Når meningen er god…

30.11.09

Meningen var god, men Barack Obama får trøbbel på hjemmebane.

 

Tegning: Oddmund Mikkelsen
Tegning: Oddmund Mikkelsen

Det mener leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, om freds­prisen som Obama henter i Oslo.
– Det var overraskende at han fikk fredsprisen allerede nå, men det er gode argumenter både for og i mot, sier Kjell Magne Bondevik, som ikke ønsker å peke på noen annen kandidat som kanskje kunne ha fortjent prisen bedre. Nå synes han at det skal vises respekt for fredsprisvinner Barack Obama.

Viktig start. – Når man leser begrunnelsen fra Nobelkomiteen, synes jeg den er bra. Barack Obama har faktisk fått til en ny giv for å fjerne verdens atomvåpen, han har allerede bedret forholdet til Russland, blant annet ved foreløpig å skrinlegge rakettskjoldplanene i Europa, og han har rakt ut en hånd til den muslimske verden. Det er særlig innenfor det siste feltet det gjelder å få til en bedre dialog. Hvis ikke kan det bli farlig.
Nå har president Obama signalisert at han vil bort fra konfrontasjonene og har allerede lagt om kursen overfor Iran. I det hele tatt har han skapt et nytt klima i internasjonal politikk med vekt på FN og multi­lateralt samarbeid – i motsetning til hva Georg W. Bush gjorde.

Vanskelig hjemmebane. I Bonde­viks internasjonale nettverk har han mest sett reaksjoner av det spørrende slaget.
På spørsmål om Jagland og Nobel­komiteen la ut en slags snubletråd for USAs president ved å tildele ham fredsprisen, vil ikke Kjell Magne Bondevik være med på akkurat det.
– Det var nok ikke hensikten. Jeg tror meningen var god. Men det spørs hvor «hjelpsomt» det var for Obama på hjemmebane å få prisen nå. Presidenten har måttet tåle mange spisse kommentarer – selv fra eget parti og fra avisredaksjoner som i utgangspunktet støtter ham. Og det er ikke det Barack Obama trenger nå, sier Bondevik.
Han peker på at den amerikanske presidenten er avhengig av bred oppslutning på hjemmebane med tanke på hva som skal besluttes om Afgha­nistan og hvordan klimautfordringene skal møtes. Bondevik mener at fredsprisen i den sammenheng ikke var den beste hjelpen den amerikanske presidenten kunne få.

Vedtatt politikk. – Men jeg synes ikke fredsprisen skal brukes mot president Obama ettersom det å skulle øke innsatsen i Afghanistan hele tiden har vært en erklært politikk. Hensikten er jo å nedkjempe terror og hjelpe afghanske myndigheter til å få kontroll. Her har han Nato bak seg. Dette er ikke lett å løse, og det er ikke nok bare med soldater. Her må det både politisk og humanitær innsats til, sier Bondevik og oppfordrer til en bred tilnærming til problemet Afghanistan.
– Det som bør stå øverst på agendaen for den amerikanske presidenten i internasjonal sammenheng, dersom hans innsats skal svare til forventningene etter fredsprisen, er å fortsette arbeidet med å bedre forholdet til den muslimske verden, først og fremst overfor Iran. Samtidig må det gjøres mer med konflikten Israel-Palestina, som er selve konfliktenes mor.

Flere konflikter. Kjell Magne Bonde­vik har til nå ikke truffet Barack Obama annet enn å være til stede under et foredrag i USA. Nå ser han at det kan bli en mulighet i Oslo, der han selv skal være til stede i rådhuset.
De konfliktområdene i verden Bondevik er opptatt av og jobber med for tiden er det han kaller en interreligiøs dialog, altså tilnærming til den muslimske verden.
Deretter handler det om menneskerettigheter, spesielt i Nord-Korea og Eritrea. Dessuten legger fredssenteret mye innsats i demokrati- og koalisjonsbygging i blant annet Kenya, Somalia og Mongolia, forteller den tidligere statsministeren.

Jahn rønne jr@fofo.no

 

Tre eksperter om fredsprisen

1. Hva må Obama unngå for ikke å gjøre skam på fredsprisen, og i hvilken grad tror du prisen vil kunne påvirke Obamas og USAs politikk?
2. Vil fredsprisen ha noen som helst betydning fremover? 

Jan Egeland
Direktør, Norsk utenrikspolitisk institutt

1. Obama må følge opp sine gode initiativer med konkret handling. Det gjelder avskaffelse av atomvåpen, brobygging mellom Vesten og «resten», og FN må bli dels utrustet og dels presset til å bli effektivt i internasjonalt fredsarbeid. Han må få de israelsk-palestinske forhandlingene i gang. Forhandlinger med væpnede opposisjonsgrupper i Afghanistan, minus Al Queda, må intensiveres. Prisen vil in­spirere til fortsatt Obama-innsats, selv om det interne presset i USA vil være stadig sterkere for oppmerksomhet mot den nasjonale økonomiske krisen. 
 
2. Fredsprisen er og blir verdens viktigste i sitt slag. Ingen annen er i nærheten av å få så stor oppmerksomhet. For «verdens mektigste mann» vil den imidlertid ha mindre praktisk betydning enn for mer ukjente aktivister.

Mats Berdal
Professor, King’s College, London
1. Det er lite Obama kan gjøre fra eller til for ikke å gjøre skam på fredsprisen bortsett fra åpenbare feilsteg eller initiativ som er lite sannsynlig. Det kan for eksempel være å sanksjonere angrep på Iran eller å sende bakkestyrker til Pakistan.
2. Jeg tror ikke prisen vil påvirke Obama og USAs politikk i tiden fremover; det er andre faktorer som er langt mer avgjørende.

 

Rolf Tamnes
Direktør, Institutt for forsvarsstudier
1. Obama vil neppe gjøre skam på fredsprisen. Han får den for sine visjoner, og de vil forbli hans varemerke i tiden som president. Prisen bidrar ikke til å styrke hans utenrikspolitiske plattform hjemme i USA, men utenfor USA kan den medvirke til å gi ham et bedre mandat til å arbeide for multilaterale løsninger og en noenlunde stabil internasjonal orden. Prisen vil neppe påvirke Obamas politikk. Denne vil så langt mulig bygge på hans visjonære grunnlag, men må også ivareta USAs nasjonale interesser.

2. Årets tildeling bidrar til å skape et større internasjonalt engasjement til fordel for mellomfolkelig samarbeid, spesielt om kjernevåpen, men noen vesentlig forskjell vil prisen neppe gjøre.
 

Visste du ■ Nobels fredspris deles ut på Alfred Nobels dødsdag, 10. desember. Nobel døde i 1896.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering