Sjørøverjakten

PIRATALARM: Denne gang var det ikke pirater. Piratalarmen lød, og danske styrker rykket ut, men båten viste seg å inneholde somaliske flyktninger på vei til Yemen. Foto: FRANK HVILSOM

Like etter middag en tirsdag i oktober går alarmen om bord på det danske orlogsskipet Absalon. Det befinner seg i rom sjø i mektige Adenbukta mellom Somalia og Yemen.
– Vi blir kapret!
Kapteinen på en transportbåt høres fortvilet ut. Han forteller vaktsjefen på Absalon at han kan se en båt med to påhengsmotorer og fem–seks menn om bord seile mot hans skip – med stor fart.

Under angrep. Meldingen tyder på at det klassiske somaliske piratkonseptet er i gang. Vanligvis består det av en hurtig, åpen båt – og bevæpnede menn som ved å bruke stiger klatrer opp en skipsside. Vaktsjefen ber kapteinen på transportbåten endre kurs og seile direkte mot Absalon, som befinner seg åtte til ti sjømil unna. Vaktsjefen kaller samtidig skipssjefen til broen og Absalon går i beredskap. Nå skjer ting fort. Det danske Søvernets Maritime Indsatshold (SMI) bevæpner seg og deres hurtige RHIB-båt gjøres klar for sjøsetting. Tunge maskingeværstillinger på skipets dekk bemannes av personell i skuddsikre vester. En skarpskytter kommer seg i posisjon og skipssjef Frank Trojahn overtar kommandoen.

Spesialsoldater på vannet. En stund senere dukker to båter opp i horisonten: transportbåten og den lille åpne båten. Med en gang ser det ut til at båten forsøker å stikke av, men Absalon tar med sine 25 knop raskt innpå og etter en liten jakt gir føreren av båten opp. Båten blir liggende stille på havoverflaten. Trojahn holder det danske orlogsskipet på avstand. Hvis det er somaliske pirater de har kommet over, er de som oftest bevæpnet med AK-47 automatvåpen og panserbrytende rakettutstyr. Skipssjefen beordrer elitestyrken på vannet, og kort tid etter rir de danske spesialsoldatene bølgene i Adenbukta i retning den lille båten.

Frykter piratene. Ingen andre steder i verden er så plaget av pirater, som farvannet her. Hvert år passerer
20 000–25 000 skip – på vei til Suez-kanalen som binder sammen Asia og Europa. Nå er det en eksplosiv utvikling i antallet kapringer og forsøk på kapring. De siste to døgnene før alarmen gikk på Absalon, mottok staben om bord meldinger om tre forskjellige kapringsforsøk. Piratene har til og med utvidet «forretningsområdet» til å omfatte også andre typer skip.
– Tidligere var det fortrinnsvis lystbåter og mindre handelsskip, men nå går piratene ikke av veien for å borde store skip – helt opp til 150 meter lange lasteskip, sier Trojahn.
Flere ganger om dagen mottar Absalon og de øvrige flåtefartøyene i den internasjonale koalisjonsstyrken Task Force 150 nervøse radiomeldinger fra skippere som frykter pirater og kapringer. Bare de færreste henvendelsene viser seg å gjelde reelle situasjoner, men antallet meldinger viser engstelsen om bord på skipene som daglig passerer Afrikas Horn.

PÅ BROEN: De opplever flest piratalarmer om morgenen. Mange handelsskip forveksler lokale fiskere med pirater. Her er vaktsjef Jacob Kibsgaard (t.v), rormann Karl Rasmussen (bak) og rormann Thomas Ruby på morgenvakt. Foto: FRANK HVILSOM

Press på alle. Når spesialsoldatene kommer fram til den rundt syv meter lange åpne båten, oppdager de at det ikke er pirater de har kommet over. I bunnen av den smale båten sitter nærmere 40 mennesker, kvinner, barn og menn trykket sammen, skjult av rellingen. De er båtflyktninger på vei fra Somalia til Yemen. Dermed åpnes enda et kapittel i den barske historien om Adenbukta. De sultne og trøtte somalierne har flyktet fra borgerkrig og klanoppgjør i Somalia og satt kurs for transportbåten for å be om mat og spørre om retningen. Etter åtte døgn på havet har flyktningene nemlig mistet kursen. Absalon sørger for 50 liter vann, frukt, brød og kjeks til flyktningene, og spesialsoldatene viser dem retningen mot Yemen. Tilbake på det danske kommandoskipet tar spesialsoldatenes somaliske tolk, Mohamed Abdi Ali, av seg hjelmen.
– Somalia har ikke vært kjent for sjørøveri tidligere. Det er noe som er kommet de siste årene. De unge mister håpet. Det er press på alle for å overleve, sier tolken.
Han forteller at mange menn søker seg til voksende kriminelle miljøer i havnebyene og vender blikket ut mot havet. Der går handelsskipene forbi med verdier som virker lokkende. Det kan være flatskjermer og andre forbruksgoder som somalierne kan gjøre store penger på å få tak i.
– Det er ingen som interesserer seg for Somalia. Det er bare når befolkningen begynner å stjele fra Vesten, at folk våkner, sier Mohammed Abdi Ali.

ABSALON: Fra dette kommandofartøyet leder danskene den internasjonale koalisjonsstyrken Task Force 150. Foto: FRANK HVILSOM

Politi til sjøs. I et av Absalons rom sitter flåteadmiral Per Bigum Christensen sammen med Søværnets taktiske stab foran lysende dataskjermer. Frem til midten av januar skal admiralen lede den internasjonale koalisjonsstyrken. Det er en av de største oppgaver det danske sjøforsvaret har hatt noen gang.
Per Bigum Christensen har tolket sitt mandat bredt. Han, staben og soldatene nøyer seg ikke med å kikke på piratene i Adenbukta. De griper inn. Den strategien skal de holde fast ved fremover, mener admiralen.
– Vi kan sammenlignes med en politipatrulje. Vi tar igjen piratene med blått lys, skyter i stykker dekkene, legger piratene i håndjern, tar bilnøkkelen og leverer dem på politistasjonen, sier admiralen.
Han vet godt at problemstillingen som den somaliske tolken reiser, trenger seg på.
– De vestlige landene er nødt til å samarbeide om nødhjelp, bistand, utvikling og utdannelse av landene i området. Ellers er perspektivet at vi blir her nede for alltid, sier Per Bigum Christensen.

Politisk nøtt. Allerede etter få døgn i Adenbukta stanset Absalon en åpen båt med automatvåpen, rakettutstyr og notatbøker. Bøkene inneholdt fortegnelser over hvordan utbyttet fra kapringer skulle fordeles mellom forskjellige navngitte personer. Blant de beslaglagte eiendelene var også en redningsvest fra et tidligere kapret handelsskip. De ti somalierne i båten ble satt i provisoriske celler på Absalon. Indisiene på sjørøveri var sterke. Likevel brukte den danske regjeringen i København seks døgn på å tygge på den juridiske og politiske nøtten: Kunne somalierne rettsforfølges – og i så tilfelle hvor? Resultatet ble at regjeringen beordret somalierne satt i land.

Dansk operasjon. I nattens mulm og mørke kjørte spesialsoldatene inn til en somalisk strand. Der satte de av piratene i den hemmelige operasjonen «Silent night». Det var den første operasjon på fremmed territorium i det danske sjøforsvarets nyere tid. Operasjonen var gjort mulig av den somaliske regjeringens tilsagn til FN, om at fremmede makter kan krysse landets 12-sjømilsgrense i forbindelse med sjørøveri. Men det var ikke en løsning som vakte særlig jubel om bord på det danske flåtefartøyet.

Proffe på piratjakt. – I øyeblikket er det ingen som vet mer om piratene enn den danske staben, sier Per Bigum Christensen
– Vi har møtt piratene, snakket med dem og beslaglagt våpnene deres. Vi har fått innsikt i hvordan de tenker og vi har sett dem i forskjellige situasjoner. Noen ganger kan de være truende, andre ganger stikker de av, sier admiralen.
Han er tilfreds med at flere land nå velger å sende fartøyer til Afrikas Horn – og han håper de vil samarbeide om oppgavene.
– Vårt mandat er mer robust enn tidligere. Vi er de profesjonelle, som kan servere piratene på et fat. Så får det være opp til Danmark og eventuelle andre nasjoner hva som skal skje med de piratene vi pågriper. Den internasjonale lovgivningen med hensyn til mulighetene for å rettsforfølge piratene er et problem. Jeg er ganske stolt over at vi har vært med på å påvirke denne prosessen, sier Per Bigum Christensen.

Skribenten
Frank Hvilsom er journalist i Politiken i Danmark og har som eneste journalist fulgt Absalon. Han har skrevet denne reportasjen for F.

Visste du?

* 374 sjøfolk av alle nasjonaliteter ble i følge det engelske International Maritime Bureau holdt som gissel av somaliske pirater i september måned. Til sammenligning viser tall fra hele 2007 292 sjøfolk.

Task Force 150
* Den internasjonale koalisjonsstyrken Task Force 150 består av fartøyer fra fortrinnsvis Danmark, USA, Canada, Frankrike og Tyskland. Styrken er under amerikansk overkommando i Operation Enduring Freedom, som har hovedsete i Bahrain. Task Force 150 opererer under FN-mandat.
* Overvåkningsområdet strekker seg over 8,2 millioner kvadratkilometer. Det er et areal som er nesten like stort som USA. På grunn av de enorme avstandene kan mange kapringer ikke avverges. Men skipsradar, maritime identifikasjonssystemer og ikke minst koalisjonsstyrkenes helikoptre og fly betyr at overvåkningen er intens. 

 

Norsk fregatt tidligst neste høst

Nato har tatt på seg et begrenset ansvar for patruljering av sjøområdene utenfor Somalia frem til jul. Etter dette vil en EU-flåte med mandat fra FN ta over ansvaret for å beskytte sjøtransportene mot pirater.
– For å hindre piratene, vil Norge vurdere å stille med et bidrag til en eventuell internasjonal marinestyrke. Det forutsetter at det foreligger et mandat fra FN, sier seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke i Forsvarsdepartementet i en kommentar.
– Vår utfordring og begrensning er imidlertid at vi ikke har aktuelle marinestyrker tilgjengelig i dag, sier Spange Brekke.
Sjøforsvaret kan ifølge Generalinspektøren for Sjøforsvaret stille med én fregatt i en eventuell operasjon i Adenbukta fra august 2009.
– Dersom det er politisk ønskelig, kan vi gjøre det. Fridtjof Nansen vil – dersom alt går som planlagt – bli operativ rett før jul. Vår andre fregatt vil bli operativ til sommeren, og skulle vi forplikte oss til et oppdrag i Adenbukta, ønsker vi å ha et operativt fartøy nummer to i bakhånd. Dette for raskt å kunne bytte fartøy dersom noe skulle skje med det første fartøyet, sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen.