![]() |
|
Foto: SVEIN-MORTEN BERGSRUD
|
For over 60 år siden designet russeren Mikhail Timofejevitsj Kalasjnikov et gevær med lukket lademekanisme – det har rett og slett vist seg å være en genistrek vestlige land har brukt lang tid på å ta inn over seg. Norge er en av de første nasjonene som tar i bruk det splitter nye tyske håndvåpenet HK-416, som er bygget på det samme prinsippet som Kalasjnikov konstruerte i 1947.
– Det har tatt ufattelig lang tid fra russeren så lyset til vestlige våpenprodusenter har tatt prinsippet i bruk, til tross for stor enighet om at dette er det beste som finnes. Å bytte ut håndvåpen tar gjerne en halv mannsalder på grunn av stor treghet i systemene, sier Haakon Fykse ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Ingeniøren vet ikke om andre vellykkede vestlige modeller som bygger på samme teknikk. Genistreken består av et lukket ladesystem.
– Det har vist seg å være ekstremt driftssikkert og pålitelig, forteller Svein-Morten Bergsrud – også han forsker ved FFI.
Tåler alt. Resultatet er at AK-47 tåler svært tøff bruk. I praksis ser det ut til at verken gjørme, sand eller is kan trenge inn i våpenet og ødelegge. Journalisten Larry Kahaner forteller i sin bok «AK-47: Våpenet som endret krigens ansikt» om en amerikansk oberst som under Vietnam-krigen fant en AK-47 begravd i gjørme. Han plukket den opp og skjøt som om riflen nettopp hadde blitt renset. «Det var denne typen våpen soldatene våre trengte, ikke en M-16, som må være steril for ikke å gå i vranglås», skrev obersten i sine memoarer.
– Våpenet kan til og med avfyres under vann uten å bli ødelagt, noe for eksempel en AG-3 ikke vil tåle. Kalasjnikov er sannsynligvis det mest driftssikre våpenet som finnes, samtidig som det krever svært lite vedlikehold, sier Fykse.
Liten og lett. Russerne tok tidlig hensyn til at vekt har stor betydning for soldaten i felt – ikke bare vekten på våpenet, men også ammunisjonen. Under andre verdenskrig mente mange at datidens kaliber var unødvendig kraftig – et argument som også er blitt brukt mot Forsvarets AG-3 i dag. Norske soldater i Afghanistan har blant annet klaget over for høy vekt.
– Ammunisjonen til AK-47 veier atskillig mindre enn til AG-3. Vekten avgjør hvor mange skudd soldaten får med seg, sier Bergsrud.
En AK-47 fulladet med 30 skudd veier mindre enn en AG-3 med 20 skudd. Fykse legger tre patroner ved siden av hverandre, tilhørende AK-47, AG-3 og HK-416. Likheten i patronstørrelse er slående mellom det russiske geværet og Forsvarets nye angrepsvåpen.
![]() |
|
DØDELIG VÅPEN: Russiske AK-47 (til venstre) er kortere og lettere, mens norske AG-3 sies å være mer treffsikker. Nå går Norge
over til et håndvåpen som minner om det russiske. Foto: KAI NYGAARD.
|
Smart detalj. Fykse henter en AK-47 av østtysk stål ut fra et metallskap i kjellerlaboratoriet ved FFI. Kalasjnikov-geværet er lett gjenkjennelig med sitt karakteristiske krummede magasin. Ammunisjonens koniske form er årsak til krummingen, det vil si at den er tykkere bak enn foran.
Forskeren løfter også frem den trofaste norske sliteren AG-3, som opprinnelig er et vesttysk gevær flere vestlige land har brukt samtidig som Kalasjnikov-riflen har regjert i øst. AK-47 er kortere, og dermed enklere å håndtere. Lengden til AG-3 øker derimot avstanden mellom siktepunktene, noe som øker treffsikkerheten.
Den russiske geværmunningen avslører nok en smart detalj. En utstikker på undersiden av løpet gir press nedover når geværet fyres av, slik at rekylen motvirkes.
– Kruttgassene presser ned våpenet som blir lettere å håndtere under automatild, forklarer Bergsrud.
![]() |
|
FFI: Forsker Haakon Fykse.
|
Skranglete. Det lettere kaliberet er likevel viktigst for å holde kontrollen når flere skudd fyres av samtidig. Et tungt kaliber som AG-3s 7,62 er utfordrende å håndtere i automatfunksjon. Men også kalasjnikov-geværet har sine ulemper. Fykse presser opp den lille hendelen som sikrer våpenet. Den er tung, og gir fra seg et høyt klikk.
– Dette er håpløst i en kampsituasjon der en må være stille, sier han.
Løsningen til AG-3 er bedre. Det norske våpenet har dessuten større rekkevidde enn AK-47. Spørsmålet er om skytteren greier å treffe på den lange avstanden, og om kaliberet er kraftig.
– Enkelte kritiserer AK-47 for å være skranglete og upresis å skyte med. Jeg er ikke så sikker på om det stemmer, sier Fykse.
Hjemmelaget. For russerne var enkel produksjon viktig da de skulle velge nytt standardvåpen etter andre verdenskrig. Kalasjnikov er det mest produserte håndvåpenet i verden. Ingen sikre tall finnes på hvor mange eksemplarer som er laget, men FN anslår mellom 70 millioner og 100 millioner. Tallet er vanskelig å bestemme fordi den uoffisielle produksjonen er stor.
– En sykkelreperatør kan lage et Kalasjnikov-gevær bare han er tålmodig med å file delene. Men mange bruker ikke godt nok stål, sier Fykse.
I et intervju med Aftenposten i 2006 sa Kalasjnikov selv følgende:
– Det gjør vondt i hjertet når jeg ser piratversjoner av geværet mitt. De er ofte av dårlig kvalitet.
250 000 drept årlig. Våpenet har gjennom årenes løp fått enorm symbolverdi. En AK-47 finnes i flaggene til Hizbollah, den iranske revolusjonsgarden og det afrikanske landet Mosambik. Filmer og sangtekster omtaler riflen, som ofte er å se på bilder fra konflikter rundt om i verden. IRA-soldater, Osama bin Laden og Saddam Hussein har latt seg avbilde med våpenet. Eksperter anslår at cirka 250 000 mennesker hvert år blir skutt og drept av et Kalasjnikov-gevær. Ekspansjonen av geværet ser bare ut til å fortsette. Venezuela har ifølge Aftenposten nylig bestilt 100 000 russiskproduserte Kalasjnikov-gevær og levering av en hel Kalasjnikov-fabrikk.
På sykehuset. Etter at stridsvognkommandør Kalasjnikov ble skadet under kamper i 1941, var han lenge på militærsykehus. Der hørte han russiske infanterister klage over geværene de var tildelt for å bekjempe tyskernes Sturmgewehr. I de neste årene konsentrerte bondesønnen seg om å utvikle et automatvåpen som kunne sette hans russiske kamerater i stand til å kjempe på lik linje med fienden. Det greide han til gagns.
KAI NYGAARD
AK-47
Fullt navn: Avtomat Kalasjnikov modell 1947
Opphavsland: Sovjetunionen
Hjernen bak: Mikhail Timofejevitsj Kalasjnikov
Type: Automatgevær
Produsent: IZH
Lansert: 1947. Den er siden modifisert en rekke ganger.
Innført: 1949.
Kaliber: 7,62x39mm
Mekanisme: Gassdrevet
Skuddtakt: 600 skudd/min
Vekt, ladd: 4,3 kg
Vekt, uladd: 3,8 kg
Lengde: 880 mm
Løpslengde: 415 mm
Magasinkapasitet: 30
Større produksjoner utenfor Russland: Albania, Bulgaria, Egypt, Ungarn, Irak, Burma, Nord-Korea, Kina, Polen, Romania, Jugoslavia og tidligere Øst-Tyskland.
Kilder: Jane´s Information Group, Wikipedia og Aftenposten.





Skriv ut
Tips en venn