Tvunget til å tie

YTRINGSFRIHET: Tidligere skvadronssjef Frode Bergesen åpnet Haakonsvern-porten for TV2. – Etter det fikk jeg munnkurv, sier han til F.

For tre år siden hadde Forsvaret nettopp besluttet at mineryddingsskvadronen skulle redusere antall fartøyer. Som sjef for skvadronen, godtok Bergesen TV2s forespørsel om å få komme inn på Haakonsvern for å ta bilder av et minesveipfartøy, som skulle brukes i et nyhetsinnslag om beslutningen.
– Det var et relativt nytt fartøy, så vidt innkjørt, til en pris på 370-400 millioner kroner som skulle i opplag. TV2 ville lage en sak om dette og ba om å få komme inn og ta bilder og stille noen faktaspørsmål. Dette følte jeg var uproblematisk, forteller den tidligere orlogskapteinen.
Da TV2 kontaktet Bergesen, var det på bakgrunn av et leserinnlegg i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen om antall mineryddingsfartøyer. Innlegget var skrevet av Bergesens sjef. Sjøforsvarsledelsen, med generalinspektøren i spissen, ønsket ikke, ifølge offiseren, at avgjørelsen skulle kommenteres av ansatte. 
– Alternativet for journalisten ville vært å stå utenfor marinebasen og zoome inn båten. Da ville vi kanskje fått en kvassere vinkling på saken. Jeg husker jeg ble kalt villmink og mytterist fordi jeg slapp dem inn.

«Åpen og ærlig». Francis Sejersted, professor emeritus ved Institutt for samfunnsforskning og styreformann i Fritt Ord, mener ytringsfriheten for de ansatte generelt er svekket.
– Det har blitt et større problem de seneste årene. Det skyldes blant annet økningen av profesjonelle informasjonsrådgivere som bindeledd med allmennheten, både statlig og privat. Denne profesjonaliseringen av kommunikasjonen med offentligheten synes å innskrenke ansattes mulighet til å ytre seg, sier han.
I «Etiske grunnregler for forsvarssektoren», utarbeidet av Forsvarets ledelse,  står det at «ansatte har som alle andre en grunnleggende rett til å delta i den offentlige debatt, også om forsvarssektorens virksomhet». Skal forsvarsansatte bruke ytringsfriheten sin og delta, eller skal toppledelsen ta seg av det? F har snakket med flere forsvarsansatte som hevder de har fått munnkurv av sjefen. Journalist Lasse Bjarte Hove i Bergensavisen følger med på hva som rører seg i Forsvaret. Han forteller om offiserer som vegrer seg for å snakke med journalister.
– Det virker som de ikke ytrer seg, hvis det ikke er godkjent fra øverste hold. Kontroversielle meninger som går på tvers av ledelsens, snakker de ikke om. Jeg har flere ganger opplevd offiserer som sier de er redd for represalier, sier han.

Mister troverdighet. Ny Tid-redaktør Martine Aurdal skrev tidligere år i F at «enhver journalist som har jobbet med saker knyttet til Forsvaret, vet at det er nærmest umulig å finne en ærlig soldat». Hun deler Hoves påstand.
– Forsvaret benekter problemstillinger som vi har bevis for i utgangspunktet. Og så er det bare pressetalsmenn som har lov til å uttale seg, da mister Forsvaret sin troverdighet, forteller hun.
Aurdal legger til at det ikke bare er Forsvaret som setter munnkurv på sine ansatte.
– Det er et økende problem i samfunnet. Vi ser det jo helt ned på kommunalt nivå, hvor lærere ikke får si noe om skolen de jobber på. Det innskrenker ytringsfriheten til en veldig stor andel av den norske befolkningen.
– Har Forsvaret som militær organisasjon rett til å sette grenser?
– Jeg forstår at vi vet så lite om spesialsoldatene, det må være et visst hemmelighold, men selv der må det kunne diskuteres hvor soldatene skal kunne brukes, sier Martine Aurdal. 

Var på riktig spor. Sveinung Berg Bentzrød i Aftenposten mener Forsvaret var på riktig spor, men så lukket organisasjonen seg igjen.
– Rett etter den økonomiske skandalen i 2004 valgte Forsvaret en åpnere linje. Det var de også avhengig av, for å gjenvinne tillit og troverdighet. Dette fotfestet i folket er Forsvaret også nå avhengig av, kanskje mer enn noen gang, ifølge forsvarsstudien, forklarer Berg Bentzrød.
Men åpenhet er vendt til lukkethet, og håndteringen av norske soldaters aktiviteter i Afghanistan illustrerer etter mitt syn at dagens forsvarsledelse ikke forstår nødvendigheten av å opptre troverdig også i vanskelige situasjoner, sier han.
– For at allmennheten skal kunne gjøre seg opp en mening om Forsvaret, må den ha informasjon, sier Francis Sejersted.
– Da er det viktig at de som er ansatt i Forsvaret og som har kompetanse, kan delta i den offentlige debatt. Det bør ikke settes for trange  grenser for hva en kan uttale seg om. Har for eksempel en offiser vært i Irak, så er det svært relevant hva han eller hun mener om det norske nærværet i landet.

Må tåle takhøyde. I sin tid som offiser deltok Frode Bergesen med leserinnlegg i lokale aviser. Han mener det har vært stor takhøyde for å ta opp diskusjoner i Sjøforsvaret. Etter at han lot fotografen filme minesveiperen, kom imidlertid generalinspektøren på besøk til marinebasen:
– Han sa klart ifra hva han mente om det jeg hadde gjort. Det som er litt rart å tenke på i ettertid, er at hvis jeg hadde vist frem fartøyet for fotografen i Bergen sentrum, så ville antakeligvis ingen reagert. 
– Hva mente du om avgjørelsen om å redusere flåten?
– Det var helt sikkert gode grunner til å legge opp båten med tanke på den nye strukturen, men vi må da kunne vise den frem? Slik jeg ser det, skal en god avgjørelse tåle spørsmål. Hvis sjefer blir overrasket over det, kan man stille spørsmål om avgjørelsen.

Sanksjoner et ledelsesproblem. Tidligere militærekspert i Forsvarets stabsskoles mediegruppe, Terje Torsteinsson, sa til Klassekampen at norske soldater burde sendes til Sør-Afghanistan, selv om Regjeringen hadde besluttet at de skulle holdes nord i landet. Stabsskolen har tidligere avvist at han fikk munnkurv. Nå har Torsteinsson byttet tjenestested.
– Jeg kan ikke uttale meg om hvorfor jeg ikke lengre er en del av mediegruppa, er alt han vil si til F i dag.
– Hvis uttalelsen er rimelig, selv om det er kritikk, må ledelsen tåle kritikken. Sanksjonering av kritikken er en sterk begrensning i ytringsfriheten, sier Francis Sejersted.
– Bruk av sanksjonering er ikke et kulturproblem i Forsvaret, men et ledelsesproblem, sier Eivind Solberg, nestleder i Befalets Fellesorganisasjon. 
– Vi vil etterspørre så stor grad av åpenhet som mulig, for vi skal jo synliggjøre virksomheten, om militære forhold, det vi forvalter av verdier for fellesskapet. Det ansvaret har vi overfor samfunnet, sier han:
– Men man må spørre seg om når man er ansatt, og når man uttaler seg som borger. Uniformen diskvalifiserer ikke å uttale seg om politiske spørsmål, dette er en individuell vurdering, men det går på lojalitet. Den tilliten må den ansatte ha.

URYDDIG: Informasjonssjef Birgitte Frisch mener forsvarssjefen bør stå for politiske utspill. – Det blir veldig uryddig om ansatte uttaler seg om politiske spørsmål, sier hun.

Debatt på tynt grunnlag. Informasjonssjef i Forsvaret, Birgitte Frisch, innrømmer at Forsvaret kan bli en åpnere organisasjon.
– Men det er en fordel, hvis man skal delta i en debatt, at man har hele bildet. Det som vi har sett, er at veldig mange har diskutert på et tynt grunnlag, for å si det sånn. Da er det ikke sikkert debatten blir så god som den kunne vært.
– Kjenner du til at offiserer har fått munnkurv?
– Nei.

Evige omkamper. – I prinsippet er det ikke forskjell på ytringsfrihet i Forsvaret og samfunnet ellers, sier Frisch og fortsetter:
– Det som overrasket meg mest da jeg begynte i Forsvaret, var den evige omkampen. At en hver beslutning skal diskuteres flere ganger etter at beslutningen åpenbart er tatt. Det er jo sånn at alle har likhet i diskusjon, men når en beslutning er tatt, så er den faktisk til for å følges, sier informasjonssjefen i Forsvarsstaben.
Frode Bergesen mener det var hans ansvar å opplyse samfunnet om avgjørelsen som var tatt, da han inviterte TV2 inn på Haakonsvern.
– Som avdelingsledere i Forsvaret har vi årlig deltatt på svært profesjonelle mediekurs. Der lærer vi hvordan vi skal snakke til journalister og få frem et budskap. Med mindre informasjonen er gradert, har jeg ingen betenkeligheter med å uttale meg, det lærte jeg på kurset. Da jeg seinere ble kontaktet av TV2, som ville stille noen oppfølgingsspørsmål rundt saken, fikk jeg munnkurv. Det skjønner jeg ikke.

Lojalitet. – Som tjenestemann eller embetsmann i offentlig tjeneste generelt, og i Forsvaret spesielt, er det viktig å huske at når en beslutning er tatt, plikter vi alle å følge opp denne avgjørelsen lojalt. Det er også viktig å vurdere eventuelle uttalelser eller kommentarer i forhold til det tidspunktet uttalelsen blir gitt, sier Sjøforsvarets generalinspektør, Jan Eirik Finseth.
Kontreadmiralen sier at det skal være størst mulig takhøyde, mens en sak vurderes.
– Vi skal kunne diskutere, og meninger skal det lyttes til. På et gitt tidspunkt må det imidlertid tas en avgjørelse. Det er min plikt å se helheten når jeg gir mine anbefalinger til for eksempel forsvarssjefen. Det er viktig at vi som embetsmenn, tjenestemenn og offiserer er lojale når den endelige avgjørelsen er tatt, sier Finseth.

Misliker politiske utspill. Birgitte Frisch legger ikke skjul på at Forsvaret har et stykke vei å gå.
– Den eneste måten å bekjempe både rykter og lekkasjer på, er gjennom åpenhet og diskusjon, og sørge for at de ansatte blir ivaretatt. Det må vi nok bli flinkere til i situasjoner der ting spisser seg til, sier hun.
Hennes personlige mening er at det blir veldig uryddig om ansatte uttaler seg om politiske spørsmål.
– Fordi det én offiser i Forsvaret sier blir tillagt hele Forsvaret.
– Men de snakker vel på egne vegne?
– Ja, det gjør de nok. Men skjønner den jevne avisleser det? Det er jo som regel sånn at en hvilken som helst mann eller dame i gata, ikke ser forskjell om du står og sier at du er fra Forsvaret eller Forsvarsdepartementet, for eksempel – så lenge du står i uniform. Det vil i mange sammenhenger bare være en stor, grå masse. Det samme gjelder Forsvarskomiteen eller organisasjoner knyttet opp mot Forsvaret. Det blir veldig lett oppfattet som at alt er Forsvaret. Da er det desto viktigere for oss å ha rene linjer og ha forsvarssjefen som skal målbære det hele. Alternativet blir det totale kaos. Diskusjoner om politikk får vi ta internt, sier hun.
 
Strammer inn på åpenheten. Journalist Sveinung Berg Bentzrød i Aftenposten, mener forsvarsledelsen har valgt å stramme inn på åpenheten og informasjonstilgjengeligheten, generelt.
– Flere fora, som Forsvarsnett, var tidligere en arena der det også var rom for å omtale svakheter ved Forsvaret, feilgrep, debatt rundt viktige problemstillinger. I dag er nettsidene preget av ukritiske hyldester til små og store militære aktiviteter, gjerne øvelser, omtale av utmerkelser, klapp på skulderen, hyggelige møter mellom norske og utenlandske militære, der det hagler med honnørord. Forsvarsnett forholder seg sjelden til offentlige debatter om Forsvaret, og derfor blir det ekstra påfallende når sidene innimellom brukes i et forsøk på å tilbakevise ulike opplysninger som er fremkommet i mediene.
– Det har ikke vært noen bevisst endring av den redaksjonelle linjen hos oss,  sier redaktør for Forsvarsnett Endre Hjelseth, som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen.
– Vår oppgave er først og fremst å presentere fakta i enkeltsaker og å informere om Forsvarets virksomhet.

Vei å gå. – Er Forsvaret åpent og ærlig, Birgitte Frisch?
– Vi er ærlige. Men jeg tror vi har et stykke vei å gå,  når det gjelder å være åpne. Vi må bli mer offensive. Det gjelder å komme ut med informasjon før journalister spør. Klarer vi det, vil vi og få mer arbeidsro.
– Men jeg tror de fleste er enige i at det er unaturlig at en eller annen plasskommandant skal uttale seg om politikk eller forsvarssjefens beslutninger. Sånn er den naturlige arbeidsdelingen.

Kultur som begrenser. Tidligere personelldirektør i Forsvaret, Johan Wroldsen, jobber nå i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).  
– Forsvaret har mindre å skjule enn de tror, og de må bli litt flinkere til å tåle kritisk lys, sier han.
– Men lojalitet til foresatte er en faktor som betyr noe. Det setter begrensninger for hvor fri man kan være. Det er en balansegang, et område det ikke er enkelt å bevege seg inn i.
Wroldsen mener Forsvaret har en kultur som knytter seg til å begrense informasjonen.
– Det er nok sånn at Forsvaret har hatt en tendens til heller å unnlate enn og gå ut med informasjon.

Roser presseservice. Journalistene Hove, Aurdal og Berg Bentzrød understreker at Forsvaret behandler media profesjonelt når de tar kontakt.
– De er flinke til å slippe oss inn i leirer og baser. Porten er åpen for oss journalister, men vi får ikke alltid så mye ut av besøkene, sier Hove. 
– De bidrar til å organisere og få frem informasjon raskt, selv om dette går merkbart tregere når Forsvaret får problemsituasjoner i hendene, sier Bentzrød.
– Jeg mener at disse rådgiverne i mange tilfeller bidrar til å få frem informasjon, som vi i mediene ellers ville hatt problemer med å få tilgang til. Jeg opplever også mange av disse rådgiverne som individuelt dyktige, forklarer han.
– Presseavdelingen er til for å drive service for journalister, sier Birgitte Frisch, som ser på interninformasjon til ansatte som en av de større utfordringene.
– Den er særdeles viktig. Vi har rundt 15 000 potensielle ambassadører som kan gå rundt og ha debatter i lokalsamfunnet. 
– Hvordan skal dere få til det?
– Informasjon er et lederansvar, og jeg tror at det er mange ledere som kan grunne litt mer over det ansvaret.

MÅ TÅLE KRITIKK: – Hvis uttalelsen er rimelig, selv om det er kritikk, må ledelsen tåle kritikken, sier Francis Sejersted. Foto: ARNE FLAATEN.

En menneskerett å si fra. Etter 20 år i uniform, flyttet Frode Bergesen til Stavanger for å bli daglig leder i Norsk Ombæring AS.
– Ytringsfriheten er uomtvistelig en menneskerett. Prinsipielt er munnkurv et rimelig sterkt virkemiddel, og man skal trå kraftig feil for å bli pålagt det. Når det er sagt, hadde jeg gode år i Forsvaret og angrer ikke på at jeg begynte der, sier han.
– Hvilket råd har du til tidligere kolleger som har noe på hjertet?
– Bruk ytringsfriheten din og delta med leserinnlegg. Men sørg for å skrive navn og grad, og ikke avdeling i innleggene. Pennen er sterkere enn sverdet.
– Tillit bygges opp ved åpenhet. Lukker man, skaper man også mistillit. Målet må være en debatt som fører til de beste løsninger. Man bør hilse debatten velkommen, og dele sine synspunkter med allmenheten, slik Jacob Børresen gjør, sier Francis Sejersted.

VIDAR HOPE vh@fofo.no
Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN