Vant kampen mot ordene

28.6.11

Det hjelper ikke å være god med tall og ha mekanikk som favorittfag når lange ord blir vrange. Heldigvis går det an å få hjelp.

DET ENKLE ER BEST: Sersjant Johan Nicolai Barholdt har i dag kompetanse på blant annet aggre­gater og hydraulikk, men måtte først finne seg i intensiv lesetrening. Adjunkt Helene Berntsen tok i bruk enkle midler for å gjøre ham lesedyktig.
DET ENKLE ER BEST: Sersjant Johan Nicolai Barholdt har i dag kompetanse på blant annet aggre­gater og hydraulikk, men måtte først finne seg i intensiv lesetrening. Adjunkt Helene Berntsen tok i bruk enkle midler for å gjøre ham lesedyktig.

Solen skinner den dagen vi møter Johan Nicolai Barholt (20) på Kjevik. Sersjanten fra Luftforsvarets befalsskole (LBSK) ser unektelig lysere på tilværelsen. Han kan se tilbake på en intens periode der han var i en skikkelig «ordkrig». For å fullføre yrkesfaglig befals­skole måtte han ha studiekompetanse, og det fikk han ikke – han manglet bestått eksamen i norsk. Dette faget var hans store svakhet. Heldigvis var det noen i systemet som forstod at det hastet.
– Jeg slet med oppgaver i norsk og hadde forsøkt å klare dette faget flere ganger. Problemet var tekster jeg måtte komme meg gjennom, jeg fikk ikke taket på lange ord. Da stoppet det opp og jeg mistet sammenhengen i det jeg hadde lest. Norskeksamen har alltid vært det store marerittet, forteller han.

GODE HJELPERE: Anne-Lise Opheim, Mette Roth og Helene Berntsen har på ulike måter vært solide støttespillere for Johan Nicolai Barholdt.
GODE HJELPERE: Anne-Lise Opheim, Mette Roth og Helene Berntsen har på ulike måter vært solide støttespillere for Johan Nicolai Barholdt.

De gode hjelperne. Selve gjennombruddet kom altså på Kjevik. Men først da befalsskolen i praksis var gjennomført, og han hadde en mislykket norskeksamen bak seg.
– Da Nicolai Barholdt begynte som yrkesfaglig befalselev for å gjennomføre sin yrkesutdanning som befal, måtte han ta millitære fag og studiekompetanse på ett år. På slutten av året var han oppe til norskeksamen uten å lykkes og hadde ikke mange sjansene igjen, forteller Anne-Lill Opheim, som er undervisningsinspektør ved Fokus-kontoret på Kjevik.  
Hun og faggruppeleder Mette Roth, ved avdelingen for allmennfag på befalsskolen, var enige om at noe måtte gjøres. Løsningen ble å kjøpe spesialpedagogisk tjeneste. Adjunkt Helene Berntsen fra Avigo kompetansesenter i Lillesand kom som en reddende engel. En lesetest avslørte fort at Barholdt hadde dysleksi og kunne trenge et intensivkurs.
– Det gjaldt å forbedre leseteknikken hans og gi ham en strategi for spesielt å håndtere lange ord. Og det var viktig at han var motivert, forteller Berntsen.

Fikk aldri diagnose. Og motivert var han. Nicolai følte at han var på rett yrkesspor og ville ikke mislykkes nå. Han hadde allerede klart lastebilsertifikat det andre året på Kjevik. Intensivkurset kunne gjennomføres med hjelp og forståelse fra avdelingen hans på Kjevik. Det måtte jo frigis tid til norskprosjektet.
– Jeg ble klar over vanskene med lange ord allerede på barneskolen, men fikk aldri noen diagnose om lese- og skrivevansker, forteller han.
Da han begynte på ungdomsskolen i Skien, forstod lærerne at han slet, men han fikk aldri den ekstra hjelpen han hadde krav på fordi han aldri ble testet. Var det blitt gjort, ville det uten tvil vært slått fast at han hadde dysleksi.
– Da ville jeg i hvertfall hatt krav på å bruke hjelpemidler under eksamen, forteller han. I ettertid har han vanskelig for ikke å bebreide barneskolen og ungdomsskolen, som ikke lot ham bli testet for vanskene han slet med.
– Jeg forstod det slik at på ungdomsskolen, og på det tidspunktet, ble ekstra midler brukt til andre formål. Det var ikke ressurser til meg, forteller skiensgutten.

Lettere med nynorsk. Likevel, han kom seg gjennom skolegangen – elektrolinje på videregående; forståelsen av tall og tegninger er hans styrke. Og han fullførte to år med automasjon.
På den videregående skolen der han gikk ble det benyttet nynorsk i en del av undervisningen. Nicolai oppdaget at den målformen gjorde leseforståelsen lettere.  Og det viste seg at det ble undervist i nynorsk også ved allmennfagavdelingen på befalsskolen på Kjevik.
– Jeg hadde stor tro på lesingen, men ikke på eksamen. Og jeg følte at jeg nærmest var tilbake på barneskolen da Helene Berntsen satte i gang med de første leseøvelsene i fjor – de var nokså enkle.
Men han forstod at det måtte til. Ganske raskt fikk han tak i teknikken og kunne konsentrere seg om innholdet i teksten og ikke det lesetekniske.

Bestått. Kort fortalt: de få ukene med intensivt spesialopplegg gjorde susen. Nicolai bestod norskeksamen med et godt resultat, helt på høyde med landsgjennomsnittet.
– Jo, det har åpnet seg en ny verden for meg. Blant annet har jeg større utbytte av filmer fordi jeg klarer å lese tekstingen, forteller befalseleven, som er i gang med plikttjenesten som bakkeutstyrssersjant. Han er ikke fremmed for å søke seg til en kontingent til Afghanistan. Han lar seg i hvertfall ikke stoppe av ord.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: STIAN I. JOHANSEN

 

Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus)

■ Et tilbud om sivil kompetanse for alle i Forsvaret. Er lokalisert på 13 forskjellige steder i Norge. Fokus-kontoret gir blant annet studieveiledning og informasjon om lokale tilbud. Der tilbys både klasserom- og nettbasert undervisning.
■ Fokus tilbyr karriereveiledning, jobbsøkerkurs, avvikling av eksamen med studiepoeng i emnene etikk og militærmakt, jus og militærmakt og kropp og bevegelse, kompetanseheving i henhold til en karriereplan, studieforberedende fag, yrkesfag, høgskole- og universitetsfag, diverse kurs og kartlegging og tiltak for hjelp til lese- og skrivevansker og matematikkvansker.

 

 Ordboka

■ Dysleksi er en ­type lese- og skrive­­vanske som ikke ­primært skyldes mangel på opplæring, mangel på øvelse eller svikt av sosial, emosjonell ­eller evnemessig art. De som har ­dysleksi, har ofte problemer med å oppfatte, huske og bearbeide språk­lyder.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering