Studieturen

Se lydbildeserie her

Det surkler i støvlene for hvert eneste skritt. I dag tidlig ble kadettene vekket av regndråper som trommet mot teltduken. I flere timer har nedbøren falt over rekken som snirkler seg som en slange gjennom fjellterrenget. Tåka ligger lavt over de grønne fjell­sidene. Enkelte snøflekker klamrer seg fast øverst i høyden. Men humøret er likevel på topp.
– Vi får trøste oss med at det var verre under krigen, sier en av kadettene.
Kampene ble utkjempet under de verst tenkelige forhold, forteller historiker Knut Werner Hagen noen timer senere. I en halvsirkel rundt ham sitter en hånd­full kadetter og følger spent med. Drypp­ende våte regnklær er byttet ut med t-skjorte og oppbrettede buksebein. Kadettene nyter sola som varmer. Kontrasten kunne knapt vært større. For 71 år siden kjempet norske soldater harde kamper mot tyskerne i dette området. Nå er kadettene tilbake for å lære om historie, taktikk og lederskap med utgangspunkt i slaget om Narvik.

Stolthet. – Vi må tenke gjennom de samme ­situasjonene som norske soldater sto ovenfor under krigen. For oss på Krigsskolen er det en egen stolthet knyttet til Narvik. Det er her ­okkupanten fikk sitt første slag i trynet, sier kadett Sergej Yakovenko.
I fire dager saumfarte kadettene fra 2. kull på Krigsskolen fjellene rundt Narvik i sporene etter major Hunstads bataljon. Underveis var de med og løste oppgaver knyttet til taktikk og terrenganalyse. De øvde på planlegging av angrep og fikk deretter den historiske bakgrunnen om hvordan operasjonene ble gjennomført i 1940. Terrenget er fortsatt fullt av rustne patronhylser, taggete granatsplinter, gammelt utstyr og maskingevær­stillinger. En kadett sitter på huk i lyngen. Mellom hendene holder han hodet på en tysk stavhåndgranat. I et ubetenksomt øyeblikk har han plukket opp det potensielt livsfarlige sprenglegemet. Når han oppdager feilen ­legger han granaten varsomt tilbake.
– Jeg trodde først det var splinter fra en bombekaster, unnskylder han seg.

PÅ HISTORISK GRUNN: I 1940 rykket norske styrker frem for å angripe tyske stillinger i fjellene utenfor Narvik. 71 år senere følger kadettene fra Krigsskolen den samme ruten.

Norsk kultur. I 20 år har Krigsskolen arrangert denne turen. Og for første gang deltok også utenlandske offiserer fra Tyskland og Østerrike. På feltlua bærer de Edelweissen som identifiserer dem som bergjegere.
– Det er bra at verden har gått så mye fremover at vi kan delta på turen til Narvik. Vår generasjon kan snakke åpent om hva som skjedde under krigen, sier løytnant Dominick Eckart.
Og de utenlandske gjestene ble etterhvert godt kjent med sine soldatkollegaer som de delte telt med. Litt opplæring i norsk kultur ble det også tid til. Alt fra svartmetall til ­multeplukking.
– Nordmenn er helt gærne etter disse bærene. Noen setter seg på en campingstol og stirrer på multene til de blir modne, ­spøker to av kadettene. Løytnant Marian David Sauer fra Tyskland plukker et gulrødt bær og putter det i munnen. Ansiktet vrir seg i grimaser.
– Godt, smiler han diplomatisk og spytter diskret til siden.

SVEIN ARSTAD
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

KLAR TIL STRID: Ved hjelp av en terrengmodell forklarer fenrik Einar Odden hvordan han ville gjennomført et tenkt angrep mot Neverfjell. Etterpå gikk kadettene opp på toppen og fikk se stedet hvor den frivillige svenske løytnanten Pål Montgomery Påhlson mistet livet den 14. mai 1940.

 

ALLIERTE: Dominick Eckart er tysk offiser og bergjeger. Sammen med de norske kadettene studerer han terrenget fram mot Kuberget ved svenskegrensen. – De utenlandske offiserene har praktisk erfaring som kompanisjefer. Vi lærer mye av å ha dem med på turen, konstaterer Guro Sogn (t.v).

KARTSTUDIER: For det utrente øyet ser det kanskje kaotisk ut. Men her legges planen for bruk av lendet under framrykningen

 

BÅLKOS: Stemningen var høy rundt bålene som varmet i den lyse sommernatten. Fra venstre; Guro Sogn, Einar Odden, Karina Lie, Kristoffer Øyan og Miriam Weierud.

FRA KAMPENE: Overalt i terrenget ligger det igjen ammunisjon og utstyr etter kampene i 1940. Her fra en tysk teltplass som ble truffet av en bombe­kastergranat ved Neverfjell. Feltspader, geværpatroner, skistaver og annet materiell ligger fortsatt og ruster 71 år etter.

MINNET DE FALNE: Turen ble avsluttet med kransnedleggelse på krigskirkegården i Narvik. Soldater fra Norge, Frankrike, Polen, Storbritannia, Tyskland og Østerrike deltok i kampene våren 1940. Bildet er fra det franske monumentet hvor kadett Yves Birkeli legger ned blomster.

Leksjonen

– Formålet med turen er å gi kadettene en bedre forståelse av taktikk og lederskap i strid. Underveis løser de oppgaver knyttet til infanterioperasjoner i fjellterreng. Deretter presenterer vi bakgrunnen for hvordan operasjonene ble gjennomført i 1940, forklarer oberstløytnant Knut Werner Hagen som underviser i historie på Krigsskolen.
På en liten høyde noen få kilometer fra svenskegrensen skimtes Rombakksfjorden og innseilingen til Narvik. Like bak oss sitter en gruppe kadetter. De diskuterer hvordan de skal bruke terrenget for å rykke fram mot en «fiendtlig stilling» på en fjelltopp.
– Som soldat får man svært sjelden muligheten til å utøve yrket sitt - det vil si oppleve en ordentlig kampsituasjon. Derfor er man nødt til å studere tidligere konflikter, sier Hagen.

Ressurser. I fjellene rundt Narvik foregikk ­noen av de hardeste kampene i Norge under annen verdenskrig. Byen var utskipningshavn for en råvare tysk rustningsindustri var helt avhengig av - svensk jernmalm. Kontrollen med jernbanen som fraktet malmen fra Kiruna var avgjørende for både allierte og tyske styrker. Narvik ble derfor et av de viktigste målene for invasjonen 9. april 1940. I første omgang ble byen besatt av 2000 bergjegere. Men norske og allierte styrker klarte langsomt å drive tyskerne tilbake slik at byen ble gjen­erobret 28. mai.

Historiske fotspor. 11-14 august i år fulgte rundt 60 kadetter i fotsporene til de norske avdelingene som kjempet i dette området. Hvert år siden midten av 90-tallet har Krigsskolen reist til Narvik på studietur. Med utenlandske offiserer på deltakerlisten fikk årets tur også støtte fra Forsvarsdepartementet. Løytnantene Dominick Eckart, Marian David Sauer og Johannes Trixl trivdes på fjelltur. Som bergjegere er de nemlig vant til å operere under ekstreme forhold. Og de ble imponert over kadettenes kunnskaper om operasjoner i høyden. Som en liten anerkjennelse delte Trixl ut symbolet for de østerrikske bergjegerne – en edelweiss – til stolte norske kadetter.
– Jeg synes det er interessant å kombinere historie og undervisning på denne måten. Selv om utstyret er forandret siden 1940 er mye likt når det gjelder taktikk og lederskap, sa han.

Mye å lære. Kampene om Narvik er fast pensum på Krigsskolen. Kadettene har på forhånd lest flere bøker om kampene, og Knut Werner-Hagen fortalte med innlevelse om hvordan soldatene kjempet og døde. Fortsatt ligger det hauger med patroner i terrenget som vitner om de dramatiske hendelsene under krigen.
– Raufoss, 1938, sier Hagen og holder opp en rusten hylse.
 I slutten av august tar også kadettene turen til Bagn i Valdres for å studere kampene der.
Krigsskolesjef oberst Arne Opperud husker turen fra den gangen han selv var kadett.
– Både i operasjonene rundt Narvik og Bagn ser vi eksempler på godt og dårlig lederskap. Det er viktig å huske på at dette handler om enkeltmennesker og hvordan man reagerer i en stridssituasjon. Jeg tror vi fortsatt har mye å lære av disse historiske hendelsene, sier han.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

SLAGMARK: Knut Werner Hagen forklarer hvordan kampene fortonet seg våren 1940. – Terrenget var dekket av våt, tung snø. Under de innledende kampene ved Lapphaugen brukte en gruppe soldater syv timer på å forflytte seg to kilometer, forteller Hagen.

MARSJRUTEN: Kartet viser veien kadettene fulgte gjennom fjellene nord for Narvik. De to siste dagene fulgte de i sporene til major Hunstads bataljon.

SLUTTEN: Norske soldater fra 1. Mitraljøsetropp som sikret tilbaketrekningen den 10. juni. De er herdet etter flere ukers trefninger med godt trente tyske soldater. En veteran fra kampene uttrykte det på denne måten; – På Lapphaugen var vi sivile gutter. Da vi kom til Narvik var vi blitt soldater!