Postkortet

Ja, det bor 80 000 der. Det er mer enn i de fleste norske byer. Og ja: Byen, som har samme navn som landet den er hovedstad i, er én av tre EU-hovedsteder. Luxembourg har det juridiske ansvaret. Det kimser du ikke av. Ei heller av de 180 bankfilialene. Men følger du de trange brosteinsgatene ned fra gamlebyen til bydelen Grund, og forviller deg inn i det grønne beltet som strekker seg rundt gamlebyen, så er du på landet. I et postkort. Og med vakre murhus, smykket med røde geranier. Dette var en gang underjordiske dekningsrom til beskyttelse av soldater og ammunisjon.

Lite stykke Europa. Litt høyere i terrenget, men fortsatt langs elven – i kasemattene i borgen som omgir gamlebyen – løper to barn med hvert sitt fotografiapparat. I lille Luxembourg er dette hovedattraksjonen – den som trekker flest besøkende: 23 kilometer med trange grottelignende stier som slynger seg opp og ned og langt inn i den gamle borgen. Noen av kilometerne er åpne for turister. Ved utkikkspostene står de gamle kanonene. Det har gått mer enn tusen år siden hertugen Sigefroi beordret de første festningsverkene på det som i dag er gamlebyen. Siden har Luxembourg vært en politisk – og militær – kasteball. Spanjoler, tyskere, østerrikere, franskmenn og nederlendere har alle – på et eller annet tidspunkt – hatt en hånd på den. Og alle som en har de kjempet og forsvart seg i kasemattene. De har gjort borgen sterkere. Og mer slagkraftig. Så har det kommet nye slag – og nye seierherrer. Derfor er det litt av alt i den gamle borgen – litt av hele Europa.

Tøffe tider. Det virkelige merkeåret for Luxembourg var 1867. Da ble krigsballen lagt død – landet fikk status som nøytralt og slapp å slåss med militært overlegne naboland. Et halvt århundre senere kom tyskerne og brøt nøytraliteten – først én gang, så én gang til. Verst gikk det utover lokalbefolkningen under andre verdenskrig. Tyskerne ville gjøre okkupasjonen langvarig – de ville ha tysk styre – at Luxembourg skulle innlemmes i Tyskland og ikke bare være okkupert land. Da sa folket nei. Tyskerne svarte med å gjøre tysk verneplikt obligatorisk for luxembourgere. Mer enn ti tusen unge gutter ble tvangsinnmeldt i det tyske forsvaret. Drøye 3000 nektet.

Stolt folk. På turistkontoret i gamlebyen forteller damen bak skranken om lokalbefolkningens stolthet. Om at nei, det er ikke så mange turister her og de fleste kommer fra nabolandene. Men at ja, de som bor her er veldig glad i byen sin for det. Og at luxembourgere verken er franske, tyske eller belgiske i måten å være på. Selv om nabolandene ligger tett på. De er tross alt fra Luxembourg.

Gjemmeleken. Men det som skiller byen mest fra sine naboer er kanskje stillheten. For uansett hvor du går, så blir du ikke rent ned av turister. Da er det større fare for å møte på løpende gutter i de trange kasemattene. Her søkte 35 000 mennesker dekning fra bomberegnet under andre verdenskrig. I dag er kasemattene først og fremst for turister – og kanskje løper guttene fortsatt. Det er gøy på landet. Men husk å se hvor du går. Eller står. Jeg løftet hodet. Dunk, sa det. Og vips – så lå jeg der. I historiske Grund.

I LUXEMBOURG: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

TRANGE SMUG: 23 kilometer med kasematter gjemmer seg i Luxembourgs gamle borg. I utkikkspostene står gamle kanoner – og en og annen turist.

LILLE PARIS: Glem tiden, kjøp en croissant på det lokale bakeriet – og de trange, koselige gatene mellom Grund og gamlebyen blir et lite Paris. Også Luxembourg har sin Notre Dame – om enn ikke like gammel og prangende.

 

PENGEGALLERI: I hvelvet til en av byens banker finner du en virkelig skatt: utstilling med den verdenskjente fotografen Edward Steichen. Han bodde store deler av sitt liv i USA, men var født i Luxembourg. I hvelvet stilles også én aktuell utstilling ut. I disse dager handler den om idrett.

BYLIV: Om kvelden våkner Grund til liv. Dra på en av de mange kafeene langs Alssice, og se den opplyste bymuren.

Museumseldorado. Har du tid ta bilen eller toget noen mil mot nord – til den lille landsbyen Diekirch – som til tross for sine 6000 innbyggere huser et imponerende militærmuseum. Se 3000 kvadratmeter proppfulle med militæreffekter spesielt fra andre verdenskrig.

VIRTUELT BYMUSEUM: Ta turen tilbake til den gang Luxembourg ble til. Virtuelle tegninger – og fysiske modeller – viser utviklingen fra liten festningsby til dagens hovedstad. Museet i seg selv er et fascinerende skue, moderne glass og gammel mur går vegg i vegg.