Milliarddrømmen

SVENSKE ARCHER: Nytt skyts vil gjøre Forsvarets artillerister i stand til å skyte fortere og fra lengre avstander Her en avfyringsøvelse i Sverige i oktober. Foto: MARIUS PETTERSEN

– Hvis disse anskaffelsene går i orden vil det bety et enormt løft kapasitetsmessig for Hæren, sier oberstløytnant Ragnar Wennevik i Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok).
Nytt artilleriskyts til nesten to milliarder. Nytt pansret stridsoppklaringssystem til 1,8 milliarder. Innkjøp av nye CV90 panserkjøretøy og en omfattende modernisering av dagens CV90-er til 4,5 milliarder. Det er prosjektene Hæren håper at politikerne skal si ja til i løpet av våren.
– Alle investeringer over 500 millioner kroner, såkalte kategori 1-prosjekter, skal behandles i Stortinget, forklarer Wennevik.
Derfor kan ikke Forsvaret gjøre disse investeringene uten de folkevalgtes klarsignal. Arbeidet med prosjektene har allerede pågått i om lag fire år, men leveransene vil man uansett ikke se noe til før om tre–fire år.
– Man sier gjerne at i materiellprosjekter av en slik størrelse tar det fort åtte til ti år fra idé til utstyret er på plass i garasjen.

Archer. Artilleristene har i om lag 40 år brukt det skytset de har i dag (M109G), noe som, ifølge Wennevik, er mot det maksimale man kan forvente av levetid. Det nye skytset, svenske Archer, vil gi en helt ny hverdag.
– Man vil kunne skyte fortere, fra lengre avstander og man vil treffe bedre. Man vil også kunne forflytte seg fortere fra sted til sted, noe som betyr mye for sikkerheten til personellet, sier oberstløytnanten.
Han forklarer også at det moderne systemet vil føre til en helt ny annen måte å jobbe på. Det skal bli betydelig mindre planlegging og forberedelser i forbindelse med hver avfyring. Ute i felt vil hver enhet operere mer selvstendig, da det ikke vil bli behov for å måle inn skytset på samme måte som i dag. En av følgene blir at behovet for personer til å bemanne utstyret vil gå noe ned. Archer er et norsk-svensk samarbeidsprosjekt. Går alt etter planen vil Hæren få tilført 24 artilleriskyts fra leverandøren Bofors.
– Archer er bygd på understellet til en Volvo-dumper. I totalpakken inngår også logistikk og egne vogner som skal støtte hvert enkelt skyts, i tillegg til undervisningsmateriell, sier Wennevik.
Materiellet vil bli fordelt mellom artilleriets avdelinger på Setermoen og Rena.

Pansret oppklaring. Ikke bare artillerimiljøet håper på nytt utstyr. Det gjør også manøveravdelingene Panserbataljonen, Telemark bataljon og 2. bataljon på Skjold.
– Vi snakker om et nytt komplett pansret stridsoppklaringssystem bestående av mange delkomponenter, forteller major Jørgen Bugge Solberg i materiellavdelingen i Tradok.
Det nye systemet bygges på understellet til stormpanservognene CV9030, som Hæren allerede har et betydelig antall av. For 2. bataljon vil systemet bygges på et hjulgående kjøretøy, som for eksempel en Iveco.
– Dersom vi får tilført dette materiellet vil oppklaringsmiljøene oppleve en enorm effektivisering. I dag er de stort sett bare utstyrt med kjøretøy og håndholdte kikkerter, sier han.
Med den nye løsningen vil avdelingene bli utstyrt med alt fra små, ubemannede fly, helikoptre, biler og andre former for roboter. Nattkikkerter og laseravstandsmålere er også en del av totalpakken med en ramme på 1,8 milliarder kroner.
– Avdelingssjefene vil få unik forbedring i kunnskap om hva som ligger foran, sier Solberg.
Han understreker også betydningen av egenbeskyttelse for oppklaringsenheter, som ofte opererer forholdsvis alene, og langt foran egne avdelinger.
– Disse enhetene kjører først, derfor blir det et stort fremskritt for dem å få økt ildkraft, mobilitet og evne til å innhente informasjon om fienden. Alt dette gir økt egenbeskyttelse.
Dersom Stortinget godkjenner planene vil materiellet komme til avdelingene i perioden 2013-2016.

Nye CV90. Det tredje store materiellprosjektet som skal opp i Stortinget til våren, såkalt middelstunge enhetlige panserkjøretøy (MEP), er det største. Innenfor en økonomisk ramme på 4,5 milliarder kroner skal dagens CV90 stormpanservogner bygges kraftig om. 15 vogner skal bli stridsledelsesvogner, 16 skal bli stormingeniørvogner og 16 skal fungere som multikjøretøy som på kort tid kan klargjøres til bombekasting eller bombekaster- og/eller transportvogn. 21 vogner skal brukes som oppklaringskjøretøy. Det vil også, om politikerne går med på det, bli investert i nye skrog til stridsledelsesvognene og stormpanservognene.
– For å gjøre det enklest mulig utdanningsmessig ønsker vi å bruke færrest mulig plattformer. Viderefører vi bruken av CV90 vil dette lette videreutdanningen etter oppgraderingen vesentlig i forhold til om vi skulle innført helt nye kjøretøy, sier Wennevik.
Også for dette prosjektet vil leveringstidspunkt ligge i perioden 2013 til 2016. Det vil i hovedsak være Panserbataljonen, Telemark bataljon og Hærens taktiske treningssenter (HTTS) som får disse kjøretøyene, mens Ingeniørbataljonen også vil få tilført noen.
– Med dette materiellet vil vi få tilført en ressurs vi nesten ikke har hatt før. Tidligere har utstyret vært tilpasset Vinter-Norge. Med økt innsats i utenlandsoperasjoner må utstyret nå dimensjoneres for alle klimaforhold, derfor er det et stort behov for disse prosjektene, sier oberstløytnant Ragnar Wennevik.

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no

Tar høyde for investeringer

Signe Øye, første nestleder i forsvarskomiteen, har ikke fått investeringene på sitt bord enda, men sier på generelt grunnlag at hun ikke ser noen grunn til at de ikke skal bli vedtatt.
– I vår investeringsplan er det tatt høyde for materiell til Hæren, så det at vi for eksempel investerer i kampfly, skal ikke skyve ut andre prosjekter. Forsvaret trenger hele spektret, med fly, fartøy og hærmateriell, og det legger vi også opp til gjennom langtidsplanen, sier stortingsrepresentanten.