Lønnsømt?

SYDAME: Målfrid Elverum ved sy­maskinen i Fagsøm. Foto: Torbjørn Løvland

 Forsvaret kvittet seg i «Prosjekt Bortsetting» med flere avdelinger for fem år siden. De som ble med på «outsourcingen», tok en sjanse og startet for seg selv. Det har de så langt ikke angret på. Bedrifter F har snakket med, går så det suser.

God økonomi. Pensjonert major Kjell-Petter Kolberg jobber deltid og har spesialisert seg på ryggsekkreparasjoner. Sammen med tidligere Flo-ansatt Målfrid Elverum skryter de av arbeidsplassen, Fagsøm A/S. Bedriften ble etablert da Forsvaret kvittet seg med salmakeriet på Elverumskrysset i Bardu for fem år siden:
– Et fantastisk miljø og allsidig ­arbeid, sier de.
– Våre regnskaper viser at mengden utstyr som repareres, har økt. Det er god økonomi, sier salgsleder i Fagsøm på Setermoen, Bernt Lamøy. Da bedriften ble etablert, fulgte oppdragene for to personer i tre år. Maskinparken fikk bedriften overta til takst.
– Det viktigste med «Prosjekt Bortsetting» var å ta for seg aktuelle områder og gjennom en metodisk prosess få vurdert om det var lønnsomt å fortsatt beholde virksomheten eller sette den ut. Det var svært viktig å kunne synliggjøre hva som var mest totaløkonomisk lønnsomt for Forsvaret. Vi fikk jo aldri gjennomført hele prosjektet, som hadde vært jobbet med i fire år. Om tjenestene ble billigere for Forsvaret i privat regi, vet vi ikke, for innføringen av husleie og horisontal samhandel gjør en sammenlikning svært vanskelig. Men jeg har ingen grunn til å tvile  på at de valg som ble gjort, var gode ut fra de analyser som lå bak, sier daværende prosjektleder Stig Olav Hauge.

LAKENSTRYK: Vaskeriarbeider Rigmor Svendsen ved den såkalte rullegata i Sørreisa.

Ryggsekk-omsorg. I Fagsøm A/S mener de at privatiseringen av vedlikeholdet har vært vellykket, fordi utstyret nå vedlikeholdes bedre og dermed varer lengre. For eksempel har bedriften lagd en jernpropp som  settes inn nederst i ryggsekkmeisen for å motvirke slitasje som følge av at mange sekker blir dratt bortover marka. Forsterkningen fører til økt levetid, i snitt varer en ryggsekk til 1200 kroner i fem-seks år.
Kolberg og Elverum er enige om hvor slitasjen på utstyret er hardest:
– Utvilsomt på GSV. På Bardufoss virker de å være snillest med utstyret, sier Kolberg.
– Og glidelåser er det som ødelegges mest, fastslår Elverum.
Fagsøm-lederne ser et gigantisk sivilt marked, men har så langt ikke brukt store ressurser på det. Derimot har de mange spesialoppdrag for Forsvaret. Som å lage trekk for lagring av stridsvogner, brannsikre setetrekk for helikoptre og mapper til å henge inne i kjøretøyer.

Vil vinne anbud. – Av de fem som forlot den militære arbeidsplassen, valgte to å gå inn i den nyetablerte bedriften. Vi fikk beskjed om at arbeidsplassene våre var i fare. Med i alt 23 år i Forsvaret kunne jeg nok konkurrert meg til en annen stilling, men jeg så muligheten til å realisere en gammel drøm om egen bedrift. Og jeg har ikke angret, sier Odd Arne Jacobsen, som er daglig leder i Fagsøm.
Med arbeidskontraktene ble det ingen sluttpakke for Fagsøm-gründeren. I år vil omsetningen passere fire millioner kroner. De militære oppdragen utgjør 80 prosent.
Etter fem år skal denne type arbeid nå ut på anbud, og den lille Bardu-bedriften er slett ikke alene på markedet.
– Men det er ikke så mange som har kompetanse på militært utstyr, det brukes mye tøffere enn sivilt fritidsutstyr. Vi har også mange oppdrag fra Østlandet, selv om Flo beholdt sitt salmakeri på Nordkisa. Og haler vi i land en ny avtale med Forsvaret, blir det nybygg for bedriften vår, påstår Jacobsen.
Mer effektiv vask. Det militære vaskeriet i Sørreisa fikk ny giv som sivil bedrift. De gikk fra 30 årsverk til 18 årsverk.
– Mengden oppdrag fra Forsvaret har økt siden vi tok over i 2005. I fjor vasket vi 410 tonn tøy, forteller daglig leder Tor O. Jensen i Sørreisa Vask og Søm A/S. Bare en håndfull av de tidligere forsvarsansatte er i jobb i dag. De som gikk inn som eiere, fikk ikke avgangspakke, men en oppdragsportefølje. I tillegg til å oppfylle kalkylene, har de også klart å senke prisene.
– Tjenesten er minst like god som da de var en militær avdeling. Men vasken har blitt dyrere for avdelingene, sier oberstløytnant Steinar Strand. Flo forsyningsenhets avdelingssjef i Midt-Troms kan ikke tallfeste kostnadsøkningene, fordi faktorer som husleie, avskrivninger og arbeidsgiveravgift ikke var med da det militære vaskeriet var en nullbedrift.
– Vi kunne nok omstilt vaskeriet og beholdt det i militær regi, mener Strand.

SIVILISERT: Mekanikerne Stein Roar Kjesbu og Arne Kihl (til høyre) på Ritek A/S har begge militær verkstedbakgrunn. Foto: PRIVAT

Har vokst.  Rinnleiret tekniske verksted var pilotprosjekt da driften ble privatisert i 2003. Nå er det flere som skrur enn for sju år siden, selv om den militære oppdragsmengden har sunket til 30 prosent av totalen.
– Vi var sju ansatte som valgte å ta over verkstedet og starte Ritek AS, forteller Harald Hemb. Etter 17 år som mekaniker og verksmester i Forsvaret måtte han og flere andre si fra seg retten til sluttpakker da Forsvaret inngikk avtaler om arbeidsoppdrag i tre år.
– Takket være flere sivile oppdrag er arbeidsmengden økt betraktelig og vi har økt fra 12 til 25 ansatte, sier Hemb, som likevel vegrer seg for å kalle det en suksesshistorie:
– Vi bør nok vente 10-15 år. Men så langt ser det lyst ut, selv om jeg tror den militære oppdragsmengden blir mindre i fortsettelsen, sier han. Ritek vant nylig et anbud for Bjerkvik tekniske verksted. I tillegg er tungtransporten, forsikringsbransjen og industrien viktige kunder.
– Jeg har ikke angret på at jeg ble med på dette. Vi var den første såkalte «outsourcingen» og gikk opp en sti ingen andre hadde gått før, sier Hemb.
Ritek kjøpte verkstedbygget av Levanger kommune, som hadde forkjøpsrett og overtok hele leiren. Verktøy ble også overtatt etter en verditakst.

Ikke sikre tall. Også langtransporten, sanitetsforsyninger og administrative kjøretøyer ble privatisert. I ettertid har Forsvaret ikke satt noen diagnose på Prosjekt Bortsetting. Men det ble i ettertid gjort en evaluering på de kriterier og parametere som lå til grunn. Og oberstløytnant Hans Blundell i Flo forsyning sier at hovedkonklusjonen var positiv, men at noen ting kunne vært gjort bedre, blant annet en profesjonell bestillerorganisasjon for å vite hva man skal ha, samt oppfølging og kvalitetssikring. Dette ble bare delvis gjennomført.
– Jeg tror ikke vi med 100 prosent sikkerhet kan si at det som skjedde var totaløkonomisk fordelaktig for Forsvaret. Til det har vi for vagt tallgrunnlag, fastslår Blundell.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

 

Prosjekt Bortsetting

■ Ble drevet fram av ideen om at det jobbes mer effektivt i en spesialisert privat bedrift enn i den offentlige sektor. Resultatet skulle bli totaløkonomisk fordelaktig for Forsvaret.
■ Flere tjenester ble planlagt satt ut til private, men med nye politiske koster i Forsvarsdepartementet ble programmet avbrutt. Verken kjøretøyvedlikeholdet eller fasevedlikeholdet på F-16 var «outsourcet» da stopp­ordren kom tidlig i 2006.