Slagkraftige sivilister

KAMPKLARE: Lisbeth Engebretsen og Kathrin Osmo beviser at kjønn er ingen hindring i en nærkampsituasjon.

Vi er i militærpolitiets nærkamprom, Sønstebua, på Sessvollmoen. Barbeint, i grønne klær, slåss deltakerne to og to. Musikken som dundrer fra en høyttaler, er med på å piske opp stemningen i rommet. Adrenalinet i rommet er til å ta og føle på.
Her er det lov å slå. Hente ut aggresjonen og villskapen i seg. Harde slag gir plusspoeng fra nærkampinstruktør Audun. Av hensyn til sin daglige rolle i Forsvaret står han ikke frem med fullt navn.
– Du er en sinna jævel, du, sier Audun spøkefullt til en av deltakerne, en spedbygget, lav kvinne som slår løs på motparten sin. Man trenger tydeligvis ikke å være høy og kraftig for å slåss, men kommer langt med hurtighet, vilje og en god dose adrenalin.

Egne grenser. Her er lite som minner om sivilt ansatte som til vanlig er langt fra noen kamparena. Men det er nettopp det de er, alle som én – bortsett fra instruktøren. To av damene slåss som om gjaldt det livet. Den ene av dem er Kathrin Osmo (44). Hun langer ut mot Lisbeth Engebretsen (45) med kjappe hook-er, som på sin side svarer med samme mynt.
– Jeg vil at dere skal tørre å slå skikkelig hardt, roper Audun og stiller selv opp som «punching-ball».
Det er første gang at han trener en gruppe med så mange kvinner, forteller nærkampinstruktøren.
– Kvinner slåss vanligvis på en annen måte enn menn, mer med klaps, kloring og lugging enn slag. Men generelt har alle, både menn og kvinner, en høy terskel for å skade et annet menneske.
– Bortsett fra et par damer fra Nord-Norge som er til stede her, de er litt mer villig til å slå hardt, fleiper Audun.

Klar til kamp. Treningen denne gruppen får gjennom seks intense uker på Sessvollmoen, skal forberede dem på den barske virkeligheten i Afghanistan. Gjøre dem i stand til å slå tilbake mot en potensiell fiende, selv om samtlige i utgangspunktet er tiltenkt stillinger knyttet til støttevirksomhet innenfor leiren.
– Med totalt 19 timer nærkamptrening blir man ingen teknisk ekspert, men får et mentalt og fysisk grunnlag, fastslår instruktøren.

Gjennom nåløyet. Når hun ikke slåss på Sessvoll, jobber Osmo til daglig som personellmedarbeider i Forsvarsstaben. Vi møter henne i lunsjen, mellom slagene så å si, sammen med Astrid Kleppe (27). Begge er de blitt oppfordret til å søke seg til Afghanistan. Osmo har søkt tre ulike stillinger, mens Kleppe allerede er klarert for å gå inn i den eneste fysioterapeutstillingen i det norske styrkebidraget. For øvrig nyopprettet, og Kleppe skal i november erstatte han som for øyeblikket har jobben.
– Det er et veldig stort behov for fysioterapeuter, særlig når det gjelder behandling av belastningsskader fra trening og bæring av tungt utstyr.
Selv har hun kun vært ansatt i Forsvaret siden i fjor høst, som idrettskonsulent på Bardufoss. Stillingen i Afghanistan ble utlyst i fysioterapeutenes eget blad.
– Det var enormt mange søkere, og jeg trodde ikke jeg ville komme gjennom nåløyet, forteller Kleppe,
og legger til at avgjørelsen om å dra er veloverveid.
– Selvsagt er jeg klar over risikoen, men den kan man ikke gå rundt å tenke på hele tiden, for da tror jeg det blir vanskelig å gjøre en god jobb.

Perspektiv. Osmo er enig. Hun har støtte av familie og venner i beslutningen om å dra, inkludert sønnen som selv har planer om Afghanistan-tjeneste.
– Jeg kjenner meg selv og vet at jeg er psykisk og fysisk sterk. Samtidig er det jo vanskelig å helt vite hva man går til på forhånd.
Hun forteller at en nær venninne er mor til en av soldatene som ble skutt og lettere fysisk såret tidligere i år, like utenfor den norske leiren.
– Det var helt surrealistisk, at dette skjedde noen jeg kjenner. Da får man perspektiv på farene ved tjenesten, konkluderer Osmo.

VÅPENTRENING: Opplæring i våpenbruk er en sentral del av oppholdet på Sessvollmoen, for i Afghanistan er også sivilt personell bevæpnet.

Våpentrening. Siste post på programmet denne dagen er pistolskyting på blink. Halvveis i oppholdet på Sessvollmoen har deltakerne allerede hatt en del trening med våpen, både i nærkamprommet og på skytebanen.
– Dere skal heretter oftere øve dere på å bære et ladd våpen, opplyser skyteinstruktør Tord Nordli til gruppen.
– Pistolen ligger trygt i hylsen, men det er viktig å føle seg komfortabel slik.
Fremme i Afghanistan skal de bære våpen hele tiden. Mest sannsynlig vil ingen av sivilistene selv noen gang behøve å forsvare seg mot en fiende. Men de skal være forberedt på det. For sikkerhets skyld.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Militært grunnkurs for sivile

■ Sikre tilfredsstillende militærfaglig grunnutdanning
■ Nytt krav til alle sivile som deltar i internasjonale
operasjoner
■ Gjennomføres for første gang 2. mai – 10. juni
■ Nødvendig kunnskap og ferdigheter for å kunne ivareta egen sikkerhet og helse.
■ Sanitet, skytetrening, nærkamp og fysiske tester
er noe av det kursdeltakerne skal gjennom.