Parasitter mot fuglekrasj

 

«BIRD STRIKE»: Tre norske F-16 fly har gått tapt etter kollisjoner med fugler. Dette flyet kolliderte utenfor Bodø i 2001. Foto: Trond Høyvik, Bodø HFS

Du leste riktig. Hver sommer sprøytes gresset rundt flyplassen på Rygge med en spesiell parasitt som i neste omgang angriper larvene til ei bille vi i Norge kaller for hageoldenborre. På latin Phyllopertha hortikola. Ferdig utvokst er denne en delikatesse for måker. Dermed er den også til fare for flyene som skal lande på flyplassen.

Skjøt seg ut. – Vi har som regel ingen mulighet for å svinge unna hvis vi oppdager en fugl. Jeg rakk såvidt å se den i 530 knops fart og begynte å trekke opp, men det kom et smell og flyet begynte å riste. Så brøt det også ut brann i motoren, og da var det lite annet å gjøre enn å skyte seg ut.
Det forteller major Vegard Bøthun, som i 2001 var på treningstokt med en toseters F-16 utenfor Bodø. Han hadde en kvinnelig sersjant i baksetet, men begge reddet seg. Etter analyser av fuglerestene i Nederland ble det slått fast at det var en særdeles stor gråmåke på ett kilo som hadde gått i motoren.

Størst langs kysten. Tre norske F-16 har gått tapt etter fuglekollisjoner. I 1995 var det en svartbak (1,5 kilo) på Rygge, i 1981 en trane (5 kilo) i Buskerud. Heldigvis har pilotene berget seg. Tranen i Buskerud kom inn cockpitglasset, men flygeren klarte likevel å skyte seg ut. I Bodø klarte en jagerpilot å snu tilbake til flyplassen etter å ha fått en ravn i motoren.
– Langs kysten er fugleproblemet størst, og vi har farlige sjøfuglområder merket av på kart. Bodø har noen havørn mens Ørlandet plages mer med trekkfugler. Norge har imidlertid et mindre fugleproblem enn Danmark og Holland har med alle sine våtmarker, og der har også norske fly fått skader, sier Bøthun.
Det er under 2000 fots høyde (650 meter) at faren for å møte fugl er til stede, og her skjer 93 prosent av Luftforsvarets fuglekollisjoner. Høyere er det stort sett bare ørnen som flyr, og den er litt lettere å oppdage i tide. Ifølge Bøthun er det umulig å trene på fugleproblematikken. Det er som regel når fuglene suges inn i motoren det blir fatalt, kollisjoner andre steder på flykroppen er mindre farlig. Selv har den erfarne jagerflypiloten registrert treff på hjulbenet, halen og cockpitglasset.

PARASITTSPRØYTE: Slik bekjempes larvene på Rygge flyplass, med traktor og parasitter. Hver sensommersprøytes gresset. Foto: CHRISTIAN K. AAS

På larvestadiet. Tilbake til billene på Rygge. Der ble det noen år tilbake skutt tre måker da man oppdaget at fuglene nærmest «hovret» over gresset. Magesekken viste at de var stappfulle av hageoldenborrer. Billene i gresset fungerte med andre ord som en magnet på måkene.
– Vi søkte først om å få sprøyte med kjemikalier, men det sa fylkesmannen nei til. Så begynte vi å bruke samme biologiske middel som enkelte hageeiere benytter lenger sør i Europa, nemlig en liten parasitt som heter Nemasys H. Den er knapt synlig, men angriper billene på larvestadiet. Tellinger viser at det har hjulpet mot måkeproblemet, forteller forsker Christian K. Aas ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Større fugler. Siden 1991 har han – betalt av Avinor og Forsvaret – ledet et forsknings- og rådgivningsprosjekt med historikk tilbake til 60-tallet. I fjor presenterte han resultatene fra Rygge på en internasjonal fly-fugl-konferanse i Brasil.
– Prinsippet kan kopieres, men den spesielle billen vi har finnes bare i Europa. Vårt prosjekt fortsetter på ubestemt tid, den naturvennlige bekjempingen koster rundt 100 000 kroner hvert år, sier Aas, og legger til at det i Norge årlig skjer rundt 200 kollisjoner mellom fugl og sivile og militære fly. I mindre enn hvert tiende tilfelle oppstår skader på flyet, og det skjer helst i møte med fugl som veier mer enn 100 gram. Jagerfly med bare én motor er ekstra utsatt når vi snakker om fuglekollisjoner. I 1971 mistet en F-5-pilot livet etter en kollisjon med en sildemåke ved Lista. Større passasjerfly har flere motorer. Men et Boeing 737 rutefly styrtet i Afrika på 80-tallet etter kollisjon med en flokk duer, og 15. januar i år måtte en Airbus nødlande på Hudson-elva i New York etter å ha truffet en flokk gjess.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

 

Høyteknologisk fugleskremsel
På den danske flystasjonen i Ålborg er det gjort forsøk med et nytt laservåpen mot fugler. Ålborg er den flyplassen i Danmark med størst fugleproblem. I perioden da det som blir betegnet som en robot ble prøvet ut, ble fugle­plagen redusert til godt under en tidel - fra 5000 til 300 tilfeller. Den franskproduserte roboten feier hvert tiende minutt over rullebanen med et laserlys. Men det må gjerne flere roboter til for å virke effektivt. Kastrup, for eksempel vil ha bruk for fire stykker til en pris av en million kroner per robot, ­ifølge den danske Forsvars­kommandoen.

Visste du?

■ Angstskrik fra måker, støy, kunstige rovfugler, fuglehund, ultralyd og skyting brukes også for å holde fugler vekk fra flyplass­områder.