Skarpt filmoppdrag

GOD VAKT: Gardens vaktsoldater skal få mer realistisk trening etter at de har fått egen filmskytebane i Husebyleiren.

– Å rette våpenet mot sin egen kamerat var en ubehagelig opplevelse. Men lærerik.
Det var litt ekkelt, men jeg måtte jo løse situasjonen, forteller gardist Kristian Aagaard, etter å ha siktet et par meter unna kameraten sin og skutt et skarpt varselsskudd.
Den erfarne soldaten har nettopp vært med på å demonstrere bruken av Hans Majestet Kongens Gardes siste nyvinning: en innendørs filmskytebane.

Skarpt skudd. Filmskytebanen brukes til såkalt TIM-trening, trening i maktanvendelse. Anlegget består av to «poster». Den ene er på skytebanen. Den som skal trenes står foran et lerret hvor man ser et scenario utspille seg. Soldaten som ser på lerretet er utstyrt med hodetelefoner og mikrofon. Foran ham står et kamera og går. På denne måten kan soldaten på skytebanen kommunisere med menneskene på den andre «posten». Der står det nemlig noen skuespillere foran et annet kamera, for anledningen to gardister, som spiller to smårusede, nervøse karer som oppholder seg ulovlig inne på Akershus festning.
– Dere har ikke lov å oppholde dere her. Området er stengt, sier gardisten.
Skuespillerne på lerretet vil ikke høre etter, og etter noen sterke advarsler fra soldaten trekker den ene en pistolliknende gjenstand opp fra lommen. Gardisten handler instinktivt. Han lader våpenet og sier at de må trekke seg tilbake ellers skyter han.

Så smeller det. Varselsskuddet fyres av og borer hull i lerretet, til side for skuespillerne. Nå har skuespillerne skjønt alvoret og legger seg raskt ned på bakken og overgir seg.
Ikke et «showsted». – Dette er et anlegg hvor vi vil trene beslutninger mer enn skyteferdigheter, forteller gardesjef Ingrid Gjerde, etter at fire gardister har fått prøve seg på fire ulike scenarioer. De tre første relativt enkle, dagligdagse hendelser med blant annet fulle mennesker som vil ha med seg slottsvakta på byen. Kun den siste gjennomkjøringen ble dramatisk, med avfyring av skarp ammunisjon.
– Vi skal ikke gjøre denne banen til et «showsted» med masse skyting i hver «case». 99,9 prosent av situasjonene våre vaktsoldater opplever, er dagligdagse situasjoner med vanlige relativt udramatiske hendelser. Det vi skal trene her skal være realistiske situasjoner, understreker oberstløytnanten.

Utdanner instruktører. Major Øystein Omholt fra Heimevernet (HV) har ledet prosjektet med å få filmskytebaner til HV siden 2002. Etter flere år med mye jobbing med blant annet detaljerte kravspesifikasjoner og innhenting av tilbud, fikk HV 15 banesett i 2006. Da Garden fikk overta ett sett fra HV, var Omholt med for å hjelpe med sin kompetanse. Han har blant annet vært med på å utdanne instruktører for å kunne håndtere anlegget.
– Totalt har vi ved Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås utdannet 260 instruktører. Dette inkluderer folk fra HV, Garden og en del svensker, forteller majoren.

TRENING: Gardesjef Ingrid Gjerde vil ikke at filmskytebanen skal bli et «showsted». Major Øystein Omholt fra HV har ledet utviklingen av Forsvarets filmskytebaner.

Laser. Foruten ett kamera på hvert post, lerret og hodesett følger det også med et kamera for å filme hele seansen, slik at man etterpå kan se hvordan soldatene har løst oppgaven. Dette for å gjøre evalueringen best mulig etter gjennomføring. Dessuten er dvd-spiller med opptaksmulighet viktig å ha for å kunne spille av i klasserom senere.
Det følger også med laser til å feste på våpnene som brukes, slik at man ved gjennomgang etterpå skal kunne se på film nøyaktig hvor våpenet har blitt rettet.
– Det blir vanskelig å vurdere nøyaktig hvor en soldat sikter når man ser det på film etterpå. Derfor er laser et godt hjelpemiddel for evalueringen, sier Omholt.

740 000 kroner. Det meste av utstyret er det Omholt kaller «hyllevarer». Altså utstyr som kan kjøpes over disk. Samtidig er det ikke de billigste løsningene som er valgt. Hele utstyrsløsningen kostet i 2006 740 000 kroner
– Kravspesifikasjonene er ganske heftige. Alt utstyret må tåle jevnlig transport, opp- og nedmontering og det skal fungere i 30 kuldegrader, sier Omholt.
Når det gjelder lerretet, er det litt spesielt. I starten slet man med å få til gode bilder når det var blitt skutt på. Men lerretet man endte opp med, skal tåle mange skudd før det må byttes ut.
– Vi kan skyte inntil 1200 skudd på lerretet før det må byttes ut, sier majoren.

Leif inge skagemo lis@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

Visste du?

■ Filmskyte­banen er en gave til Garden fra generalinspektøren for Hæren, fordi avdelingen var Hærens beste på økonomisk forvaltning.