Småbyspor

 

Reiserådet for Zagreb er å ikke komme dit med en innstilling om at du står foran en storbyopplevelse. Unn deg avkoblingen med lett å kunne veksle mellom torgboder, museer, gallerier, handlegater og de mer pittoreske smugene. Og synes du en femminutters trappetur opp til byens utkikkspunkt er for drøy, finnes det en taubane, en såkalt «funicular» som lar deg hvile føttene på vei mot toppen. Da er du nesten så høyt du kan komme i det som kalles øvrebyen, Gornji Grad, med mindre du tar vindeltrappen opp i klokketårnet til det som er rester etter byens borg.

Baronen på torget. Vær heller ikke redd for å ta noen avstikkere i periferien av øvrebyen. Du finner lett både sjarm og småbyidyll. Det selvskrevne utgangspunktet for en byvandring er det store torget med rytterstatuen av baron Jelacic. Dette er selv knutepunktet i byen der enhver trikkelinje har et spor med i laget. I bakkant av torget, på Kaptol, står Zagrebs stolthet, Stefanskatedralen. Det var i alle fall den bygningen drosjesjåføren fra flyplassen var mest stolt av, og en av severdighetene som er mest synlig med sine to høye tårn. Spørsmålet om å være stolte av noe i byen sin får både unge og eldre til å tenke seg om før de gir til dels nølende svar. Forklaringen er vel så enkel som at man sjelden er turist i egen by.

Bra uteliv. Lydia, en ung dame i døråpningen til et av galleriene i Gornji Grad, velger å fremheve utelivet med utallige kafeer og restauranter. Ungdommene Morana og Branco støtter skrytet av uteliv i byen.
– Og Jelacic-torget, det er topp. Det er et fint samlingssted, legger Branco til, som har hverdagen og studiepausene midt i omgivelsene som turistgrupper stirrer seg storøyde på.
Statssekretær Mate Raboteg i forsvarsdepartementet er mer kulturell i sin lovprisning av byen.
– I teater og på museer, det er dit jeg ville tatt med mine utenlandske gjester, forklarer statssekretæren.

Mangler museum. Men noe forsvarsmuseum har byen ennå ikke fått, selv om det står lagret uniformer og våpen innenfor militære gjerder i sentrum.
– Det er et militærmuseum i byen Vucovar, men her i Zagreb mangler vi en skikkelig bygning vi kan åpne for publikum med museum for både nær og fjern forsvarshistorie, forteller museumsansvarlig Dinko Cutura.
Han viser noen av gjenstandene fra fedrelandskrigen da Jugoslavia gikk i oppløsning på 90-tallet.
– Vi håper å kunne åpne en utstilling om få år, sier han.

Fisk og kjøtt. Men hva vil en utlending anbefale å se i Zagreb, en som selv har oppholdt seg i byen i lange perioder? Daværende fredsmekler Thorvald Stoltenberg må da ha noen tips om kuriositeter i Zagreb, som ligger litt utenfor turistløypa? Og jammen får vi tak i ham på telefonen.
– Nei, da jeg bodde i Zagreb som mekler på 90-tallet, var jeg så opptatt med jobben at jeg knapt nok hadde tid til å bese meg, forteller han.
– Men jeg kjenner jo byen fra tidligere og hadde noen trivelige søndagsturer i parkområdene i utkanten og nøt god mat på noen landsens restauranter. Ellers støtter jeg dette med å ha torget i sentrum som utgangspunkt og rusle rundt i smågatene og prøve ut gode spisesteder med både fisk og kjøtt på menyen, forteller Stoltenberg og legger ikke skjul på at han ikke anser Zagreb som den store turistbyen. Da er det nok steder langs kysten som peker seg mer ut.

Festivaler. Derfor er det ikke uten grunn at Zagreb årlig arrangerer en rekke festivaler og konferanser. Det trekker publikum og holder liv i kamerautrustede folkevandringer i Gornji Grad.  

I ZAGREB: JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

JERNBANE: Kroatia fikk jernbane i 1863. I dag er Zagreb et knutepunkt for reiser til mange storbyer i Europa. Avgangstavlen har både Wien, Budapest, München og Venesia i lysbokstaver.

Stein-portalen. Inngangspartiet til den høyereliggende delen av øvrebyen er en steinportal. Den tunnellignende gjennomgangen har en fascinerende atmosfære med benker for bønn, en altertavle og  bord for å tenne minnelys.

SLIPS: Slipset skal etter historien ha en kroatisk opprinnelse. Kroatiske soldater deltok i franske styrker på 1700-tallet, først med spesielle halstørkler. Etter hvert skal det ha fått slipsform og ble kalt krawatte, for ikke å si «kroat».

Militærhistorie. Det kroatiske forsvaret har mye å vise frem fra krigshistorien, ikke minst trofeer eller hjemmelaget materiell fra fedrelandskrigen på 1990-tallet. Nå venter de på et passende bygg å flytte inn i.

NAIVISTISK KUNST: Museet i Zagreb skal være det første i sitt slag med mange interessante kunstnernavn. Ivan Rabuzin (bildet), Dragan Gazi og Mijo Kovacic. Det ble åpnet i 1952, da under betegnelsen bondekunst. Fra 1994: Kroatisk museum for naivistisk kunst.

KATEDRAL: Stefanskatedralen er et imponerende byggverk som ble påbegynt i det 11. århundre, da det ble opprettet et bispesete der. Bygningen ble rammet av et jordskjelv i 1880. De to tårnene stod ferdige i 1902.