Minetrøbbel i Sør-Sudan

VIKTIG SØK: En sørsudansk minerydder i full mundur jobber for å klargjøre dyrkbar mark. Antallet miner som er funnet i landet til nå, er 115 581. 8,7 millioner kvadratkilometer landområde er frigjort. Foto: WERNER ANDERSON

– Da vi startet opp i Sør-Sudan, var minerydding i veldig liten grad organisert og koordinert. Vi rekrutterte tidligere soldater fordi de hadde noe kjennskap til den type arbeid. Vi var også en pådriver i starten for å trene og hjelpe de nasjonale mine-myndighetene. I dag er dette organisert som et eget prosjekt, forteller Rune Dale-Andresen.

Rekrutterer lokalt. Sør-Sudan ble selvstendig stat 9. juli, men sliter med mineproblemer etter 21 år med borgerkrig. Dale-Andresen kommer fra ingeniørvåpenet i Forsvaret. Nå er han rådgiver i Norsk Folkehjelp og koordinerer minerydderinnsatsen i flere deler av verden. Han har selv sett behovet for rydding og bidratt til å lære opp lokalbefolkning i dette.
– Jeg var med i tre år i Sør-Sudan for å sette i gang mineryddingsprosjektet etter borgerkrigen i Sudan. Det første året rekrutterte vi 100 personer. Den internasjonale staben utgjorde 20. I dag jobber 250 sørsudanesere med ryddingen for Norsk Folkehjelp. Internasjonale stillinger er redusert til ti. Fortsatt er det mye som gjenstår, men jeg har sett at det nytter og hvilken forskjell det gjør å frigjøre område etter område for lokalbefolkningen, forteller Dale-Andersen.

Åpner veier. Når TV-aksjonen gjennomføres 23. oktober i Norge i samarbeid med Norsk Folkehjelp med minerydding som tema, står Sør-Sudan på listen sammen med fem andre land som kan få nytte av de innsamlede midlene: Bosnia-Hercegovina, Laos, Libanon, Vietnam og Tadsjikistan.
– I starten i 2005 kunne vi ikke komme direkte frem til mineområdene. Vi måtte reise inn fra Uganda. Ingen veier var åpne, og nødhjelp måtte flys inn, forteller mineeksperten.
Det slo ham da han møtte befolkningen at det var påfallende få med mineskader. Forklaringen var trist; de med skader døde raskt fordi distriktene manglet sykehus og infrastruktur.
– Vi opererte i områder der det var stor fattigdom. Folk levde av det de dyrket selv og hadde ikke noe overskudd. Det var heller ikke noe organisert skolesystem.

Da Norsk Folkehjelp startet prosjektet, var det to prioriteringer: åpne veier, deretter frigjøre landbruksområder og områder for bosetting og skoler, sier han.
Det var geriljaen fra borgerkrigen som måtte bygge opp statsstrukturen i sør. Det manglet politi og det var mye vold.
– Likevel, vi ble godt mottatt. Vi startet med manuell rydding før vi tok i bruk maskiner. I dag brukes også hund. Lokalbefolkningen som vi lærte opp, fikk – i tillegg til kunnskap om å finne og håndtere miner – kjennskap til administrasjon, økonomi, og logistikk. Noen av dem er blitt svært dyktige og har kunnet påta seg lederansvar for operasjoner. Da har de også fått være med og lære fra prosjekter som drives i andre land.

INSTRUKSJON: Rune Dale-Andresen (på huk) forklarer medarbeidere hvordan ryddingen systematisk kan gjennomføres innenfor de feltene som avmerkes. Foto: NORSK FOLKEHJELP

Gikk sakte.Han forteller at i Sør-Sudan kunne de spore en del optimisme da de fikk klarert veier, skoler, dyrkbar jord og områder til flyktningeleirer.  Da de mest grunnleggende tingene var på plass, kunne markedene utvikle seg.
– Samtidig så vi at utviklingen begynte å skape frustrasjon. Krigen var slutt, og gjenoppbyggingen hadde startet, men det gikk altfor sakte etter befolkningens mening. Når mineryddingen var fullført i et område, krevde situasjonen en oppfølging  – blant annet med investeringer. Men noen initiativ ble borte, og vi måtte virkelig jobbe for å beholde utenlandske støttespillere. Veier kunne bygges, men når trafikken økte, ble belastningen stor, og forfallet økte igjen.
Rune Dale-Andresen hevder likevel at valget i Sudan ikke kunne vært gjennomført uten den omfattende mineryddingen.
– Vi har funnet ut at kartlegging av mineområder er det viktigste vi kan foreta oss. Da trekker vi inn folk med militær bakgrunn, som kan vurdere det militærtaktiske, hvor det er størst sannsynlighet for at miner er lagt ut. Dermed kan ressursene brukes der de gjør nytte. Kartlegging kan også handle om å avmerke et område som ikke må prioriteres fordi stedet ikke har særlig nytteverdi. Etter en tid så vi at ulykkesstatistikken gikk ned, sier han.

Fra Forsvaret. Rune Dale-Andresen hadde flere utenlandsoppdrag da han var offiser i Forsvaret. Det var her han fikk interessen for minerydding. Etter noen sivile studier startet han arbeidet for Norsk Folkehjelp.
– Mange av ekspertene som har jobbet for oss, har kommet fra Forsvaret, men i dag er det vanskelig å få tak i det personellet vi kunne trenge på grunn av Forsvarets eget internasjonale engasjement, forteller sjef for mineavdelingen i Norsk Folkehjelp Per Nergaard.
– Dessuten er behovet for norske mineeksperter blitt mindre fordi vi lærer opp personell ute. Men folk med lederegenskaper og lederkompetanse har vi stort behov for til våre prosjekter, og da er norske offiserer å foretrekke, sier Nergaard.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Sør-Sudan:
Befolkning: 8,2 millioner
Areal: 619 745 km²
Hovedstad: Juba