Prøvelsen

PÅSKESTEMNING: Lag 4 i tropp 2, kompani C, laster opp på stormpanservogna Naglfar for å forflytte seg til det siste avgjørende angrepet under øvelse Vintermauk i Troms. Foto: ARNE FLAATEN

– Det har vært mye venting bak i stridsrommet på vogna, og da merker vi det i baken og beina. Men angrepet i forgårs var ganske gøy. Vi klarte å snike oss inn på noen kavalerister slik at vi tok en høyde. Ved et annet angrep var det så dårlig kommunikasjon at lag 1 og lag 3 begynte å skyte på hverandre, forteller korporal Marius Haug.
Han er en av de sju-åtte infanteristene som hører til på den pansrede CV90-vogna, mens tre mann betjener kjøretøyet: vognkommandør, vognfører og skytter.
– De foran i vogna har det varmt og godt hele tida, derfor blir de også fort syke, fleiper Haug.
– Det er nå delte meninger om hvem som er viktigst på vogna, parerer skytter Mathias Baug.
Men alle er enige om at Vinter­mauk både er en trivelig og nyttig manøver. Med 10-12 kuldegrader og litt påskesol innimellom.
– Det var jo meldt mange kuldegrader og det var noe sur vind i starten. Men vi har egentlig hatt godt vær og har ikke frosset. Da er det lett å være glad. Men det har vært lite søvn, og det skal bli godt å komme nedi posen i kveld, og enda bedre å komme tilbake på kaserna i morgen, sier skytter Baug.

MARKØR: Andreas Helle er vernepliktig og har mange døgn i felt som markør i Rena leir. Foto: Christian Nørstebø

Brutalt kaos. Karene fra kompani C/Andre bataljon på Skjold hadde bare seks netter ute før den seks døgn lange øvelse Vinter­mauk, for nå spares det på utgifter til øvelser i Forsvaret. Øvings­aktiviteten er så redusert at det også gir seg utslag i hvilke operasjoner mannskapene kan gjennomføre. Kompani­sjefen – kaptein Kay Haug, erkjenner også at det har vært litt kaos på Vintermauk.
– Vi starter brutalt når vi med slike forutsetninger gjennomfører kompaniangrep i mørke. Soldatene har ikke nådd det treningsnivået de er forutsatt å ha. Der målet før var å øve kompaniet i bataljonsramme, må vi nå nøye oss med troppsnivået. Verst er det jo at dette også rammer HRF-systemet (hurtig reaksjonsstyrke). Begrensede antall timer på vogn begrenser også hva slags manøvre vi kan gjennomføre. Resultatet blir manglende strid­s­utholdenhet i felt, sier kompanisjef Haug.

Kostbare skudd. Også ammunisjonsrammene har krympet drastisk. Der skytterne på CV90 før fikk 600 skarpe skudd, får de nå 160. Det er rett og slett ikke økonomi til å skyte små serier med fem skudd i hver byge for å dekke et lite mål på 1000 meters hold. Årsak: Hvert skudd til CV90 koster mellom 800 og 1600 kroner. Skytter Baug har vært to omganger på Rena for å trene i simulator.
– Der møtte vi en motstander som var i stand til å ta oss ut, og det ble mer stress. Simulator er bra, men noe helt annet enn den virkelige verden hvor terrenget oppleves mye vanskeligere, sier Baug.

Cyber-trening. Over 120 mil lenger sør, på en dataskjerm i Hærens taktiske treningssenter (HTTS) på Rena, beveger fem røde rundinger seg mot en bakketopp. På toppen er det én grønn runding – og én til med kryss over. Det trenes i framrykking i lendet og den digitale treningen foregår med fysisk plasserte soldater i Rødsmoen skytefelt. Det hele overvåkes av kaptein Rune Hagen fra kontrollrommet – bedre kjent i miljøet som Excon (Exercise Control Room).
– Alle bevegelser tas opp, framrykking, ildgivning og resultat. Og etterpå kan vi evaluere hva de gjorde ute i felt, sier Hagen, og peker på dataskjermen.
En times tid senere møter vi en av de grønne rundingene fra skjermen: Halvor André Hoel (19) fra Eidsvoll. Han er dragon og sikrer en liten høyde mot allierte offiserer på vinterkurs. De rykker sakte, men sikkert, fram mot Hoel.

KONTROLL: På skjermen til kaptein Rune Hagen vises soldatene i Rødsmoen skytefelt virtuelt. Fremrykking og strategi kan gjennomgås i etterkant. Foto: Christian Nørstebø

Lasertreff. «Bang, bang, bang». Hoel reiser seg opp og fyrer av AG3-geværet. Han får raskt ild mot seg. I den halvmeter dype snøen ligger det etter hvert mengder av brukte rødfispatroner. Samtidig med skuddene aktiviseres en laser som er det som treffer. Hoel «tar ut» et par av offiserene. Treffene registreres via flere sensorer på vesten eller i hjelmen – og vips er flere offiserer «døde» og borte fra øvelsen. Nå må resten ta seg frem for å tilintetgjøre «fi». Og det gjør de til gangs – snart står de rundt ham. Innsatsen er på topp – med laser – og datasystemet er det nærmest umulig å jukse – og ingen vil jo bli skutt.
Men det blir Hoel – til slutt.
I kontrollrommet inne i leiren ser kaptein Rune Hagen at øvelsen er over for denne gang. De røde og grønne rundingene går samlet mot bålet to andre dragoner har fyrt opp for å varme både kropp og brødskiver på.
– I går tok jeg ut sju av åtte offiserer, sier Hoel. Og det er jo en fjær i hjelmen for 19-åringen som startet førstegangstjenesten i juli. Han har allerede mange feltdøgn: snart 30.
– Jeg er markør for dem som kommer hit for å drilles, sier han, mens rødplasten samles opp fra snøen.
I kontrollrommet ser det ut som et dataspill. For soldatene i felt er det «live action» i et stridsmiljø så nær opp mot virkeligheten som mulig.

Dominoeffekt. Vi tar turen tilbake til Skjold. Major Trond Rein er stabssjef og øvingsleder i bataljonssjefens fravær. Han er bekymret over at det blir færre effektive øvingsdøgn fordi det tar litt tid å få systemene til å flyte. I øvelse Vintermauk var det til sammen 650 mann, da er mindre støtteenheter fra andre bataljoner medregnet.
– Det er ikke penger til å ta med hele bataljonen til Rena for å trene. Der skulle vi ha bygget oss opp fra lag og tropp til kompani og bataljon. Når dette ikke skjer, så må vi senke ambisjonsnivået, sier Rein.
De får altså ikke trent samvirke­systemet – samarbeidet mellom avdelingene. Rein tror treningen blir fullgod bare opp til troppsnivå. Befalet får ikke operere på det nivået de skal fordi manglene forplanter seg oppover.
– Under denne øvelsen sparte jeg inn en dag i utkjøring av materiell ved at det ble gjort administrativt, og vi tok pause i helgen for å spare kostnader. Og vi må nok tenke nytt for å kompensere for bortfall av øvingsdøgn. Mate­riellet står så mye i ro at det oppstår feil, og det brukes så sjelden at soldatene ikke lærer å bruke det. Med 100 befal koster det 350 000 kroner i døgnet å være ute, men det finnes intet alternativ. Vi har bare rundt 20 øvingsdøgn for disse soldatene, og må senke tempoet kraftig av sikkerhetshensyn, påpeker major Trond Rein.
– Hva får dere egentlig ut av denne øvelsen?
– Øvelsen har vist at vi trenger tid for å bli bedre. Instrumentene vi brukte nå, hadde god effekt fordi vi fikk direkte tilbakemelding på det som skjedde. Og bataljonen gjorde fremskritt. Men på denne tiden av året skulle vi normalt vært kommet lengre, sier major Rein.

Kald drill. Lenger nord, på Finn­marksvidda tre mil fra Porsang­moen, graves en lang grøft i en snøfonn for å skjule snøscootere med kamuflasjenett og snø. Det har vært ned mot 35 grader. Det knirker godt i det lille som er av snø på vidda.
– Det er bra å være ute, selv om vi ikke akkurat gleder oss på forhånd, forklarer menig Robin Ringkilen. Han får støtte av kollega Vegar Østhus. Sammen med Jegerkompaniet er de på øvelse Vinter­drill.
– Vi har en glitrende tjeneste her i Garnisonen i Porsanger. Vi lærer ekstremt mye, også ting vi får bruk for i det sivile. Som det å klare seg ute i lenger tid i vinterlig kulde. De fleste av dem som nå er igjen i Jegerkompaniet, har da også søkt seg hit, påpeker Østhus.
Det er nå jegerne skal praktisere det de har lært – ute på den første skikkelige vinterøvelsen. Selv om det blir en del kjøring på snøscooter og sekshjuling, er jegerne fortsatt av dem som bruker føttene mest i Forsvaret. Derfor setter de fra seg og skjuler scooterne for å ta seg videre fram på ski. Sambandet sjekkes. Ute på den kalde vidda er sikkerhet viktig. Etter noen kilometer på ski skal syvdukeren opp, og de kan avvente nærmere ordre.
– Det er viktig å øve på det vi har lært for å få grepene til å sitte. Og som jegere er vi vel mer ute enn soldater flest. Øvelsen blir som en kald tur. Litt av sjarmen ved å være jeger er å aldri gå på vei, og vi har ikke mye dødtid, sier Ringkilen, vel vitende om at lagføreren hadde litt problemer med å få GPS-en til å funke. De kjørte først litt for langt fram.
Både Ringkilen og Østhus synes de har passelig mye øvingsaktivitet. Og selv om de er bare 100 deltakere totalt på øvelse Vinterdrill, føler ikke soldatene på Porsangmoen at de får noe B-stempel når de ikke får øvd sammen med resten av brigaden i Nord-Norge.

LYNX YETI ARMY: Den lave duren fra firetakterne på 800 kubikk er til langt mindre sjenanse enn 30 lydløse kuldegrader i Luestejokk. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Halvering. Men kompanisjef Stig Taraldsen er bekymret. Han har bare fått 19 øvingsdøgn som ramme i år. For første gang siden midt på 90-tallet skal bare noen av soldatene på Porsang­moen få være med på vinter­øvelsen i Troms.
– Det er krise med så få øvingsdøgn. De siste årene har vi ligget på rundt 40 døgn, så det er jo snakk om en hal­-vering i 2009, sier Taraldsen. Rundt halvparten av dem som er soldater i Jegerkompaniet verver seg og ender opp i Afghanistan. Og selv om soldatene kommer gjennom læreprogrammet, får de ikke godt nok drillet håndgrepene.
– Man kan gjøre feil og likevel klare seg ett eller to døgn ute. Men på en lengre øvelse må man rette feil og innarbeide de riktige rutinene. Nå får jeg problemer med å levere de gode soldatene jeg skal som kompanisjef fordi det blir så få øvelser. Også befalet går glipp av viktig kompetanse hvis vi ikke får øvd sammen med resten av brigaden, påpeker major Taraldsen.
Han beskriver likevel Vinterdrill som nyttig.
– Vi fikk kvalitetssikret at soldatene er i stand til å ta vare på seg selv. To mann fikk begynnende frostskader, men vi hadde lege med nettopp for å ivareta sikkerheten, sier Taraldsen.

MAKKERTJENESTE: I felt lærer soldatene å passe på hverandre. Her får menig Nicolas Hammer varmepute av sersjant og patruljefører Ken Morten Haraldsen i Jegerkompaniet. Foto: Torbjørn Løvland

For lite i felt. Brigadesjef Aril Brand­vik advarte i forrige F mot stadig færre øvingsdøgn. Han sier det positive i år er at Forsvaret gjennomfører én stor øvelse hvor alle forsvarsgrener øver sammen:
– I fjor hadde vi ikke penger til en større vinterøvelse. Vi hadde heller ikke råd å ha med den hurtige reaksjonsstyrken (Telemark bataljon med støtteavdelinger), blant annet på grunn av transportkostnadene. I år er store deler av Telemark bataljon på plass under Cold Response, og øvelsen er igjen en felles operativ øvelse, sier Brandvik.
– Men vi øver fortsatt for lite i felt. Årets vinterøvelse er den eneste feltøvelsen for brigadesystemet. Det betyr at vi må bli flinkere til å utnytte andre øvelser slik at de også gir ubytte på brigadenivået, og vi må bli enda bedre på å utnytte de mulighetene vi har for simulatortrening. Men simulatorene kan aldri bli noe mer enn et supplement, sier Brandvik.
– Det er på ingen måte krisestemning, vi ser tydelige tegn på en positiv utvikling, men vi må jobbe for å få mer ut av øvingsmidlene.

Vil ut og øve. Soldater på kontor, soldater som kopierer, soldater som koker vann, soldater som skjærer opp gulrøtter eller soldater som sitter på den berømte ræva.
– Det finnes mange soldater som har en veldig kjedelig tjeneste. De har grå stillinger som det egentlig burde vært ansatt sivilt personell i – eller grenaderer.
Landstillitsvalgt for soldatene, Styrk Norstrand, sier de får mange henvendelser fra nettopp denne typen soldater. Og listen med soldater som gjør uinteressante oppgaver under førstegangstjenesten er, ifølge Nord­strand, lang.
– Det er mange som ikke er fornøyd med tjenesten. De aller fleste har søkt seg til en spesifikk tjeneste og vil jo helst ut i felt når de først er i For­svaret. Dette tar vi jevnlig opp med deres sjefer, sier han.
Noen ganger må de gå hele veien til forsvarssjef og minister med problemet.

Bedre soldater. Personellsjef i Jeger­kompaniet – og veteran på Porsang­moen, major Torgeir Thomassen, sier det noe lakonisk:
– Taliban blir vel ikke noe snillere selv om norske soldater får færre øvingsdøgn.
Og underbygger uttalelsen:
– Vi har betydelig mindre øvingsaktivitet enn for noen år tilbake. Likevel vil jeg påstå vi i dag har bedre soldater, fordi motivasjonen er så mye bedre. Og da er det synd vi ikke kan gi god nok oppfølging med øvelser.
Major Taraldsen synes veldig mye i Forsvaret måles og kontrolleres – alt fra materiellressurser til forvaltningsrutiner og regelverk. Men det finnes ­ikke noen god måleenhet for hvilken standard soldatene holder. Og kanskje burde politikerne vært mer opptatt av dette?
– Øvelse i arbeidstida er ikke noe alternativ. Vi kan ikke bare gå hjem klokka 22 og tro at utbyttet blir like bra, sier Taraldsen, som hadde drøyt 140 000 kroner i øvingstillegg på fjorårets lønnsslipp.
Han frykter konsekvensene av redusert øvingsaktivitet.

Gleder seg. På Skjold er det ingen frykt ute i felten. Kompani C er klar for å ta Mauken. De har hatt en litt rolig dag, og er forberedt på en våkenatt før de igjen kan rulle inn på Mauksta­d­moen. Den neste store prøven blir Cold Response.
– Jeg gleder meg til å trene sammen med utlendingene og se hele bataljonen i funksjon – og det blir forhåpentlig mer strid enn det har vært på denne øvelsen, sier menig Jesper Leknes før de rigger ned lagsteltet og laster opp på vogna som bærer navnet Naglfar. Bak rattet sitter vognfører Mats Tusvik.
– Det gir en frihetsfølelse å få kjøre hvor vi vil. Jeg har vært fire uker på kurs på Rena, der var det også glattkjøring med CV90. I mørket kan jeg droppe lysene og bruke nattperiskop eller få hjelp av vognkommandøren, sier Tusvik.
Kompaniet skal krysse ei elv og møter brulegger Erlend Hoøen i Ingeniør­bataljonen. Han er menig og har flere uker bak seg i simulator på Rena. Han kjører en Leopard av den gamle typen – uten kanontårn, men med en 26 meter lang bru. I stummende mørke legger han bruen elegant over Tak­elva, slik at de tunge vognene kan kjøre over til den andre siden. Hele seansen tar bare en liten halvtime. Like etterpå durer CV90-er og beltevogner over til den andre siden, og fortsetter opp mot stridslandsbyen i Mauken skytefelt. Men det er bare rødplast i magasinene.

LAST AV: Menig Kristian M. Youngblom er tilbake i Maukstadmoen og klar for puss og vedlikehold etter ei uke i felt. Foto: ARNE FLAATEN

Repetisjon. – Jeg har bare skutt rundt 20 patroner på hele øvelsen, forteller korporal Marius Haug da vi møter ham dagen etter på pusserommet i kaserne Evje. Det ble ikke mindre enn 14 timer bak i CV90-en på tampen av øvelsen, fordi laget var reserve og ikke direkte med i det avsluttende angrepet.
– Men det har vært en bra øvelse, og vi har fått repetert det å være i felt. Der vi før var fortrolige med laget i angrep, har vi lært mer om tropps- og kompaniangrep. Vi lærte litt om venting også, men det er sikkert venting i en ekte krig også, sier Haug, som med fryd vil huske sersjantens snorking, en vellykket erobring av grop (fiendestilling) og ikke minst pølsegrill­ing i lagsteltet.

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Visste du?
■ Fra 2010 har forsvarssjefen vedtatt et nytt øvingskonsept som i hovedsak går ut på at Cold Response bare gjennomføres annet hvert år – partallår (2010, 2012, 2014...). I oddetallårene (2011, 2013, 2015...) gjennomføres en mindre nasjonal øvelse, som det ennå ikke er satt noe navn på.
■ To uker med øvelse Vinterdrill kostet nærmere én million kroner bare i ØUA-midler (øving utenom arbeidstid) for drøyt 20 befal.

Dette tjener de på å øve:

Øvingstillegg
Slik har F - i samarbeidet med Forsvarets lønnsadministrasjon i Harstad –  kommet fram til tilleggene omtalt i en grafikk i siste nummer av Forsvarets forum.

Kaptein i Hæren og Luftforsvaret med lønnstrinn tilsvarende 360 000 kroner i året.
De skal ut på øvelse og de skal være ute i fem døgn i felt - fra mandag til fredag ettermiddag.
Mandag 0700 - 2400    9 timer ØUA Hverdag       kr 2 198,31
Tirsdag 0000 - 2400    1 døgn ØUA Hverdag        kr 3 908,11
Onsdag 0000 - 2400    1 døgn ØUA Hverdag        kr 3 908,11
Torsdag 0000 - 24001 døgn ØUA Hverdag            kr 3 908,11
Fredag 0000 - 1800    10 timer ØUA Hverdag       kr 2 442,57
Totalt: 5 dager                                                   kr 16 365,21
Totalt 40 dager:                                                 kr 130 921,68

Kapteinløytnant i Sjøforsvaret  som har 360 000 i grunnlønn får følgende tillegg i lønn ved øvelser:
Fartøytjeneste:               423,35 pr dag
Øvelseskompensasjon: 2 101,62 pr dag:
Totalt pr øvelsesdag:    2 525,00 pr dag (avrundet)
Totalt pr helligdag:        5 050,00 pr dag (avrundet)
120 seilingsdøgn inneholder oftest også helligdager - i dette regneeksemplet satt til 20 dager.
Det gir følgende tillegg:
Hverdager    2525 kr X 100 dager=     252 500 kroner
Helligdager  5050 kr X 20 dager=       101 000 kroner
Sum tillegg 120 seilingsdøgn=            353 500 kroner
I tillegg får tjenestegjørende på fartøy avspassering for 7 timer og 20 minutters pr døgn.
Kilde: Forsvarets lønnsadministrasjon

 

Avventer undersøkelse. I Brussel er oberst Tor Hylin bransjesjef for trening og øvelser i den internasjonale militære staben i Natos hovedkvarter.
– Det er bekymring i Nato over øvingsnivået, fordi behovet er stort når det gjelder kommandostrukturen og pågående operasjoner. Dessuten skal  standarden på Nato Response Force holdes ved like, sier han.
Hylin peker på at hver enkelt nasjon ikke har kapasitet til å utdanne stabs­offiserer til det nivået Nato trenger – og alliansen har ikke ressurser til å rette opp det. En undersøkelse og utredning om øvelse og trening i Nato-sammenheng skal være ferdig til sommeren. Den skal gi svar på om øvelser drives kosteffektivt.

SIMULATOR: På Rena finnes det mengder med simulatorer der soldatene kan trene så nært opp mot det realistiske som mulig.

«Satt i system er dette en kjempe-PlayStation»
På et kontor i Hærens taktiske treningssenter på Rena sitter fungerende stabssjef, major Erik Torp. Det er en stille dag ved – i hans øyne – Europas mest moderne kamptreningssenter. Så da har han tid til å ta med F på omvisning i ­avdelingen og viser fram CV90- og Leopard-simulator, glattkjøringsbane og mange andre forskjellige typer simulatortrening.
– Satt i system er dette en kjempe-PlayStation, sier Torp, og tenker seg en videre utvikling der både fysiske og ­virtuelle bakkestyrker, luftstyrker og ­båter kan settes inn i samme scenario for å skape realistiske cyberøvelser.
Og det meste kan trenes og øves innenfor normal arbeidstid.
– Vi trener bedre og mer realistisk i 2009 enn hva vi gjorde for ti år siden. Men samtidig trenes samvirkesystemet mindre enn før. Og det faller tilbake på penger. Jeg mener det var en av Napoleons generaler som sa: «Det er tre ting du trenger for å drive krig; penger, penger og penger.»
Da Torp i sin tid begynte i Forsvaret, var de utstyrt med det han beskriver som AG3 og spisebestikk. I dag er det langt mer komplisert utstyr og soldatene trenger langt tid for å øve. Torp roser ordningen der soldater som skal i internasjonale operasjoner først får tolv ­måneders førstegangstjeneste og så seks måneders ekstratrening før avreise.
– Er det nok med en storøvelse i året?
– Spør du en kompanisjef om han får øvd nok, vil nok svaret være nei. Da er det om å gjøre å trene lurt. Jeg synes det brukes unødvendig mye resurser på øvelse Cold Response i forhold til øvelser og trening på bataljonsnivå som skal danne grunnlaget for at nettopp vinter­øvelsen skal bli god. Vinterøvelsen skal være en eksamen for brigaden og jeg er på ingen måte overbevist om at den er det i den formen den har i dag, sier Torp.
Hans inntrykk er at øvelsen kjøres for å tilfredsstille utenlandske samarbeidspartnere – slik at disse får vintertrening.
– Hvis jeg skulle bestemme, ville jeg hatt fokus på samvirkesystem – der ­bataljon og brigade øver sammen og har med seg alle støtteresursene, sier Torp.  

 

«Det er bra at folk ønsker å trene mer»
I operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben har generalmajor Morten Lunde (bildet) hovedansvaret for å planlegge øvingsprogrammet fra år til år. I 2009 har de om lag én milliard kroner å rutte med. Øvings­programmet må ta hensyn til en verden under stadig utvikling. Det er ikke mange årene siden soldater i Norge ikke trente for å takle improviserte veibomber. I dag er også søkelyset rettet mot selvmordsbomber.
Generalmajor Morten Lunde forteller om viktige tilbakemeldinger de får om de norske soldatenes nivå i internasjonale operasjoner.
– Styrkene vi har ute holder et veldig godt nivå, og de er godt trent og øvd for oppdragene sine, sier Lunde.
– Men mange ønsker jo å trene og øve mer, er blant tilbakemeldingene fra avdelingene?
– Det er bra at folk ønsker å trene mer enn hva det er grunnlag for i budsjettene. Det velger vi å snu til noe positivt – det betyr jo at det vilje og iver ute i den enkelte avdeling.
– Er det frustrerende at dere da ikke kan tilby dem flere øvelser?
– Det gir oss en grunn til å jobbe enda mer med å skaffe til veie økte resurser til øving og trening. Vi tenker hver eneste dag på hvordan vi skal utnytte den milliarden vi har maksimalt, sier Lunde.
Cold Response er allerede lagt inn i planverket for 2010.
– Blir det unntaksår også fremover – slik det har vært de siste årene?
– Ikke som vi ser nå. Vi skal gjøre så godt vi kan så det ikke skjer.

 

«Øvelse og trening er selve juvelen»
Det sier leder av Norges Offisersforbund Peter A. Moe (bildet). Han mener Forsvaret tar for mange innersvinger i økonomien for å kutte kostnader – og at dette for lett går ut over øvelser.
– Øvelse og trening er selve juvelen i Forsvarets virksomhet. Kompetanse er ferskvare som det ikke må kuttes i øvingen av. Da skyter vi oss selv i foten, sier Moe.
Han mener det er viktig med en kombinasjon av realistisk felttrening og simulatortrening og vil ikke høre snakk om at de tunge økonomiske kostnadene Forsvaret har – knyttet til befal og offiserers øvelsestillegg – kan være en av årsakene til redusert virksomhet.
– Har befal og offiserer nærmest priset seg ut?
– Nei, langt i fra. Vi har lavere betalt enn yrker med helkontinuerlige skiftordninger. Husk at det er en grunn til at øvelsestilleggene gis. Hvis Forsvaret skal konkurrere om dyktig personell, er de nødt til å prise seg slik at det blir attraktivt å jobbe der. De som jobber mye, skal ha mye betalt, sier Moe.
Han forteller med følgende historie fra da en tidligere forsvarssjef besøkte en radarstasjon i Nord-Norge. Forsvarssjefen ville vite hva løytnanten foran skjermen tjente i året på å overvåke russiske jager- og bombefly som fløy langs norskekysten. Da han fikk svar, sa forsvarssjefen:
– Jøss, da tjener du mer enn meg!
Hvorpå løytnanten svarte:
– Ja, men så har jeg litt ansvar også, da!

 

«Alltid et spørs­mål om hvor mye som er nok»
– Alle som er ute ved en avdeling ønsker å øve mer, men det blir det til syvende og sist et spørsmål om hva vi har ressurser til – og da må vi prioritere, sier Sverre Diesen (bildet).
Han understreker at det som er ­prioritert, er trening og øving av ­styrker som skal ut i internasjonale operasjoner.
– Det er alltid et spørsmål om hvor mye øvelse som er nok. Vi kan ikke reise ut på en stor øvelse som Cold Response uten at avdelingene som skal delta har vært gjennom den nødvendige grunnopplæringen, sier Diesen, og sikter til at dette først og fremst gjelder de avdelinger som har vernepliktige og som i hans øyne er særlig sårbare for lite trening og øvelser. På spørsmål om trening i ­simulatorer er tenkt brukt mer for å spare kostbare øvelsestillegg, svarer Diesen:
– Simulatorene kan overta en del mengdetrening og spesifikk trening på isolerte funksjoner, men det å være soldat i felten eller på et skipsdekk er fortsatt avhengig av miljøfaktorene. Det vil aldri bli slik at simulatorer blir noen erstatning for verken feltøvelser på lavere nivå eller store felt- eller felles­operative øvelser.

De viktigste øvelsene i 2009
I forsvarssjefens øvingsprogram er det 120 øvelser i 2009. Flere øvelser er graderte. Norge deltar med alt fra noen få offiserer til større militære avdelinger i drøyt 50 øvelser i utlandet.
Fellesoperative (20 øvelser)
* Cold Response, gjennomføres i mars i Troms.
* Gram, papirøvelse som gjennomføres høsten 2009.
*Gemeni, sivil–militær samvirkeøvelse.
Hæren (40 øvelser)
* Rein, i Troms, på sommeren og til høsten.
* Viking Torden, holdes i Østerdalen sommer og høst.
* Torden Mink, avholdes i Troms på senhøsten.
Luftforsvaret (15 øvelser)
* Red Flag, holdes sommeren 2009 i USA.
* Bold Avenger, F-16 øvelse i Danmark.
* Falcon Confidence, beredskapsøvelse. 
Sjøforsvaret (10 øvelser)
* Nortg I og II, taktikkøvelser. Les om denne på side 80.
* Flotex Silver, samvirkeøvelse  utenfor kysten av Nord-Norge til høsten.
Heimevernet
* Gardermoen, holdes til våren.
* Bjørgvin, gjennomføres i Hordaland til høsten.
* I tillegg skal Heimevernets innsatsstyrker trene inntil 25 ­dager i løpet av 2009.
Forsvaret deler primært øvelsene i tre kategorier: teknisk (opptil kompaninivå), taktisk (som større enhet) eller operasjonelt (øving for større hovedkvarter).