Luftforsvarets nye vinger

NY STRUKTUR: Fra 1. november styres Luftforsvaret på to søyler. Brigader Øyvind Strandman (t.v), sjef for utviklings- og kompetansesenteret og brigader Morten Klever, sjef Luftoperativt inspektorat er generalinspektørens forlengede arm. I denne artikkelen forteller Strandman om det «nye» Luftforsvaret. Foto. STIAN ROEN.

– Etter ett år i sjefsstolen skjønner jeg at Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter (LUKS, red. anm.) og Luftoperativt inspektorat (LOI, red. anm.) verken er kjente begrep innenfor eller utenfor Luftforsvaret, forteller brigader Øyvind Strandman, som er sjef for LUKS.

Todelt. 1. november gikk Luftforsvaret over i ny organisasjon, som et resultat av omstillingsprosessen FØNIKS 2. Det førte blant annet til at de fleste fikk fast stilling der de ønsket. Den største endringen har likevel skjedd i Luftforsvarets ledelse – ved etableringen av og omorganiseringen av LUKS og LOI.
– Det er vesentlig at våre egne ansatte, forsvarsgrenene og Forsvarets ledelse vet hva ansvarsområdet til LUKS og LOI er og hvordan våre stabselementer bidrar til Luftforsvarets ledelse, forteller brigaderen.
– Og hva er så ansvarsområdet?
– Kort forenklet skal LOI ta seg av det daglige, som å styrkeprodusere og tilrettelegge for luftoperativ virksomhet, mens LUKS har fokus på en helhetlig utvikling av Luftforsvarets doktriner og konsepter, teknologi og materiell og organisasjon, personell og kompetanse, forteller Strandman.

SLIK ER DET: Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) styrer flyet, mens LUKS og LOI er verktøyene som GIL støtter seg på. Den nye ledelsesstrukturen er komplett. Foto: LARS AAMODT/CCT

Samme navn – ny struktur. Med andre ord har LOI den daglige kontakten med luftvingene, mens LUKS skal ha et mer langsiktig fokus og oppfølgingsansvar for all utdanning i Luftforsvaret. 
– Og hva er poenget?
– Dette er gjort for bedre å kunne hjelpe vår generalinspektør i styringen av Luftforsvarets avdelinger, fortsetter Strandman, fra sitt kontor på Rygge flystasjon, der LUKS og LOI er plassert.
Før 1. november var LUKS en paraply for de fire inspektoratene (luftoperativt, bakkeoperativt, flytrygging og transformasjon), da under navnet Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter.
– Men dere heter jo fortsatt det samme; LUKS?
– Vi ønsker å bygge videre på merkevaren LUKS, men har byttet ut utdanning med utvikling for å dekke helheten i oppdraget vårt og gi rett fokus. Vi driver ikke bare på med utdanning, og det er viktig å presisere. Vår portefølje kan best sammenlignes med den porteføljen som Tradok (Hærens transformasjons- og doktrinekommando, red. anm.) har, sier Strandman.
– Hvordan skal dere gjøre LUKS mer kjent?
– Vi skal markedsføre oss bedre, fortelle om våre leveranser og selge Luftmaktvisjon 2025. Det er vår jobb å se inn i glasskula og ha best mulig kvalifiserte meninger og synspunkter om hvordan Luftforsvaret skal være i framtiden, forteller brigaderen.
Han mener at LUKS må være mer på banen i aktuelle saker og mer aktive i forhold til personell-, kompetanse- og materiellutvikling.

Liten stab. Strandman presiserer at LUKS og LOI er to forskjellige avdelinger.
– På grunn av lite personell er vi avhengig av å jobbe tett sammen. Vi er en sømløs organisasjon. Som sjef LUKS bruker jeg ressurser i LOI som sjef LOI bruker ressurser i LUKS, forteller Strandman.
– Dere er betydelig mindre enn Tradok og staben i Hærens styrker. Hvorfor?
– Hæren har tradisjon for tunge og sterke staber, og de er betydelig sterkere oppsatt enn våre stabselementer. Vi drar imidlertid stor nytte av å være samlokalisert og henter betydelige synergieffekter ut av dette, sier Strandman.
– Hva er ditt fokus som sjef for LUKS?
– Å skape en organisasjon hvor trivsel oppnås gjennom spennende, utfordrende og motiverende arbeidsoppgaver slik at vi sammen bidrar til å dra Luftforsvaret i riktig retning. Det vil si at forsvarsgrenen til enhver tid skal ha rett personell, med rett kompetanse og med tidsriktig materiell på rett sted.

Utdanner fortsatt. – Til slutt: Hvordan går det med utdanningen til Luftforsvaret når navnet ikke eksisterer lenger?
Utdanning er viktig og en vesentlig forutsetning for riktig utvikling av Luftforsvaret.
I øyeblikket har vi fokus på avdelingsbefal og direkterekruttering. I teorien vil det si at en mann eller kvinne med den rette utdanningen kan hentes «direkte fra gata» og få tilbud om utdanning og jobb i Luftforsvaret uten å gå den tradisjonelle veien gjennom grunnleggende befalsutdanning (to år) og treårig krigsskoleutdanning. Vi er inne i en tankeprosess på hvordan vi i praksis skal gjennomføre dette i Luftforsvaret, forteller brigader Strandman.

STIAN ROEN sroen@mil.no