Traavik i motbakke

FENALÅRET: Morten Traavik skjærer av stroppene som holdt fenalåret oppe. Figurene skal til Armémuseet i Stockholm, men Traavik er ikke lenger forsvarskunstner.

Ett år har gått siden Traavik trådte en syv meter lang kondom på en rakett fra den kalde krigen. Det var startskuddet: del én av prosjektet «Hærwerk – museale forstyrrelser». Morten Traavik var samfunnskunstneren som hadde vært militærnekter. Nå skulle han jobbe for Forsvaret. Han ble lovet frie tøyler. Kort tid etter ble raketten fjernet. Så ble tre av de fire neste utstillingene stanset. 

Våpen med hud. Nå veiver Traavik med det som minner mest om en machete. Dette er slutten. På Forsvarsmuseet på Akershus festning demonterer han den andre utstillingen han fikk sette opp som forsvarskunstner. Med kniven hekter han av Junior og Fenalåret, de to genmodifiserte «Alien»-inspirerte figurene som han lagde til Body Armour. Junior er et M-62 våpen med hundepupper, underbukse på skaftet og hvor løpet munner ut i en penis. Fenalåret er et AK-47 gevær. Langs våpenet stritter korte hår. Skaftet viser rødt kjøtt. Halvt menneske, halvt maskin. Traavik sier at intensjonen med utstillingen var å belyse forholdet mellom soldaten og våpenet, å fortelle hvor tett de to er knyttet sammen.

 – For å gjøre jobben din som soldat, er du nødt til å ha et intimt forhold til ditt eget våpen. 

Tar ansvar. Store deler av Kultur-Norge tok bølgen da Forsvaret i fjor ansatte egen forsvarskunstner. Museet ble kalt djervt.

 – Var det for djervt? 

– Vi visste det ville være kontroversielt å trekke en ekstern samfunnskunstner inn i Forsvaret, og vi gikk kanskje for fort frem. Det er mulig vi ikke burde vært så utfordrende, sier museumsdirektør Runar Gjerald.

– Det var flere som spurte hva vi drev med, om vi ikke skulle drive med historie i stedet, sier han. 

Gjerald tar på seg ansvaret for at raketten med kondom på ble fjernet fra festningen. Han ville ikke at raketten skulle støte den russiske presidenten Dmitrij Medvedev da han var på statsbesøk. Han følte at kontrasten ble for stor til en utstilling om russiske krigsfanger som var inne på museet. Som museumssjef tar også Gjerald ansvaret for at to av utstillingene, «Disco Panzer» og «Yes/No», ble stanset. Det skyldtes en diskusjon om hva man skulle bruke festningsplassen til. Alternativet var å flytte utstillingene inn i selve museet, men det ville verken Traavik eller museet. Den femte utstillingen, «Apocalypse Norway», var det ikke penger til.

– Alle prosjektene var klarert på forhånd. Men det har vært et spennende år. Vi har nådd nye målgrupper, og vi har lært mye av å samarbeide med en ekstern kunstner.

Overrasket. – Den største – og viktigste – av debattene har vært internt, sier Morten Traavik. 

– Utad har det handlet om Forsvarets manglende evne og vilje til å diskutere seg selv. Internt har jeg rokket ved stivnede forestillinger. Jeg synes det er rart at Jean Michel Jarré kan holde konsert på festningen – med tusenvis av mennesker i og rundt minnesmerket for falne, mens jeg ikke får lov å sette opp en discotanks. 

Han forteller at han var forberedt på motstand – ikke på sensur. 

– Jeg opplevde det som et tillitsbrudd. Samtlige av prosjektene burde vært uproblematiske, og jeg synes det er underlig at noen kan bli så forbannet over å se en kondom på en rakett. Jeg har heldigvis fått veldig mange positive tilbakemeldinger også, sier Traavik. 

– I stedet for å uroe seg over hva noen få måtte mene, burde man heller gledet seg over all oppmerksomheten som Forsvarsmuseet fikk.

– Du sa at du skulle pushe grenser. Det har du jo gjort? – Da er det kanskje «mission accomplished»?

– Jeg angrer ikke. Jeg har fått gjøre gøyale ting. Jeg har fått masse oppmerksomhet, og jeg har fått poeng på rebellkontoen. For en samfunnskunstner er det gull. Men jeg synes likevel det er synd fordi prosjektet hadde et mye større potensial. 

morten traavik takker av 14.jpg

Uten kondom. Nå er Traavik ferdig på Forsvarsmuseet. Han har Junior i den ene armen, Fenalåret i den andre. Ingen av dem blir arbeidsledige med det første. I april stilles figurene ut ved Armémuseet i Stockholm. Raketten som hadde kondom på, står utenfor Luftforsvarsmuseet i Bodø. Nå er imidlertid kondomet tatt av.  – Det stormer mye i Nord-Norge. Kondomet ble ganske fillete etter hvert.

– Det virker som om nordlendingene likte den, sier Traavik. 

– Men så er jo det et sivilt museum, da. 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

 

 

Ingen nye kunstnere. I fjor var det snakk om at «Artist in Residence»-prosjektet til Forsvarsmuseet skulle gå over flere år. At Traavik bare var den første av flere forsvarskunstnere. Det blir imidlertid ingen ny forsvarskunstner i 2011 og sannsynligvis ikke i 2012 heller. 

– På sikt vil det være et ønske å få nye kunstnere tilknyttet museet, men det har vi ikke kapasitet eller ressurser til de neste par årene, sier Gjerald. 

Kunst i offentlig rom (Koro) har søkt om å få overta flere av de sensurerte utstillingene til Traavik – og har i den sammenheng invitert Forsvaret til et samarbeid. Det har Forsvarsmuseet sagt nei til. 

– Vi vil i så fall være med på prosjektet, og det har vi ikke kapasitet til i 2011. Vi ­ønsker ikke å låne ut materiell uten å være 

en del av selve utstillingen, sier Gjerald.