hviler det like mye på menn som på kvinner, sier forsvarsministeren.
– Handler gender bare om å rekruttere flest mulig kvinner?
– Nei, absolutt ikke. Derfor mener jeg at rekruttering har hatt for ensidig oppmerksomhet.
– Vi har igangsatt en mer systematisk planlegging av genderperspektivet og gjennomføringen av det. Vi har en rådgiver i den norske delen i Afghanistan, i PRT-en, og bekler stillingen som gender-rådgiver i Isaf-­ledelsen. Norge har også vært en på­driver i Natos handlingsplan, og Forsvarets høgskole har utviklet undervisningsopplegg. Men jeg tror det er mer å gå på, sier hun.

Ser til Sverige. Grete Faremo forteller at hun er inspirert av sin svenske kollega og det de har fått til i nabolandet. Derfor håper hun på en viss erfaringsoverføring mellom landene i Norden.
– I Sverige har de systematisert en del av gender-innsatsen på en slik måte at det har vekket min nysgjerrighet.
– Hvilke grep skal gjøres for å få flere kvinner i toppleder-stillinger?
– Jeg har bedt forsvarssjefen om å sette i gang en mentorordning. Der vil toppledere i Forsvaret være mentor for yngre, talentfulle kvinner. Minst ti mentorer skal pekes ut til dette, sier Faremo.
– Er den eneste løsningen for å lykkes med gendersatsing og kvinnerekruttering at det innføres kvinnelig verneplikt?
– Jeg har pekt på noen av de tiltakene vi kan gjøre nå uten å komme opp med forslag om flere plikt-løsninger. Jeg håper å få høre blant kvinner at det er så attraktivt i Forsvaret at det er spennende å søke seg dit frivillig. Der er vi nå. Så får vi se om det trengs flere tiltak.

Bedre operasjoner. I Forsvarsstaben er oberstløytnant Lars Hjerpsted i Personellavdelingen opptatt av at ­genderspørsmålet ikke overlates personellsektoren, men at det i hovedsak skal være en operativ sak å vokte:
– Sammen med Operasjons­avdelingen/FST mener vi at det å ha et genderperspektiv i operasjoner vil gjøre operasjonene bedre. Og vi har blitt enige om en tredelt satsing: kompe­tanseheving for alle operative avdelinger, organisatoriske tilpasninger ­basert på operative behov og økt kvinnerepresentasjon i operative stillinger, sier Hjerpsted.
Høgskoleprosjektet bidrar til kompetanseheving, mens Forsvarsstaben kan være med på å gi oppdrag til for eksempel FOH om å synliggjøre genderperspektivet i de operative kravene, blant annet med genderrådgivere i stabene. Når det gjelder økt rekruttering av kvinner, vil ansvaret fortsatt ligge på personellsida. En stor utfordring er å få jentene til å satse på en livslang karriere i Forsvaret, medgir oberstløytnant Hjerpsted.
Etter at Nato-rapporten kom, har For­svaret tatt flere grep for å følge opp anbefalingene i studien og innfri forpliktelsene som er pålagt Norge gjen­nom FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. For ett år siden ble det opprettet et genderprosjekt i regi av Forsvarets høgskole som særlig skal drive kompetansebygging i den militære organisasjonen.
– Kjønnsperspektivet skal etter hvert sitte i ryggmargen hos alle Forsvarets ansatte, men alle kan ikke bli eksperter. Det er viktig å tilpasse opplæringen slik at den enkelte ser hvordan dette kan nyttiggjøres for egen del, opplyser oberstløytnant Lena Kvarving.
– Kunnskap og utdanning er essensielt. På den måten blir genderperspektiv i militære operasjoner den selvfølge det burde være.
Prosjektet skal i tillegg utarbeide et rapporteringskonsept slik at innføringen av kjønnsperspektivet i Forsvaret skal kunne dokumenteres.
– Samarbeid med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er dessuten helt vesentlig, siden det til syvende og sist er FOH som vet hva vi trenger på bakken og har makten til å gjennomføre.

Av og for menn. Genderprosjektet er klar på at kunnskap er viktig, men uten at den omsettes til handling, ­kommer ikke Forsvaret videre.
– Man må redefinere hva en god ­soldat er, fastslår rådgiver Ole Magnus Totland.
Han erkjenner at det ikke er gjort over natten å endre holdninger.
– Forsvaret er opprinnelig en organisasjon som er laget av og for menn. Den har dessuten vært en av de mest lukkede kulturene i samfunnet, som ikke har tatt opp i seg alle endringene som har skjedd i Norge for øvrig.
Dette er Bjørg Skotnes i Norad enig i.
– Etter å ha jobbet med likestilling som fagområde i 20 år, ble jeg og flere slått av hvor lite man har reflektert over likestilling i Forsvaret, sier Bjørg Skotnes.
– I Forsvaret skiller man mellom genderfokus og arbeidet for økt likestilling. Hva synes du om det?
– Da synes jeg Forsvaret er på villspor. I Norad snakker vi om gender og likestilling om hverandre. Målet for genderfokus, eller kjønnsperspektiv på godt norsk, er jo økt grad av likestilling.

TJENESTEKLAR: Thea Pernille Risan Svendsen har planene for karriere klar, men aner ikke hva gender er. Foto: ARNE FLAATEN

Ikke helt lett. Vi tar et langt steg til­bake, fra offiserer, forsvarsminister og gendereksperter. Vi spør de jentene som er på sesjon:
– Vet du hva gender betyr eller er?
Spørsmålet henger i luften og Fs utsendte må gjenta ordet – stave det bokstav for bokstav før det blir noenlunde forståelig.
– G-E-N-D-E-R?
Responsen lar vente på seg…
– Hmmm. Jeg vet ikke, svarer Thea Pernille Risan Svendsen.
18-åringen søker seg til Forsvaret med et klart mål: å tjenestegjøre i en stilling som hun kan få bruk for senere i arbeidslivet. Selv om hun ikke er klar over politikernes planer for å få en ­større kvinneandel i Forsvaret, er hun tydelig på hva hun vil med førstegangs­tjenesten.
– Jeg vil bli brannvernassistent, helst vil jeg være på Rygge. Jeg jobbet frivillig som brannmann da jeg var utvekslingsstudent i Eugene, USA, forklarer Risan Svendsen. I motsetning til Risan Svendsen er Anette Lill Lundem (25) mer usikker på om hun vil inn i Forsvaret, og hun håper ­sesjonen i Oslo vil gjøre framtids­planene tydeligere.
– Jeg er her for å få svar på en del spørsmål som jeg lurer på, det har gått bra så langt. Hundefører høres jo interessant ut, sier Lundem.
– Er det bra med flere jenter i Forsvaret?
– Ja, det blir et større mangfold, men kanskje båndene mellom guttene blir litt svekket på grunn av det.
F prøver seg igjen.
– Vet du hva gender er da?
– Herregud, der må jeg melde pass.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
JAHN RØNNE jr@fofo.no

 

Ordboka

■ Gender = Fra engelsk: Kjønn. Refererer til atferd, kulturelle og psykologiske trekk som vanligvis følger med et kjønn.
Kilde: Google translate

Psyops

■ Psykologisk krigføring (psyops) er å benytte seg av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke fiendens meninger, følelser, holdninger og ­adferd slik at den støtter egen ­nasjons interesser i krigssituasjoner og/eller i fredstid. Kilde: www.wikipedia.org

 

Dårlig ut i Nato-rapport

■ Natos rapport fra 2009 om kjønnsperspektiv i militære operasjoner i Afghanistan, avdekket at den norske styrken kom dårligst ut av til sammen fem ulike lands styrker som ble undersøkt. Dette til tross for høy politisk profil i arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet.
■  Studien er forankret i FN-resolusjon 1325 som vektlegger  kvinners deltakelse i militære operasjoner og i fredsprosesser, samt viktigheten av å beskytte kvinners rettigheter og utsatte situasjon i krig og konflikt.

 

PS!
25–26. januar ­arrangerte Norges Offisers­forbund et kurs som tok for seg å øke kvinners tilstedeværelse i Forsvaret.


PS!
Kvinner i formelle posisjoner i Afghanistan, både vil og kan ha kontakt med mannlige offiserer.

 

Gendersenter
En studie foreslo for et år siden at Norge, Sverige og Finland skulle opprette et nordisk gender-senter. Sverige er i gang, Finland takket nei og i Norge er det ennå ikke tatt noen beslutning. Fra Danmark har det kommet blandede signaler.

Genderprosjektet
■ Opprettet ved For­svarets høgskole i januar 2010 for en periode på to år.
■ Skal bidra til at Forsvaret innfrir sin del av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til FN resolusjon 1325.
■ Skal øke kompetansen på gender og FN resolusjon 1325 blant Forsvarets personell.
■ Skal etablere et fagmiljø på genderperspektiv i militære operasjoner ved Forsvarets høgskole som har nasjonal og internasjonal tyngde.
■ Prosjektet skal ha nært samarbeid med Forsvars­staben, Forsvarsdeparte­mentet, Utenriksdeparte­mentet, Forsvarets avdelinger og andre nasjonale og internasjonale aktører.
■ Prosjektgruppen består av prosjektleder Lena P. Kvarving og rådgiverne Dr. Anita Schjølset, Ole Magnus Totland og Cecilie Beise.
■ Det er bevilget fire millioner kroner i 2010 og seks millioner kroner i 2011. Det er foreløpig ingen planer om å videreføre prosjektet etter 2011.
■ Det er foreløpig ingen ­planer om å videreføre ­genderprosjektet ved For­svarets høgskole etter 2011.

FN-resolusjon nr. 1325
■ Ble enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd 31. oktober 2000 og var viktig i utviklingen av kvinners rettigheter i internasjonale freds- og sikkerhetsspørsmål. Dette er det første formelle og juridiske dokumentet fra FNs sikkerhetsråd som krevde at partene i en konflikt må respektere kvinners rettigheter og støtte deres deltakelse i fredsforhandlinger og i gjennoppbyggingen etter en krig.