På randen av krig

PANMUNJOM: Dette er det eneste området hvor det er jevnlig kontakt mellom de to koreanske stat­ene. Foto: ERLING EIKLI

Stedet er Panmunjom, på den 38. breddegrad, midt på den koreanske halvøya. Like i nærheten ble våpenhvileavtalen mellom Nord-Korea og Sør-Korea signert 27. juli 1953. Det som nå skjer i Gulehavet noen mil lenger vest, skulle tyde på at noen har glemt innholdet i den, selv om de to landene fortsatt formelt er i krig med hverandre. Det har i løpet av de snart 60 årene våpenhvilen har vart, vært flere alvorlige episoder. Konfronta­sjoner mellom de to nabolandene har mer enn én gang skapt stor bekym­­ring hos statsledere over hele verden.

Den største knuten. Didirk Tønseth har vært Norges ambassadør til Sør-Korea siden 2006 og Nord-Korea siden 2007.
– Hva ser du som den største knuten i forholdet mellom de to landene?
– Det er stolthet, prestisje og liten vilje til å inngå kompromisser.
– Nord-Korea er et lukket land. Er det noe eller noen som kan påvirke de beslutninger de gjør?
– Det landet som har en viss inn­flytelse er Kina, men den påvirkningen de har skal heller ikke overdrives, sier Tønseth.

Millionstyrker. Våpenhvileavtalen fra 1953 la grunnlag for etableringen av en 248 kilometer lang og fire kilometer bred demilitarisert sone som følger den 38. breddegrad tvers over den koreanske halvøya. Dette er et av de best bevoktede områdene i hele verden. På listen over verdens største militære styrker ligger Nord-Korea på femte plass, etterfulgt av naboen i sør. Det er likevel stor forskjell på de to landene. Nord-Korea har over én million soldater i aktiv tjeneste. Av en befolkning på 24 millioner står hver åttende innbygger i reservestyrken. Sør-Koreas styrker utgjør knapt halvparten. Men til tross for overtallighet og at Nord-Korea i februar 2005 kunngjorde at de hadde atomvåpen, mener de fleste eksperter at Nord-Korea aldri vil kunne beseire de langt mer moderne og veltrente styrkene i sør. I tillegg står det fortsatt over 25 000 amerikanske soldater på sørkoreansk jord.

Motsatt utvikling. Siden våpenhvileavtalen ble inngått, har Nord-Korea utviklet seg til å bli et av verdens fattigste og mest militariserte land. På 1990-tallet kom det flere år med feilslåtte jordbruksavlinger, noe som har ført til at landet har blitt rammet av hungers­nød. Knappe seks mil fra Panmunjom og den demilitariserte sonen ligger Seoul. I den sørkoreanske hovedstaden bor nærmere 20 millioner mennesker i et velferdssamfunn. Landet har opplevd en eventyrlig økonomisk vekst og blitt en moderne og industrialisert stormakt. Landet er verdens 13. største økonomi og rangeres blant de ti største eksportnasjonene. Selv om også Sør-Korea ble rammet av finanskrisen, vil de få en vekst på over seks prosent i år, og eksporten av biler, elektronikk og skip er i ferd med å sette nye rekorder.

Krigen på 50-tallet. Det koreanske kongeriket gikk over i historien da japanerne i 1910 etter flere forsøk klarte å okkupere Korea. Japan mistet herredømmet over Korea etter den andre verdenskrigen. Da overtok de allierte kontrollen over landet og delte landet midlertidig i to langs den 38. breddegrad. I nord hadde Sovjet­unionen kontroll, mens USA støttet sør. Det ble gjort forsøk på å etablere en ny nasjon, men forsøkene mislyktes og i 1948 ble de to koreanske statene Sør-Korea og Nord-Korea etab­lert. I 1950 angrep president Kim Il-Sung og Nord-Korea helt uventet sin nabo i sør. Da kom USA Sør-Korea til unnsetning. Etter en oppfordring fra FNs generalsekretær Trygve Lie sendte til sammen 21 medlemsland bi­stand til Sør-Korea. Denne FN-styrken ble ledet av den amerikanske generalen Douglas MacArthur. Etter at de sør-koreanske styrkene hadde blitt presset helt tilbake til kystbyen Busan, klarte de allierte igjen å kom­me på offensiven. Etter over to år med blodige kamper ble våpenhvilen signert i 1953.

38. BREDDEGRAD: Statssekretær Roger Ingebrigtsen studerer deler av den demilitariserte sonen på 38. breddegrad fra observasjonsposten Dora. Foto: ERLING EIKLI

Ny avtale. 4. juni 1972 klarte de to nabolandene å bli enige om en erklæring om fredelig gjenforening, men det skulle gå 28 år før det første toppmøtet mellom landenes ledere fant sted. Her tilbød Sør-Korea uforpliktende både økonomisk og humanitær hjelp. Den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung ble kjent for sin sol­skinnspolitikk og ble samme året tildelt Nobels fredspris. Sju år senere fant det neste toppmøtet sted. Nok en gang reiste en sørkoreansk president til Pyongyang. Da Roh Moo Hyun kom tilbake til Seoul, hadde han i kofferten en erklæring om at de to landene skulle avslutte militære fiendtligheter. Nå skulle partene få på plass en fredsavtale som skulle erstatte den snart 60 år gamle våpenhvileavtalen.

På grensen. Tilbake i Panmunjon og den demilitariserte sonen finner vi Joint Security Area (JSA). Dette er det eneste området hvor det er jevnlig kontakt mellom de to koreanske stat­ene. Her er United Nations Com­mand (UNC) og Neutral Nations Super­visory Commission (NNSC) stasjon­ert. Som et av de 21 deltagerland­ene i Koreakrigen, er også Norge representert i UNC. Kommisjonen NNSC ledes av Sverige og Sveits.
Nylig var en norsk delegasjon ledet av statssekretær Roger Ingebrigtsen på besøk i Sør-Korea. Fra observasjonspost Dora har Ingebrigtsen med kikkert studert deler av den demilitariserte sonen og sett inn i Nord-Korea.
– Hvilke inntrykk står du igjen med?
– Det finnes ingen sone i verden som skiller større kontraster når det gjelder levesett, økonomi, lederskap, og systemer. Mine tanker går til menneskene som bor i Nord-Korea og deres situasjon – uten de­mo­krati, mat og andre grunnleggende be­hov som vi tar som en selvfølge. Nord-Korea har over en million mann med våpen. En eskalering av denne konfikten vil kunne bli en katastrofe, ikke bare for Korea og regionen, men for hele verden, sier Ingebrigtsen.
– Jeg må også si at jeg er blitt imponert over pionerånden og innsatsen til de nordmennene som tjenestegjorde ved det norske feltsykehuset som var stasjonert her under Korea-krigen. De som meldte seg til denne internasjonale operasjonen, viste virkelig vei. De gjorde en forskjell den gangen og har betydd mye for det gode forholdet vi har med Sør-Korea i dag, sier Ingebrigtsen.

I KOREA: ERLING EIKLI ee@fofo.no

 

Aktuelt

■ Den 26. mars i år ble det sørkoreanske marinefartøyet Cheonan senket og 46 mann mistet livet. En internasjonal gransking konkluderte med at fartøyet ble senket av en nordkoreansk torpedo. Nord-Korea brukte nylig artilleri mot øya Yeon­pyeong og truer med ny krig dersom Sør-Korea trapper opp øvingsaktiviteten i Gule­havet.

■ Nylig signerte stats­sekretær Roger Inge­brigtsen en samarbeids­avtale mellom Norge og Sør-Korea. Avtalen legger en plattform for å etablere enda tettere bånd mellom de to landene. Først og fremst skal forhold­ene legges bedre til rette  når det gjelder gjensidige mate­riell­anskaffelser på forsvarssiden.