Multiverktøyet

GJENNOMBRYTNING: Enorme mengder jord skal flyttes når ingeniørvåpenet trener på framrykning.

Ingeniørvåpenet har alle tenkelige oppgaver, fra brønnboring i Tsjad, brobygging til snøbrøyting på Skjold.
– Det spesielle med dette fagfeltet er den voldsomme bredden, forklarer fagsjef Arild Norstad i Ingeniørvåpenet. De har alt fra dykkere og broleggingsutstyr til en egen avdeling som jobber med militærgeografisk analyse. Maskin– og konstruksjonskompaniet er avdelingen som kanskje er mest kjent for Forsvaret. Kompaniet har gjennomført alle campetableringer de siste årene blant annet i Afghanistan og nå sist i Tsjad.
– I dette øyeblikk har ingeniøravdelingen også et bidrag i Tsjad som borer brønner for FN, sier Norstad.

Teknikker. – Her har vi samlet alt på et sted, noe som er en kjempefordel, forteller Norstad, mens han leder F gjennom gangene i det enorme ingeniørbygget på Rena. I et stort rom står det eksplosiver av alle mulige slag – i glassmontre langs veggen. Ved siden av ligger en stor sal fylt med sand.
– Her trenes det intenst på teknikk og prosedyrer ved søk og funn av eksplosiver. Dette er et område som er svært høyt prioritert, spesielt i forbindelse med trening for operasjoner i Afghanistan, sier obersten.
Han har det øverste faglige ansvaret i ingeniørvåpenet.

Travelt. Avdelingen i Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) består av 31 stillinger og er delt inn i fem faggrupper. Hver enkelt faggruppe spesialiserer seg innen ulike felt, som for eksempel miner og eksplosiver.
Norstad jobbet tidligere som sjef for ingeniørbataljonen og beskriver de to tilværelsene som natt og dag.
– Det er en formidabel fordel å ha den operative bakgrunnen. Jeg vet hvor skoen trykker ute i avdelingene. Nå blir det i tillegg mye samarbeid med andre land. Jeg var i Nederland, om noen timer blir det besøk fra de nordiske landene og snart er jeg i Frankrike, forteller han om det travle programmet.

Reel trening. Ute i øvingsfeltet på Rena trener Spesialpansertroppen og stormingeniørerene fra Pansret Ingeniørkompani C. Troppen har lokalisert en jordvoll med en dyp grøft foran som hindrer videre fremrykning. To stormingeniører løper krumbøyd og markerer hvor gjennombruddet skal skje.
Sekunder senere høres rumlinga av 840 hestekrefter. Ingeniørpanser­vogna kommer rullende med plogen senket og en brun støvsky som haleheng. Det skraper i steiner idet grøfta raskt fylles med jord og panservogna fortsetter gjennom vollen. Da den bikker over kanten, avfyrer vognkommandøren et grønt bluss. Gjennombrytningen har vært vellykket. Like etter kommer en bropanservogn til syne. På taket har den en sammenleggbar bro som veier i overkant av ti tonn. Vogna ruller over dumpene som et skip i grov sjø og kjører gjennom hullet i vollen mens bakken skjelver.
– Ingeniørvåpenet er et veldig vidt fagfelt, men dette er kjernen av det vi driver med, forklarer kompanisjef Frank Halvorsen.
En rekke kapasiteter er å finne. I tillegg må de beherske infanteriteknikk – på lik linje med manøveravdelingene.
– Det er denne bredden som gjør det utfordrende å være kompanisjef, forklarer Halvorsen.

Herlig Miks. – Min jobb som fagsjef for ingeniørseksjonen er å drive utviklingen innen feltet og kontinuerlig evaluere kurs og trening. På dette området har vi tett samarbeid med avdelingene.
– Kort fortalt er vi et støttevåpen for manøveravdelingene. Ingeniørvåpenet har som sine viktigste oppgaver: mobilitet, antimobilitet, og beskyttelse. Dette utfører vi blant annet ved veibygging, brolegging og minerydding. Samtidig skal vi hindre fiendens bruk av lendet. Ingeniørvåpenet er derfor en herlig miks av bygging og ødeleggelse, konstaterer Norstad.
I tillegg jobber de med med alt fra dykketjeneste, bygging av fortifikasjoner, søk etter improviserte eksplosiver og beskyttelse mot kjemiske våpen.

Multiverktøy. – Disse vognene utgjør en unik kapasitet og er på en måte Hærens multiverktøy, sier troppssjef Raymond Jakobsen sittende oppå den norskproduserte ingeniørpanservogna. Hovedfunksjonen til vogna er å bryte gjennom hindringer for å gi mobilitet til manøverstyrkene.
– Vi har materiell som ingen andre har. Derfor kan vi brukes som støtte for sivile ved ulykker og katastrofer.
Ved en stor skogbrann i Hedmark for noen år siden, lagde vi branngater. Vi tar også oppdrag i de tilfellene hvor vi får treningsutbytte av det, forklarer fagsjef Norstad, og legger til:
– Det er fint å kunne gi noe tilbake til det sivile på Hærens vegne. Også når det gjelder internasjonale operasjoner har ingeniørene en kompetanse som er etterspurt – uansett oppdrag.
– I Irak i 2003 brukte vi alle våre kapasiteter fra dykkere til ingeniørpanservogner og broleggere. Jeg trodde Irak var tørt, men det er overraskende mye vann, konstaterer han.
Da kvikksølvet krøp opp mot 50, gikk gummibåtene opp i limingen. Disse erfaringene tar de med seg i den pågående operasjonen i Tsjad, der de møter de samme utfordringene.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ