Luftas ekkolodd

LASER FRA ORION: En laserstråle skanner et 100 meter bredt belte under flyet. Under gode forhold kan strålen nå 40 meter under vann. Foto: PER ARNE JUVANG.

På samme måte som et ekkolodd ser fisk ved hjelp av lydbølger, kan en flygende laser oppdage ubåter og miner ved hjelp av lysbølger. Det har lenge vært forsket på bruk av laser i sjøen, men det er først de siste årene at forskere har kommet et steg videre med praktisk bruk av Lidar (light illumination, detection and ranging).

Blågrønn laser. Sivilt er det utviklet teknikker for å beregne mengde fisk i de øvre vannlagene. Nå har også Forsvaret fattet interesse. Et masterstipend er opprettet for å se på potensiell militær nytte av et «flygende ekkolodd», brukt for eksempel i Orion-fly.
– Den militære nytte kan være deteksjon av miner og ubåter, samt detektere på pyknoklinen i kjølvannet av en undervannsbåt. Pyknoklinen er skillet mellom sjø- og brakkvann langs kysten, som ofte befinner seg på mellom fem og femten meters dyp og som kan røpe at en ubåt har passert fordi den lager svingninger i vannet, forklarer professor Jens Hjelmstad ved Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU).
Han har i flere år forsket på den blågrønne laseren, og forteller at det er den fargen som trenger lengst ned i vannet. Under gode forhold kan den nå 40 meter. Dessverre kan man ikke skru opp effekten for å se lengre, fordi laserstrålen er skadelig for det menneskelige og dermed også fiskens øye.
– Den kjegleformede laserstrålen dekker bare én kvadratmeter på havet. Men ved hjelp av ny skannerteknikk kan et fly i 300 meters høyde dekke en stripe på 100 meter. Det betyr at vi ikke kan dekke hele Barentshavet, men ta stikkprøver og se mer grundig på definerte områder, sier professor Hjelmstad.
Han forklarer at utstyret ikke er spesielt kostbart, verken i anskaffelse eller drift – og antar at en anskaffelse vil koste mellom én og to millioner kroner.

Lidar og sonar. Major Gjert Dyndal, som er hovedlærer på Luftkrigsskolen, er overbevist om at Lidar vil bli anvendt militært:
– USA har tatt et liknende system i bruk på helikoptre, for å lete etter miner og ubåter i kystsoner. Jeg ser først og fremst for meg Lidar i antiubåtkrigføring som et supplement til eksisterende sensorer. Det kan detektere ubåter i de øvre vannskikt, eller tvinge dem til å oppholde seg så dypt at de mister det akustiske overflatebildet. Da forlater ubåten også de beskyttende akustiske skiktene som normalt finnes i kystnære områder, og blir mer sårbar for akustisk teknologi, det vil si sonar. Dyndal mener det er behov for offensive antiubåtkonsepter.
– Områder må dekkes kontinuerlig over flere dager eller uker. Målet er å gå ut for å finne og holde kontroll med ubåtene, for så eventuelt å uskadeliggjøre dem, sier han.
Han tror ikke ensidig satsing på sonar vil være nok. Ferskvann, strømninger, turbulens og endringer i temperatur skaper store forskjeller og vil gi vannmasser med ulike lydforplantningsegenskaper.
– De akustisk vanskelige øvre delene av sjøen gir ubåtene en stor fordel – selv for de som jakter på dem med gode akustiske systemer. Her er det behovet for Lidar kommer inn, sier han.

Ny strategi. Dyndal forteller at Fellesoperativt hovedkvarter først godkjente et prosjekt for å teste Lidar i Orion-fly. På grunn av forestående vingeskift på Orion ble det ingenting av prosjektet. I stedet satses det nå på et masterstipen, hvor kaptein John Olav Birkeland skal forske på den militære nytten av Lidar. Han har allerede jobbet med prosjektet i et halvt år og har sett at mange sivile bedrifter bruke slike systemer. Ettersom laserstrålen ikke når veldig dypt i vannet, tror han at Forsvarets behov vil dreie seg om antiubåtkrigføring og minedeteksjon, primært i kystnære farvann.
– Fokuset har endret seg fra den kalde krigens strategiske ubåter med ballistiske missiler til små angrepsubåter og miniubåter som kan brukes av terrorister. Jeg tror Lidar har et potensial, det er et mobilt system som kan brukes både på fly og helikoptre, sier Birkeland.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no