Medias vrengebilde

DIALOG: Norske soldater er bevisste på hvordan de forholder seg til lokalbefolkningen, mener Fæste. Arkivfoto: Lars Hojem Kvam

Granskningen av norske soldaters påståtte krigsforbrytelser ble avsluttet mandag 28. februar 2011. Krigsadvokaten i Nord-Norge slo fast at han ikke hadde funnet noe kritikkverdig. Å bli beskyldt for å ha begått krigsforbrytelser er en svært alvorlig påstand. Krigsadvokatens klare frifinnelse av de angitte soldater er derfor gledelig, men ingen overraskelse. Granskningens konklusjon bekrefter inntrykket av at soldater og befal som tjenestegjør i Afghani­stan har et svært bevisst forhold til hvilke regler som gjelder, og at disse reglene følges.

Media har skapt et inntrykk av at norske soldater er unge menn med tatoveringer, skjegg og ekstreme holdninger, som de gir uttrykk for i klartekst.  Enhver som har tatt logflighten til og fra Afghanistan, kan bekrefte at de to første kriterier, skjegg og tatoveringer, stemmer. Hva med det tredje; kjennetegnes norske soldater av ekstreme holdninger?
Erfaringer med undervisning i krigens folkerett forut for avdelingenes deployering og mens de tjenestegjør i Afghanistan gir et helt annet inntrykk.
For det første indikerer de spørsmål som stilles i undervisningen, hva soldatene er opptatt av:
– «Kan vi overlate tilfangetatte til NDS (afghanske sikkerhetsmyndigheter) uten å få ansvar for regelbrudd, alle vet jo hva som skjer i fangehullene til NDS? Hva står i fangeavtalen? Hva med vårt moralske ansvar?»
– «Hvilket ansvar får vi som mentorer hvis de afghanske offiserene i ANA som vi mentorer, mishandler sine soldater? Hvordan kan vi påvirke dem til å behandle soldatene ordentlig?»
– «Hvis vi ser at en afghansk kvinne blir banket opp av ektemannen sin, og vi ­griper inn, vil hun ikke bli drept når vi forlater stedet? Hvis vi griper inn, hvem skal vi overlate henne til etterpå, som kan ta vare på henne?»
– «Hvilken rett har sanitetspersonellet til selvforsvar, i de tilfeller der motparten ikke respekterer «genfermerkingen», men retter ild mot sanitetskjøretøy?»

Disse konkrete spørsmålene vitner om at norske soldater og offiserer har et svært bevisst forhold til de moralske og juridiske vurderinger som kjennetegner situasjonen i Afghanistan. Avdelingssjefene ønsker å handle i henhold til regelverket og kommuniserer dette svært tydelig. Deres holdninger påvirker soldatene, som vil vite svaret på hva som er rett der dette er komplisert og sammensatt av juridiske, etiske og kulturelle hensyn.
For det andre er erfaringene fra jusundervisning for personell som tjenestegjør i Afghanistan svært positiv. Etter anmodning fra avdelingene i Meymaneh og for NCC og NSE i Masar- e- Sharif ble det holdt jevnlige oppfriskningsrunder med fokus på de engasjementsregler, direktiver og ordre som gjelder. Disse øktene ble hovedsakelig viet konkrete situasjoner som avdelingene hadde vært i, som de diskuterte i lys av de regler som gjelder for konflikten i Afghanistan. Som et ledd i denne undervisning deltok også sjefsjuristen fra RC North og hennes kollegaer, som ga klart uttrykk for sin begeistring over den regelforståelse de norske avdelinger la for dagen.

For det tredje ble det i høst for første gang gitt studiepoenggivende jus- og etikkundervisning i Afghanistan, i regi av Forsvarets høyskole/Forsvarets stabsskole. Eksamensresultatene var svært solide. Av de 34 soldater som tok eksamen i jus, var det kun én som strøk. Av de som tok eksamen i etikk besto også samtlige, med ett unntak. Disse resultatene taler for seg selv. Oppsummert utgjør de erfaringer som fremgår over en klar motvekt til den mediaskapte oppfatning av soldaters dårlige holdninger som nådde et høydepunkt i fjor høst. Forsvarets fokus på systematisk opplæring i jus og etikk er målbar. De erfaringer som er gjort fra opplæring i holdningsfagene jus og etikk gir et meget solid inntrykk av hvilke soldater Forsvaret sender ut i Afghanistan, og tilbakeviser negative mediaspekulasjoner.

Tora Fæste
Jurist og høyskolelektor ved Forsvarets høyskole