Misjonsbefalingen

VETERANSJEFEN: Generalmajor Robert Mood kom rett fra stillingen som sjef i en internasjonal misjon til veteranarbeid i Forsvaret. Nå blir han første veteraninspektør.

– Det er ikke nok at veteraner får et sted de kan henvende seg. Vi må komme dem i møte. Vi må oppsøke dem, sier generalmajor Robert Mood.
– Vi må gjøre vårt ytterste for å hjelpe hver eneste en – og deres pårørende. De som sliter, skal bli fulgt opp. Det opplever jeg som uhyre meningsfullt. Og uansett hvilken misjon du har vært i – om du var i Tyskland, Gaza, Korea, Kongo, Libanon, Irak, Somalia, Tsjad, Balkan, Sudan, Afghanistan eller et av de andre landene Norge har vært i – så skal veteran være en hedersbetegnelse.

Mood-befalingen. I juni blir Robert Mood ny veteraninspektør – og sjef for det som skal hete Forsvarets veterantjenester. For som et ledd i handlingsplanen og de 126 tiltakene regjeringen presenterte i mai, har Mood ledet en arbeidsgruppe som har sett på hvordan Forsvaret kan koordinere og følge opp veteranarbeidet. Gruppa har anbefalt en ny organisasjon – Forsvarets veterantjenester – og bedt om at Forsvaret innfører veteraninspektør. Som sagt, så gjort – og første veteraninspektør er Robert Mood selv. Budskapet til Mood er i alle fall klart og minner nesten litt om misjonsbefalingen: Forsvaret må gå ut å ta vare på soldater som har vært ute i internasjonale operasjoner. Det mener Mood er et sjefsansvar.
– Alle sjefer må ta vare på soldatene de har hatt med ut på oppdrag.
– Også etter at oppdraget er over?
– Ja. Det ansvaret varer hele livet. Veteranene er våre soldater. De må vi ta vare på.

Lagspill. En svær mosaikk, kaller han veteranfeltet. Robert Mood snakker gjerne i bilder. Han forteller om aktørene – om institusjoner, frivillige organisasjoner og avdelinger i Forsvaret – som jobber sammen for at veteranarbeidet skal bli best mulig. Om samspillet. Og akkurat som i en mosaikk, så hører bitene sammen og bidrar til helheten. Mood tegner et nytt bilde: Veteranarbeidet til Forsvaret er et fotballag. Da han var generalinspektør for Hæren, beskrev han Hæren på samme måte. Er du god selv? Er de andre gode? Og går dere inn for å gjøre hverandre gode? Ja, da får du også gode resultater. Mood mener at det har vært gjort mye bra for veteraner de seneste årene – både i og utenfor Forsvaret. Og veteranarbeidet er gitt tydelig prioritet fra politisk side. Nå gjenstår å få på plass det leddet som skal koordinere og følge opp arbeidet: Forsvarets veterantjenester.
– Vår viktigste oppgave blir å synliggjøre og anerkjenne veteraner som den positive samfunnsressursen de er. Å gjøre veteranidentiteten til en hedersbetegnelse – for alle, sier Mood.

En dør inn. – Det som gjør handlingsplanen så viktig, er at den ikke bare dreier seg om enkelttiltak, men tar for seg alt fra trening og utrustning til saksbehandling og tilgang til informasjon, sier Mood.
– Utfordringen er å gjøre gode intensjoner til noe konkret for den enkelte og aktiviteter som alle veteraner opplever som en anerkjennelse av det de har vært med på.
– Hva blir mest utfordrende?
– Informasjonsbiten. Og så må vi i Forsvarets veterantjenester ha nok ressurser til å ta tak i både enkelt­saker og prinsipielle saker. Skal vi ha én dør inn – som handlingsplanen lover – må det faktisk være en dør som åpner seg. Og så er det viktig at den hjelpen man får oppleves som meningsfull, sier Mood.
– Målet er å hjelpe de som sliter, men flere av dem som sliter kjemper blant annet mot staten. Hvordan skal dere
da kunne hjelpe i praksis?
– Vi kan sørge for at de som trenger veiledning i skjemaveldet får det. De som trenger støtte til å finne frem dokumentasjon fra tidligere misjoner, skal få det, og de som trenger råd om hva som er rett kontor eller instans, skal få det, sier Mood.



Se soldatene i øynene. – Vi i For­svaret kan bli flinkere til å fremheve den jobben som soldatene gjør. Vi kan ikke vurdere deres innsats ut i fra om den politiske målsettingen er innfridd. Soldatene gjør bare jobben sin. Og så må Norge som samfunn bli flinkere til å se soldatene i øynene og si: Den jobben som dere har lagt ned, har gitt resultater. Det blir litt borte i alt det andre som folk opplever at er viktig.
– I handlingsplanen loves både veteranmonument og museum. Er det virkelig det veteranene trenger?
– For å ta museet først: Jeg er ikke så sikker på at veteranene trenger det, men jeg tror kanskje Norge gjør det. Forskjellige misjoner bidrar til å knytte samfunn og soldater sammen. Et museum kan være med på å synliggjøre og anerkjenne veteranenes innsats. Det er viktig. Så er det monumentet: Når vi er ute på oppdrag, så er vi ikke så opptatt av slike ting, men over tid blir symboler viktige. Ta for eksempel Vietnam-veggen i USA. Der står navnene til mer enn 50 000 personer som falt i krigen. Den veggen er det mange som har fått et forhold til. Tenk om vi kunne fått til noe lignende i Norge.

Sjefsansvar. Robert Mood var generalinspektøren som brummet litt ekstra – som sa fra da han mente Hæren var for liten eller førstegangstjenesten for kort. Han har ingen planer om å slutte å si fra nå som han blir veteraninspektør.
– Jeg er for mer åpenhet. Jeg mener at Forsvaret trenger det. Og det er viktig for soldatene – og veteranene – at det vi driver med, debatteres. Det er bra at folk bryr seg om operasjonene vi deltar i. Marerittet ville vært likegyldighet, sier han.
Selv har Mood deltatt i internasjonale operasjoner åtte ganger. Han var operasjonsoffiser i Libanon. Sjef for Telemark bataljon i Kosovo. Og sjef for FN-operasjonen UNTSO i Jerusalem. Han mener han tar sjefsansvaret på alvor. Han deltar ofte på veteransamlinger. Han holder foredrag og har vært mentor for ­soldater som er ute på oppdrag. Og så følger han opp enkeltpersoner. Han har god kontakt med soldater som han selv var sjef for.
– Noen har jeg kjent i 30 år. Når vi møtes, så snakker vi. Vi forteller røverhistorier om ting vi opplevde, og det blir den type samtale som bare vi som var der, kan få noe ut av.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

– Hva er Forsvarets rolle?
– Det enkelttiltaket som vi er mest opptatt av, er levekårsunder­søkelsen. Samfunnet trenger kunnskap slik at vi kan bruke de andre ­tiltakene på riktig måte. Familiens rolle, for eksempel, bør komme frem i en slik undersøkelse, sier Eivind Solberg, leder for Befalets ­fellesorganisasjon (bildet).
Han beskriver handlingsplanen som ambisiøs, men mener at den største utfordringen vil være å omsette gode initiativ i handling.
– Vi savner en mer konkret finansiering. Vi skulle ­gjerne hatt en tidslinjal, og så er vi usikre på hvordan man vil tilnærme seg veteraner som er stadig tjenestegjørende. Derfor er vi positive til et av tiltakene er
å finansiere prosjekt mellomlanding, sier han.
Prosjekt mellomlanding innebærer at soldater som kommer hjem fra en internasjonal operasjon, får en tilvenningsperiode i et tredje land.
– Hvilke forventninger har du til en veteran­inspektør?
– At han blir stilt i posisjon til å iverksette de ­tiltakene som er foreslått. Vi skulle gjerne sett at Forsvarssjefen klarte å være tydelig på hvilke for­ventninger veteraner kan ha. De forventningene
kan en veteraninspektør bidra til å kommunisere.
Det kan være med på å forebygge. For hvem har egentlig ansvaret for hva når du kommer hjem?

– En god plan
– Vi må gi honnør til Regjeringen for at de tar ­veteranene på alvor. Dette er en god plan, sier lederen for Norges offisersforbund, Egil André Aas (bildet).
– Men jeg synes vi har brukt for lang tid på å komme frem til den. Vi er i 2011. Dette arbeidet burde vært gjort for lenge siden.
Han mener at handlingsplanen favner de fleste problemstillingene som veteraner kan møte, men at den største utfordringen blir ­å sørge for at planen ikke bare blir ord, men ­resulterer i handling. Hans største bekymring er slitasje på personellet som er på oppdrag i utlandet.
– Vi forventer at man legger opp til en styrket bemanning dersom dagens oppdragsmengde opprettholdes eller økes,
sier han.
 

– En nødvendig pakke
Veteranforbundet for skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) registrerer med tilfredshet at det nå er genuin ­politisk vilje til å styrke ivaretakelsen av veteranene:
– Handlingsplanen er en pakke med nødvendige og riktige tiltak som vi håper får den finansieringen de trenger. Noen tverrsekto­rielle tiltak kan bli gjenstand for ansvarsfraskrivelse fordi de er avhengige av flere aktører, men i sum er det en god plan. Særlig er de syv tiltakene fra Barne- og likestillingsdepartementet et eksempel til etterfølgelse, påpeker Forbundsleder Alexander Aalmo (bildet).
En viss risiko ligger også i den særskilte kompensasjonsordningen hvor gamle ­saker kan bli vanskelig å dokumentere fordi man er prisgitt Forsvarets evne til å ­registre og dokumentere tjenestehistorikk, hendelser og skader.
– Jeg er ikke veldig opptatt av navn eller plassering, men at Forsvaret kommer med en styrket løsning med en robust og handlekraftig organisasjon som er bevisst på å hjelpe veteranene. Arbeidet som gjøres av general Robert Mood, har vi store forhåpninger til, sier Aalmo.

 

– Veteranbegrepet er misvisende
Norske reserveoffiserers forbund (NROF) mener det er lagt ned et solid ­arbeid fra departe­mentets side.
– Men organisasjonene har nok vært mer konkrete på tiltak enn det FD har formulert i ­planen. Den kunne også vært mer forpliktende. Tiltakene må la seg kostnadsbe­regne, sier reservebefalets generalsekretær Jon Rogstad (bildet).
Hans frykt går på at det ikke ligger penger der når tiltak skal settes ut i livet. En annen utfordring er selve veteranbegrepet: Det forbindes lett med skadde og syke, men de aller fleste er jo friske og klar for nye oppdrag. Da blir veteran­begrepet raskt misvisende.
– Dette er jo profesjonelle soldater som kommer hjem, og den profesjonaliteten må tas hånd om. Vi er blitt for tilbakeholdne med å akseptere denne profesjonaliteten her hjemme og over­fokuserer på problemene til de få, ­mener Rogstad.
– Vi etterlyser systematisert arbeid ute i distriktene. Hvordan finner vi dem som trenger oppfølging? Jeg er ikke overbevist om at organisasjonen til Mood finner dem, her kan de frivillige organisasjonene gjøre et viktig arbeid. Vi er til stede i små miljøer, men nevnes i denne forbindelsen i for liten grad, sier Rogstad.

 

– Tror på flere hjemler
– Jeg er veldig glad over at en del av NVIOs krav nå har blitt tiltak, særlig veteranoppfølging etter hjemkomst og samordning mellom flere departementer; det vil tjene ­veteranene. Vi satt i ­styringsgruppen og det har vært aktiv deltakelse i hele prosessen, så handlingsplanen er bra. Nå er det implementeringen det står
om – å få satt tiltakene ut i livet, sier president Odd Helge Olsen (bildet) i Norges Veteran­forbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Han føler seg trygg på at det blir flere hjemler i den nye veteranorgani­sa­sjonen enn det har vært, slik at det blir én dør inn og én dør ut i veteranspørsmål, med høy kompetanse i egen organisasjon, sier Olsen.