Nato-bistand i Bagdad

NATO-STØTTE: For at sikkerhetssituasjonen i Irak etter hvert skal komme under kontroll, har Nato iverksatt et opplegg som skal lære irakiske myndigheter å bli selvhjulpne, både med hensyn til stabilisering av landet og det å få demokratiet til å fungere. Foto: MAGNE S. MALMO

– Nå er Nato tilbake på konsensus-linjen, noe som alliansens treningsmisjon i Irak (NTM-I) vitner om, forteller oberstløytnant Magne Steiner Malmo.

Han er eneste norske offiser til stede blant 170 personer fra 14 land. Han forteller at Norge formelt ikke har styrker i Irak i dag, men et norsk ingeniørkompani samt noen stabs­offiserer var til stede tidligere.

Trener irakere. I Forsvarsdeparte­mentet opplyses det at Norge bidrar med personell til ulike Nato-hovedkvarter, og har ikke satt begrensninger for hvordan Nato bruker disse.

– Jeg ble beordret hit i september i fjor fra stillingen i Nato som styrkeplanlegger for transformasjonskommandoen. Nå er jeg nestkommanderende for avdelingen som er ansvarlig for synkronisering av all trening som skal foregå utenfor Irak, i det som har betegnelsen TESC, «Training Equipment Syncroni­sation Cell». Det overordnete målet for vår virksomhet er å bistå i stabiliseringen og demokratiseringen av Irak og gjøre myndighetene selvhjulpne. Det har særlig vært lagt vekt på å gjøre irakiske styrker mer profesjonelle, understøtte statsbyggingen og en effektiv kommandostruktur, og ikke minst videreutvikle et utdannings- og trenings­system, forklarer Malmo.

 

Nato-kurs. Kursvirksomheten og utdanningspakkene, som utvikles der oberstløytnant Malmo sitter, er skreddersydd for deltakerne og er rettet både mot høyere offiserer og embetsmenn. Kursene er innrettet mot strategisk eller operasjonelt nivå og foregår i utlandet, som for eksempel ved Joint Warfare Center i Stavanger. De lengste kursene varer i seks måneder og gjennomføres ved NATO Defence College i Roma. I tillegg arrangeres det seminarer, og noen får anledning til å være til stede ved Nato-øvelser.

– Jeg veiledet selv noen irakiske offiserer under en krisestyringsøvelse i vinter, og da ble det også gitt plass til en kurdisk offiser fra nordøst i landet, forteller Malmo.

Nordmannen ser at deltakerne, etter dager med harde diskusjoner, til slutt utvikler evnen til å se nye perspektiver og at de er i stand til å finne felles løsninger. Når de kommer hjem, har de kunnskap og kompetanse blant annet til å sette i verk egne krisestyringsøvelser.

– Det er særlig tre departement vi samarbeider tett med: statsministerens kontor, innenriksdepartementet og forsvarsdepartementet, sier han.

Flere sivile drept. Det er likevel mange skjær i sjøen. Malmo påpeker at Irak må sies å høre til i kategorien «skjøre stater» og at det er kosteffektivt å satse der før landet havner i kategorien «mislykkede». Det er ennå ingen komplett regjering i virksomhet, sikkerhetssituasjonen er uklar; samtidig som det gjennomføres daglige angrep, foregår mye av dagliglivet som før. Men folk blir drept, enten av bomber, rettede ladninger, likvidering med lyddemper-våpen eller de blir oppsøkt hjemme. Dette skjer hyppigst i hovedstaden, som er en by med seks millioner innbyggere. I de nordøstlige delene av landet er situasjonen relativt fredeligere. I Irak rapporteres det om færre drepte soldater fra den internasjonale styrken, men det rapporteres i liten grad om alle de sivile irakerne som rammes. Angrep rettet mot offentlige myndigheter, stats­tjenestemenn og politi og deres ­nærmeste har vist en økning det siste året.

 

2500 kursplasser. Oberstløytnant Malmo forteller at i oppdraget hans hører det med å utvikle en database hvor treningsbehov er analysert, samt en godkjent kurskatalog for de nærmeste to årene. Alt må oversettes. Det er irakerne selv som velger hvem som skal få delta på kurs, og her er det en omstendelig nominasjonsprosess.

– Den kan ta opp til seks måneder. Avstander og stort byråkrati, religion, politisk ståsted, slekt og stammetilhørighet er faktorer som kan innvirke, forklarer han.

– Så langt har vi organisert 150 Nato-kurs på høyere nivå, som utgjør over 2500 kursplasser. I tillegg har min avdeling organisert overlevering av utstyr fra land i alliansen frem til slutten av 2010 for mer enn 130 millioner euro, forteller Malmo.

 

Flernasjonal styrke. Både Storbritannia og Italia bidrar med kompetanse på spesielle områder. Italia, som utgjør nesten halvparten av personellstyrken, har hatt suksess med utdanning av føderalt politi og oljepoliti gjennom sitt Carabineri-program. Britene fyller også et betydelig antall nøkkelstillinger og har stor interesse for gjenoppbyggingen av det militære skolesystemet i Irak. Danmark, Nederland, Tyrkia, Polen og USA er også godt representert.

– Dessuten gjennomføres det noe samarbeid med Tyrkia og Jordan – grensekontroll og forsvar mot terror, opplyser nordmannen.

 

JAHN RØNNE jr@fofo.no

 

Nato i Irak

■ Nato Training Mission-Iraq (NTM-I) ble etablert i 2004 med støtte i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1546. Hensikten var å støtte utviklingen av irakiske sikkerhetsstyrker.

 

Irak-fremgang i Stavanger. Ved Joint Warfare Center (JWC) i Stavanger starter kurs nummer 14 for irakere i april. 14 offiserer og to sivile har fått plass. – Det er populære kurs. Det første arrangerte vi i 2004. Her lærer de hvordan de kan bygge en sikkerhetsstruktur i hjemlandet. Andre temaer er krisehåndtering og samarbeid mellom ulike etater og departementer. De får også innblikk i hvordan det norske samfunnet er bygget opp, forteller leder for seminarene ved JWC, brigader Gunnar Eugen Gustavsen.– Vi har sett en positiv utvikling hos kursdeltakerne. De er mer engasjerte enn tidligere og aktivt med i undervisningen, forklarer han.Nå vurderes det om Irak-kursene skal flyttes over til Natos skole i Oberammergau i Tyskland, og at afghanere vil få tilbud om kurs i Stavanger.– Det er til vurdering og vil ikke bli aktuelt før i 2012-2013, sier brigader Gustavsen.