Når milliardene flyr

AKTIV FØR PENSJONSALDER: F-16 er modernisert og kan operere i mange år ennå. Men er likevel på vei ut. Her fra et oppdrag i Afghanistan for kort tid siden.

Farvel til F-16. Politikere og Forsvaret er enige:
Norge trenger nye, moderne kampfly.

Norgeshistorie: Kjøpet vil bli den største norske
investeringen noen-sinne. 40 milliarder kroner
verserer blant politikere og i forsvarskretser.
I 2005-kroner. Beløpet kan derfor bli langt høyere,
fordi prosjektet har perspektiver mot 2020.

Militær vurdering: For Forsvaret handler det i første
rekke om å finne det beste og mest egnede flyet.

Norske arbeidsplasser: For politikerne handler det
om langt mer: om storstilt industrisamarbeid som
kan gi milliardkontrakter til norske bedrifter og
dermed både skape og trygge arbeidsplasser.

Avtale om F-35: Norge samarbeider allerede med
amerikanske myndigheter i Joint Strike Fighter.
Årsavgift: 100 millioner kroner. 1. juli forfaller
årets avgift. Om vi ikke blir med videre, kan vi
se langt etter dette flyet, mener forsvarssjefen.

TIDSPRESS: – De industripolitiske vurderingene gir oss et tidspress, sier statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS

– De industripolitiske vurderingene gir oss et
tidspress, sier statssekretær Espen Barth Eide i
Forsvarsdepartementet.
I 2008 går toget. Det er siste frist for Norge til å
kapre lukrative avtaler om gjenkjøp og om industri-
samarbeid, i hard konkurranse med andre nasjoner.
– Men hvis vi skulle tenke flykjøp isolert, har vi god
tid, sier Eide.
Dagens kampfly, moderniserte utgaver av F-16, kan
nemlig fint ha en levetid til bortimot 2020, ifølge
fagmiljøene.
Barth Eide levner ingen tvil om at regjeringen vil ha et
industriutbytte. Statssekretæren har selv vært i kontakt
med hver av produsentene.

18. mai. – Det er ikke bare snakk om antall kroner.
Det handler om industriell utvikling, treningsopplegg
og hva vi kan tjene på å samarbeide med andre. Valg
av kampfly betyr at det blir lagt føringer kanskje for
femti år fremover, sier han.
I Forsvaret er det etablert et eget kampflyprosjekt.
Målet er å finne flyet som skal erstatte F-16-flyene
etter 2015 – og innen 2020. Prosjektet bruker nå tiden
på å hente inn informasjon fra de fire flyprodusentene.
I desember i fjor ba Norge om opplysninger fra
Eurofighter Thypoon, JAS Gripen, Joint Strike Fighter
(JSF) og Rafale. Informasjonen skal gi en økt helhetlig
forståelse av kandidatenes kapasiteter, utviklingspotensial,
integrerte logistikkløsninger og levetidskostnader.
Svarfristen er 18. mai. Også Forsvarets forskningsinstitutt
er med, blant annet for å vurdere ulike konsepter og
hvilke konsekvenser det kan få samt operative vurderinger
og levetidskostnader..

100 millioner. I tillegg legges Forsvarsstudie 07 frem neste år.
Den tar imidlertid ikke stilling til hvilket fly som bør velges,
men peker på betydningen av å ha kampfly og hvilke behov
Forsvaret har for å løse oppdrag med dette våpenet.
Kontakten med JSF ble innledet i juni 2002. Året etter startet
arbeidet opp mot Eurofighter. Samarbeidet mot svenske JAS
Gripen og det europeiske samarbeidsprosjektet Rafale har
inntil nylig vært beskjedent.
Det var Bondevik II-regjeringen som førte Norge inn i det
amerikanske JSF-samarbeidet. Prisen for å være med og
få innsikt i utviklingen av flyet er 100 millioner kroner i året.
Denne kontingenten forfaller 1. juli med mindre Norge sier
opp avtalen. Innen 1. juni må regjeringen si i fra til
amerikanerne om de fortsatt vil være med eller ikke.

BETALER GJERNE: Dersom det amerikanske flyet, F-35, skal være en reell kandidat videre, mener forsvarssjef Sverre Diesen det ikke er betenkelig å betale 100 millioner kroner i året. Arkivfoto: FREDRIK RINGE/FMS

Reell kandidat. – Hvis vi fortsetter i JSF-programmet, må
det være fordi det er tydelige tegn på fremskritt, sier
statssekretær Barth Eide.
– Om Norge sier ja og fortsatt er med, er vel det et signal
om at vi vil velge det amerikanske flyet?
– Det er ikke tilfelle. Vi holder alle muligheter åpne, sier
Espen Barth Eide.
Han får støtte av forsvarssjefen:
– Hvis vi trekker oss fra JSF-programmet nå, velger vi bort
det amerikanske flyet, forklarer general Sverre Diesen.
Dersom det amerikanske flyet, F-35, skal være en reell kandidat
videre, mener Diesen det ikke er betenkelig å betale 100 millioner
kroner i året. Det kan likevel vise seg å være det billigste når
alle forhold og en sluttsum skal tas i betraktning.

Desember i år. – Det er ingen upris å betale for å beholde
handlefriheten i dette spørsmålet.
Han må medgi at dersom Norge er med i JSF-programmet
fremover og likevel velger et annet fly, da sitter vi ikke igjen
med noe utbytte, men det er en sjanse han mener det er verdt
å ta i denne sammenheng.
Selv om Norge betaler medlemsavgiften i juli, må den norske
regjeringen ta et nytt standpunkt til videre deltakelse i USA. I
desember går programmet over i en ny fase der deltakelsen
blir på et høyere nivå.
– Da må vi avgjøre om vi skal inngå en intensjonsavtale om
kjøp av F-35. Men fortsatt er ikke det noen kjøpekontrakt,
påpeker statssekretær Barth Eide.

Handlefrihet. Det er først i 2012 det endelige valget av
flytype må komme, fordi det fra 2008 bare vil være snakk
om å drive kontraktsforhandlinger med flere kandidater.
For å finne fram til avgjørelsene om det som haster i år, er
en gruppe fra Næringsdepartementet, Forsvarsde-partementet,
Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor i gang med
å diskuterer veivalg.
– Nå gjelder det at vi ikke lar oss drive inn i en prosess, men
holder hodet kaldt og beholder handlefriheten, sier Barth Eide.
Han mener at alle de fire kandidatene representerer fly på
øverste hylle. Det er industriutbyttet og gjenkjøpsavtalene
som er forskjellige, særlig mellom de europeiske kandidatene
og JSF.

VIL HA KAMPFLY: På Løvebakken er det iallfall enighet om en ting: Norge trenger nye kampfly. Bildet viser en medarbeider i full sving ved Lockheed Martins fabrikk i USA. Foto: LOCKHEED MARTIN

Utenkelig. – For eksempel vil et samarbeide med Sverige
kunne by på et bredt industrielt samarbeid. I USA vil vi være
med og konkurrere om leveranser til flyprosjektet, sier han.
Forsvarssjef Sverre Diesen er ikke i tvil om at Norge trenger
nye fly når F-16 har gjort tjenesten sin om 10-15 år. Noe annet
er utenkelig, mener han. I så fall måtte totalforsvaret revurderes.
Fly er et være eller ikke være, om man skal ha et moderne forsvar,
mener han.
– Hvis vi ikke skal ha fly i det hele tatt, må vi fullstendig revurdere
vårt ambisjonsnivå både når det gjelder Sjøforsvaret og Hæren.
Det har ingen hensikt å ville operere store overflatefartøyer eller
store hæravdelinger om man ikke har ambisjonsnivå i luftrommet
over dem, sier han.
Det er et såkalt multirolle-kampfly Norge trenger, et som både
kan brukes i luftkamp og angripe mål på bakken.

Hevde suverenitet. – Norge er for lite til å kunne ha to
spesialiserte kampfly, sier Diesen, og mener at alle de fire
kandidatene i større eller mindre grad oppfyller kravene.
Forsvarssjefen legger også vekt på at valg av fly må ta hensyn
til økonomi og driftskostnader, og hvilke muligheter det er for
samarbeid innenfor logistikk og operativ virksomhet.
Så fort valget av fly er gjort, trenger Luftforsvaret bare et par
tre år på å utdanne flyvere, opplyser Oberst Rune Bjerkås,
plansjef i Luftforsvarsstaben. Dermed tror han ikke at det vil
være problemer å fase ut F-16 og bringe nytt fly inn med
kvalifisert personell.
Selv om general Diesen har forståelse for at alle alternativene
til kampfly må vurderes, ser han ikke noen mulighet for nå å
satse på ubemannede fly eller luftvernmissiler. Han vil heller
ikke tenke på å sette bort kampflyoppgaver til allierte.
– Sannsynligvis ville vi få problemer med å finne noen som kunne
påta seg oppdraget. Dessuten ville det bety at vi gir fra oss evnen
til å hevde suverenitet over nasjonalt luftrom og fraskriver oss
politisk handlefrihet i en krisesituasjon.

Tommelfingerregelen. Om antall fly er generalen helt sikker
på én ting:
– Det er en nedre grense, men det er vanskelig å si hvor den
går. Det avhenger blant annet av samarbeid med andre og
hvilke ambisjoner vi skal ha for å kunne stille opp i internasjonale
operasjoner, sier Diesen, og forklarer at i dag er antallet tolv.
Tommelfingerregelen for totalt antall fly bør være å gange
ambisjonene ute med fire.
Forsvarssjefen ser på anskaffelsen av nye kampfly som en
«nasjonal dugnad». Han har stor forståelse for at politikere
tenker industriutbytte. Det å møte forståelse fra industrien
og fagbevegelsen kan gjøre flyvalg til mer enn en forsvarssak.
Sett fra Løvebakken:
– Vi må heller velge «nest beste» fly dersom det gir en bedre
industriell pakke for Norge, sier regjeringens største parti.

*       *       *
 
SETT FRA STORTINGET:

1) Trenger Norge nye kampfly?
2) Hvor mange fly bør kjøpes?
3) Hvor mye penger bør brukes på dette?
4) Hva bør telle mest når man skal velge fly: flysamarbeid,
gjenkjøpsavtaler eller flyets kapasitet?

ARBEIDERPARTIET:
1) Ja, for å hevde norsk luftsuverenitet, for å kunne delta i
internasjonale operasjoner samt for å ha muligheten til å gi
luftstøtte til våre egne og allierte bakke- og sjøstyrker både
nasjonalt og i internasjonale oppdrag.
 
2) Forsvaret/Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har selv
vurdert behovet til 48. Om teknologiutviklingen gjør at vi kan
klare oss med færre må det være opp til de fagmilitære å
vurdere. Oppgavene kampflyvåpenet skal ha, må være styrende
for antallet kampfly.

3) FFI har estimert dette til 40 milliarder kroner. Dette er en
enorm sum som det vil bli en utfordring å få finansiert innenfor
det ordinære forsvarsbudsjettet.

4) Først og fremst må det nye kampflyet tilfredsstille Forsvarets
operative kravspesifikasjoner. Dernest vil de industrielle gjenytelser
til Norge ha meget stor betydning. Det vil således være snakk om
å få til en best mulig helhetlig pakkeløsning som også kommer
norsk industri og hele samfunnet til gode. Således bør man for
eksempel kjøpe «nest beste» fly dersom det gir en bedre
industriell pakke for Norge.

FREMSKRITTSPARTIET:
1) Norge trenger nye kampfly for å ha kapasitet for markering av
norsk suverenitet i våre nærområder. Kampfly er godt egnet til
patruljering i norske havområder samtidig som det representerer
en avskrekking mot fiendtlige handlinger i norske områder. Kampfly
er også nødvendig for å opprettholde koalisjonens resurser slik at
Norge kan delta i Nato-operasjoner og andre koalisjoner om nødvendig.

2) Norge bør anskaffe 48 kampfly, men disse kan meget vel
anskaffes gjennom såkalt delt innkjøp, dvs at man anskaffer kampfly
i for eksempel to omganger. På den måten kan man rullere dagens
kampfly med nye samtidig som man har mer tid til å vurdere andre
nye fly enn de man har anskaffet, før neste anskaffelse.

3) Det er beregnet at kampflyanskaffelse vil koste ca. 40 milliarder
kroner. Dette er nok det man må være villig til å benytte ved en
slik anskaffelse.

4) Når man skal velge fly, er totalpakken det viktigste, det vil si hva
man som nasjon får igjen i form av kapasitet, industrimessige
oppdrag og økonomiske forhold. Alle disse faktorene er viktige.
Senterpartiet:
1) Ja, vi trenger kampfly for å kunne hevde norsk suverenitet og
til å kunne delta i internasjonale operasjoner.

2) Senterpartiet er opptatt av at vi først må definere oppgavene til
kampflyet, og at dette vil ha innvirkning på antallet. Forsvaret/FFI
har selv vurdert behovet til 48 fly, men vi vil foreløpig ikke komme
med noen innspill på hva vi mener er riktig antall. Kapasitet,
teknologiutvikling og pris er viktige faktorer i forhold til dette.

3) FFI har estimert 40 milliarder kroner til innkjøp av nye kampfly.
Hvor mye vi ender opp med å bruke på kampfly er det for tidlig å
si - først må vi definere oppgavene til flyet.

4) Først og fremst må det nye kampflyet tilfredsstille Forsvarets
operative kravspesifikasjoner. Norsk industri må naturlig nok tilgodeses
i forhold til en slik stor investering. Vi er opptatt av at vi skal få et
fly som er robust i forhold til å dekke den viktige oppgaven med
suverenitetshevdelse i nord, samtidig som det er viktig med et fly
som vi kan bruke i internasjonale operasjoner sammen med allierte.

KRISTELIG FOLKEPARTI:
1) Kampfly inngår i den nåværende forsvarsstruktur, som KrF har
støttet opp om. Innkjøp av nye kampfly er en meget stor sak som
må behandles grundig. Regjeringen har ennå ikke levert det
grunnlagsmateriale som forsvarskomiteen og Stortinget trenger for
å gå nærmere inn i kampflyprosjektet.
 
2) Spørsmål om antall fly må vurderes ut fra den helhetsløsning man
finner.
 
3) Budsjettrammene for kampflyprosjektet er det for tidlig å si noe
eksakt om.

4) For KrF vil det primære utgangspunkt være hvilke fly som best
kan løse de oppgaver som Norges luftforsvar står overfor i
kommende tiår.

HØYRE:
I utgangspunktet mener vi at Forsvaret bør få det beste flyet. Vi venter
imidlertid på at Regjeringen legger frem fakta og grundige vurderinger
for Stortinget før Høyre kan ha velbegrunnede meninger om de konkrete
modellene, prisene, antall etc. Saken er så viktig at den ikke er tjent
med omtrentlige konklusjoner på dette stadium.

SOSIALISTISK VENSTREPARTI:
1) Vi må ha fly i forhold til trusselbildet og vil ha mindre behov enn
tidligere. Det er nemlig ikke i internasjonale operasjoner vi trenger å
bidra med kampfly. Samtidig vil F-16 være brukbare i mange år
fremover. Ønsker å satse mer på nordisk samarbeid og kan både
leie eller kjøpe svensk.

2) Antallet kan være alt fra ingen til full utskifting. Her trenger vi
mer faglige råd.

3) Må bruke det beløpet som er nødvendig. Behovet og ikke
kronebeløpet må være styrende. Kan spare penger på nordisk
samarbeid.

4) Valg av fly må stå i forhold til trusselbildet.

VENSTRE:
Ut fra nasjonale og internasjonale interesser og forpliktelser har
Venstre som utgangspunkt at vi også i framtiden skal ha et luftforsvar.
Venstre sto bak de vurderingene som ble gjort i Bondevik II-regjeringen
i denne saken. For øvrig avventer vi de utredninger og avklaringer som
Forsvarsdepartementet arbeider med, blant annet om jagerfly.

*      *      *

FLY FØRST: – Vi må sikre at pilotene har et godt arbeidsverktøy og gode arbeidsforhold, deretter kan gjenkjøp komme som bonus, men i andre rekke, mener oberstløytnant Dag Simastuen. Foto: LARS AAMODT/CCT

SETT FRA COCKPITEN:

– Gjenkjøp må komme i andre rekke
Med over 3 000 flytimer i F-16 er oberstløytnant Dag Simastuen
Norges mest erfarne jagerflyger. Han har tidligere vært involvert
i prosessen rundt anskaffelse av nye kampfly, og hans anmodning
til beslutningstakerne er klar:
– Vi må sikre at pilotene har et godt arbeidsverktøy og gode
arbeidsforhold, deretter kan gjenkjøp komme som bonus, men i
andre rekke. Uansett hvilket fly som velges, må en F-16-pilot
omskoleres. Et brukervennlig fly er derfor viktig.

Kjenner systemene. De norske pilotene kan i løpet av kort tid
være klare til å
operere på hvilket som helst nytt jagerfly som anskaffes til
Forsvaret, mener han.
– Etter den siste oppgraderingen av F-16 har våre piloter tilgang
til, og er kjent med, de fleste avanserte systemer som er
tilgjengelige på dagens jagerfly, sier han.

Samme materiell. Hvilke fly våre allierte vil operere med i fremtiden,
må også tas med i vurderingen, mener flyveren.
– Alle operasjoner jeg har tjenestegjort ved, har vært multinasjonale.
Det vil være gunstig å kunne operere tett med allierte som har
samme materiell som oss. Det ser vi i Kabul i dag, med norske
og nederlandske fly.

KNUT GRANDHAGEN      kg@fofo.no

*      *      *

Hva skjer når?
2006 –         FFIs antallsanalyse ferdig
2007 –         fagmilitære råd i Forsvarsstudie 07
2008 –         Stortinget beslutter, ja eller nei til fly
2008-2012 – kontraktsforhandlinger
2012 –         valg av kandidat, kontraktssignering
2016-2020 – innfase arvtaker
2016-2020 – utfase F-16

Stortingsprp. 42 om kampfly:

• 48 fly anslås å koste mellom 26 og 38
  milliarder 2004-kroner.
• Neppe mulig å finne mer enn 16 milliarder
  til nye kampfly over forsvarsbudsjettet.
• Flyenes oppgaver: overvåkning og etterretning,
  suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse,
  forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske
  episoder og kriser, kollektivt forsvar av
  Norge og øvrige deler av Nato.

*      *      *

KONKURRENTENE SVARER

1. Hvorfor skal Norge velge ditt fly?
2. Hvor godt kan ditt fly virke sammen med andre?
3. Hva kan Norge vente av gjenkjøp og gjenytelser?
Vil Norge kunne være med på videre utvikling og
oppgradering?
4. Hvor lang levetid vil et nytt fly kunne ha?
5. Hvordan vil våpen og annet utstyr Norge allerede
har satset på, kunne brukes i nye fly?
6. Hva blir prisen på flyet? (Presisér hva prisen inkluderer).


Rafale (Dassault Aviation)
På franske vinger

RAFALE: For Norge ligger fordelen uten tvil på industrisiden, hevder flyprodusenten bak Rafale, Dassault Aviation. Foto: SCANPIX

1. Teknisk har Rafale vist seg å være en konkurrent
helt på høyde med en hvilken som helst ny generasjon kampfly.
Operasjonelt tilfredsstiller det alle krav om ytelse, tilgjengelighet
og støtte som fransk flyvåpen og marine har. For Norge
ligger fordelen uten tvil på industrisiden.
Programmet er fortsatt fullt åpent for et vidt spekter av
industrisamarbeid, inkludert høyteknologi, forskning og
utvikling.

2. Franske kampfly har operert side om side med amerikanske
fly i Golfen, Bosnia, Kosovo og Afghanistan. Rafale er
konstruert for å kunne operere sammen med fly fra USA og
Nato-land, fra deres baser, og integrert i Natos kommando-,
kontroll- og kommunikasjonssystemer.
Teknisk kan Rafale integrere ikke-franske våpen, enten de
er amerikanske, norske eller fra andre land.

3. Norske myndigheter må definere hva som er viktig, men
det er mange områder som er åpne for nært samarbeid.
Mid-life oppdatering av Rafale er ett. Forskning og utvikling
innenfor UCAV et annet. Dassault Aviation, sammen med Thales
og Snecma partners, er åpen for industrielt samarbeid. I tillegg
vil strukturen i Rafale-programmet sørge for at et nytt
samarbeidsland kan sikre seg store og interessante avtaler.

4. Det nye Rafale vil ha en operasjonell levetid minst like lang
som forgjengerne. Gjennomsnitts levetid for noen eldre Mirage-
fly har vært 40 år.

5. Rafale har alle muligheter til å integrere et hvilket som helst
Nato-våpen – også norske, for eksempel fremtidige sjømålsmissiler.

6. Det er umulig i dag å fastslå hva fremtidig pris vil bli for en
utviklet Rafale som skal være operativ i 2018. Franske myndigheter
snakker om en flyklar pris på rundt 50 millioner euro for maskinen
som leveres i dag. Det er svært kosteffektivt for et multirollefly
av den nye generasjonen, sammenlignet med konkurrentene.

TEKNISKE DATA
Produsent: Dassault Aviation (Frankrike)
Motor: to stk. Snecma M88
Lengde: 15,3 meter
Høyde: 5,3 meter
Vingespenn: 10,8 meter
Hastighet: mach 1,8
Maks. operasjonshøyde: 55 000 fot (16 764 meter)
Vekt uten last: ca 10,0 tonn
Rekkevidde: 24,5 tonn
Bevæpning: 30 mm kanon

RAFALE: For Norge ligger fordelen uten tvil på industrisiden, hevder flyprodusenten Dassault Aviation. Foto: SCANPIX

Typhoon (Eurofighter GmbH)
Fire land, ett fly

VIL HA KAMPFLY: På Løvebakken er det iallfall enighet om en ting: Norge trenger nye kampfly. Bildet viser en medarbeider i full sving ved Lockheed Martins fabrikk i USA.

1. Tilfredsstiller best Norges operative krav. Meget
stor manøvreringsdyktighet og bæreevne –  ekte sving
-rolle. Stor fleksibilitet for fremtidige operative krav og
ny teknologi.
Optimalisert for luft-til-luft-dominans overfor fremtidens
mest høyverdige potensielle motstandere, og er derfor
også velegnet for bruk av våpen mot land- og sjømål.
Beskytter seg med sofistikerte aktive og passive motmidler
i selve flyet. Systemer om bord samler elektronisk
informasjon tilpasset et såkalt nettverksentrisk miljø og
hurtigovervåkning av store områder – for eksempel
Norskehavet/Barentshavet.

2. Kompatibelt med alle moderne Nato-fly. Typhoon-versjon
til Norge vil være nøyaktig den samme som det britiske,
tyske, italienske og spanske flyvåpen får, ikke en mindreverdig
eksportversjon.

3. Garanterer industrisamarbeide og gjenkjøp etter norske
gjenkjøpsregler. Norsk industri er allerede gitt høyteknologiske
utviklingsoppdrag fra Eurofighter-konsernene (hundre prosent
av Forsvarsdepartementets ramme) og er tilbudt ytterligere
høyteknologiske utviklingskontrakter. Eurofighter-landenes
policy om full teknologisk åpenhet overfor Norge, vil gi norsk
industri de beste muligheter til å delta i det videre
oppgraderingsprogram. Produsentenes eiere kan også gi
Norge innpass i større deler av europeisk industri.

4. Avhengig av operativ bruk, levetiden er minst 30 år.

5. Våpentypen som Norge satser på for luftkamp, IRIS-T,
er inkorporert i Typhoon. Ved å velge Typhoon, vil Norge
slippe ekstra milliardinvestering for å kvalifisere IRIS-T som
enebruker. Norge vil neppe velge våpen eller utstyr som de
britiske, tyske, italienske og spanske flyvåpen ikke allerede
har valgt. Studier har vist at NSM vil kunne benyttes fra Typhoon.

6. Ingen overraskelser for norske myndigheter. De får konfidensielt
innsyn innen 18. mai. Prisen er konsistent med tidligere priser.
Prisen inkluderer et fullt våpensystem etter britisk standard med
to års reservedelsstøtte.

TEKNISKE DATA
Produsent: BAE Systems (konsortium mellom Storbritannia,
Tyskland, Italia og Spania)
Motor: to stk. Eurojet EJ200 turbofan
Lengde: 16,0 meter
Høyde: 5,3 meter
Vingespenn: 11,3 meter
Hastighet: mach 2,0
Maks. operasjonshøyde:
65 000 fot (19 812 meter)
Vekt uten last: 10,0 tonn
Rekkevidde: over 750 nautiske mil combat radius (luft-til-luft)
Bevæpning: 27 mm kanon

JAS 39 Gripen (Gripen International)
Jager ved grensen

JA 39 GRIPEN: Et meget omfattende industrisamarbeidsprogram vil mer enn oppfylle de norske kravene, hevder Saab Aerospace. Foto: SAAB

1. Det mest moderne kampflyet, som er tilgjengelig og
i full operativ tjeneste med alle multirollefunksjoner.
Versjonen for Norge oppfyller alle operative krav. Livssyklus-
kostnaden er mer fordelaktig enn for andre moderne kampfly.
Attraktiv og meget bredt anlagt industrisamarbeidspakke, og
et kvalifisert kampfly til en attraktiv pris med de beste
langsiktige effektene for norsk økonomi.

2. Gripen er i Nato-tjeneste i Tsjekkia og under innfasing i
Ungarn. Flyet kan operere sammen med andre Nato-lands
kampfly og kan bære våpen og annen last fra et stort antall
leverandører fra ulike land.

3. Et meget omfattende og bredt anlagt industrisamarbeidsprogram
vil mer enn oppfylle de norske kravene. Gripen International og
Saab AB har god erfaring med industrisamarbeid. Norge tilbys
fullt innsyn og deltakelse, også i utviklingen av ny Gripen-versjon.

4. Minst 30-40 år. Gripen er moduloppbygget med de vesentligste
funksjonene basert på «software», noe som gjør at oppgradering
og videreutvikling forenkles, blir billigere og gir gode muligheter
for norsk industri selv å holde ved like og videreutvikle de norske
flyene.

5. Ettersom Gripen er utstyrt med standardiserte Nato våpenfester,
så kan det Norge har til sine nåværende fly brukes selv på Gripen.
Våpen og tilpasning av annen last gjøres enkelt på Gripen. Normalt
er all integrering av våpen basert på programvare og gjøres en gang
for alle.

6. Sjelden troverdig å gi en entydig pris så tidlig. Med sikkerhet kan
vi si at Gripen er et system som kan måle seg med eksisterende fly
på tegnebrettet, men koster betydelig mindre. Lav pris gjenspeiler
seg også i hele livslengden. Vedlikeholdsvennlig og robust konstruksjon
krever mindre og er dermed billigere. Kostnadene er statistisk
bekreftet i og med at det svenske og det tsjekkiske flyvåpenet kan
vise til ca 70 000 flytimer. En tidlig levering kan kanskje gi 100
millioner i innsparing.

TEKNISKE DATA
Produsent: Saab Aerospace
Motor: Volvo Aero RM12
Lengde: 14,1 meter
Høyde: 4,5 meter
Vingespenn: 8,4 meter
Hastighet: mach 2,0
Maks. operasjonshøyde: 50 000 fot
Maks. vekt: 12,5 tonn
Rekkevidde: 800 km
Bevæpning: 27 mm kanon


JSF F-35A (Lockheed Martin)
Vil dra over dammen

JSF F-35: Norge kan delta i industriproduksjon og utvikling på F-35 for 2,76 milliarder dollar (2006) over minst 25 år - forutsatt at norsk industri er konkurransedyktig, hevder flyprodusenten Lockheed Martin. Foto: LOCKHEED MARTIN

1. F-35, Joint Strike Fighter, er et femte generasjons jagerfly
med teknologi som best tilfredsstiller kravene til et integrert
nettsentrisk norsk forsvar i det 21. århundre. F-35 vil være
det beste jagerflyet for å hevde norsk suverenitet, spesielt i
nordområdene, med lang rekkevidde (2,5xF-16), «stealth» og
eksepsjonelle overvåknings-, rekognoserings- og sambandskapasiteter,
samtidig som det kan ha med seg luft til luft og luft til bakke
våpen i det innvendige våpenrommet.

2. F-35 vil være fullt ut kompatibelt med våre nærmeste
samarbeidspartnere.

3. Norge kan delta i industri produksjon og utvikling på F-35 for
2,76 milliarder amerikanske dollar (2006) over minst 25 år
forutsatt at norsk industri er konkurransedyktig. Organiseringen
av vedlikeholdsarbeidet pågår og Norge bør få sin del av dette.
Utvikling og oppgradering kan foregå sammen med våre nære
samarbeidspartnere som for F-16 i dag, og derved blir kostnadene
rimeligere.

4. Levetiden for F-35 vil være 30-40 år.

5. Nåværende våpen vil kunne brukes, og mye av dagens annet
utstyr vil kunne brukes med F-35.

6. Prisen på Air Force-versjonen som er aktuell for Norge, er ca
46 millioner amerikanske dollar (2005) per fly. I tillegg kommer
ekstrautstyr og reservedeler, samt  opplæring/trening. Dette utgjør
25 prosent i tillegg pr fly. Legges dette til 46 millioner og ganges
med 48 fly, blir total initiell investeringssum 2,76 milliarder
amerikanske dollar. En egen programorganisasjon på 700 personer
direkte underlagt forsvarsdepartementet i USA beregner prisen.
Programorganisasjonen utøver streng priskontroll hvor maks pris
på de enkelte komponenter er fastsatt etter at man tidlig i
programmet bestemte pris på flyet med definerte kapasiteter.
Driftsutgiftene planlegges til omtrent det samme som for F-16.

TEKNISKE DATA
Produsent: Lockheed Martin Aeronautics Company (USA)
Motor: En Pratt & Witney F135 eller en General Electric/Rolls
Royce F136
Lengde: 15,6 meter
Høyde: 4,6 meter
Vingespenn: 10,7 meter
Hastighet: mach 1,6
Maks. operasjonshøyde: ca 50 000 fot (15 240 meter)
Vekt uten last: 13,1 tonn
Rekkevidde: over 590 nautiske mil (1093 km), «combat radius»
Bevæpning: 25 mm kanon

AV JAHN RØNNE jr@fofo.no