Nettverk mot terror

GODT UTFALL: Major Bjørn Vikås mener at erfaringene fra øvelse Trial Quest på Ørland var så gode at de kan få svært positiv effekt for Natos operasjoner. Foto: KJETIL EIDE.

Det mener major Bjørn Vikås fra J3s operasjosstab ved Fellesoperativt hovedkvarter, som var Trial Quest Manager. Trial Quest var lagt inn i øvelse Bold Avenger på Ørland i september. De to øvelsene ble linket sammen for at Nato-styrkene skulle kunne øve på å ta i bruk erfaringene fra Trial Quest, i en sammenheng der allierte styrker opererer sammen.
– Vi har tatt i bruk en rekke kapasiteter for å samle etterretning, overvåke og rekognosere. Til dette har vi brukt ubemannede og bemannede fly, satelitter, styrker på bakken og andre sensorer. Dette er noe hvert land generelt er gode på, men utfordringen har vært å samle dataene i et system som alle har tilgang til. For å få til det, har vi opprettet en database for å dele informasjon innen en koalisjonstyrke. Den kaller vi CSD – Coalition Shared Database, forteller Vikås.

Antiterrorverktøy. En slik database, spesielt opprettet for Bold Avenger, ble gjort tilgjengelig for kommandørene for øvingsstyrkene. Ved å gjøre tilsvarende i Afghanistan, mener Vikås at Isaf vil bli bedre forberedt på for eksempel improviserte sprengladninger (IED), som rettes mot styrkene nesten daglig. Øvelsen hadde derfor også innslag som minnet om utfordringer i Afghanistan.
– Vi har hatt med oss markører fra Telemark bataljon som har spilt vennligsinnede og fiendtlige elementer. De har blant annet spilt terrorister som har utført kidnappinger og eksplosjoner, og så har vi fått i oppgave å finne terroristene ved hjelp av å fotografere posisjoner, personer og andre relevante motiver, sier han.
Resultatet er blant annet uvurderlige bilder, tatt for eksempel fra den ubemannede dronen Cyberbug, som er nesten umulig å oppdage der den svever lydløst høyt oppe i luften. Bildene er så høyoppløselige at man kan identifisere personene som er avbildet gjennom glassruten i en bil i bevegelse.

Analysert etterretning. Funnene blir analysert, og som regel blir flere sensorer brukt for å underbygge det etterretningsgrunnlaget som kommer fram til beslutningstakerne. Dataene blir gjort tilgjengelig svært kort tid etter at de er innsamlet.
– Vi har sett på hvor lang tid det går fra sensorer observerer terroristaktivitetet, til denne informasjonen er tilgjengelig for den operative ledelsen. Da snakker vi om informasjon som er ferdig silt – altså underbygget av flere kilder. Derfor er vi sikre på at det er reell informasjon, sier Vikås.
Prosjektoffiseren er fornøyd med resultatet av Trial Quest.
– Vi har nå fått demonstrert at dette fungerer på de fleste punktene, og vi har avdekket noen problemområder, som vi vil jobbe videre med til neste trinn. Men konklusjonen er at vi hadde et godt overblikk, sier han.
Det er første gang dette konseptet prøves ut med reelle styrker. Tidligere har det blitt testet i såkalte syntetiske øvelser, øvelser der mye av spillet foregår med datasimuleringer.
– Det vi har gjort nå, må vi sette i et system som gjør at vi bedre og raskere kan møte truslene vi opplever ute i operasjonene. Nato har verktøyet som trengs – nå må vi bare sørge for at det blir tatt i bruk så raskt som mulig, sier major Bjørn Vikås.

KJETIL EIDE