Veien ut av Afghanistan

SAMARBEID: Oberstløytnant Tor Borgan og oberstløytnant Hashimi jobber seg gjennom problemstillingene rundt vinterens operasjoner i plancellen til det afghanske korpset. FOTO: KNUT GRANDHAGEN.

I cellen for operasjonsplanlegging er oberstløytnant Tor Borgan og afghanske oberstløytnant Hashemi i ferd med å gå gjennom planprosessene som skal legge grunnlaget for vinterens operasjoner i det 209. afghanske korps. Grunnlagsordren som har kommet fra det afghanske forsvarsministeriet og de internasjonale styrkene i Afghanistan (Isaf), gir korpset føringer om å forstyrre eventuelle Taliban-celler i Nord-Afghanistan. Samtidig skal de trene og bygge opp styrker for å være klare til å iverksette operasjoner til våren.

Utdanner offiserer. Som del av leiren til det afghanske korpset i Masar-e-Sharif, nord i Afghanistan, ligger den amerikanske leiren Camp Spann. Derfra styres det multinasjonale treningsprogrammet OMLT: Operational Mentoring and Liaison Teams. Kort fortalt trenes soldater fra den afghanske hæren opp av norske stabsoffiserer – som oberstløytnant Tor Borgen – på korps- og brigadenivå. Avtalen er at Norge stiller personell. Nødvendig utrustning, kjøretøy og materiell ut over personlig utrustning stilles av allierte nasjoner. Dette har medført en rekke utfordringer, forklarer oberst Knut Olav Drivenes, som er seniormentor for brigadesjefen i det 209. afghanske korps og leder treningsprogrammet som fortsatt er i startfasen.
– På mange måter er vi noe dårlig utrustet. Vi har begrenset tilgang på kjøretøy og annet vi trenger. Det er fortsatt mangler, men situasjonen blir bedre, sier han og fortsetter:
– Målet til Isaf har alltid vært at Afghanistan skal bli uavhengi av vårt nærvær slik at vi kan trekke oss ut. Derfor har Nato fra første stund hatt fokus på å støtte, utdanne og overføre erfaring til våre afghanske kolleger, sier Drivenes.
Han påpeker at afghanske soldater har mye krigserfaring. – De er gode soldater med en krigermentalitet som vi har respekt for. Det vi fokuserer på, er å lære dem rutiner og prosedyrer som vil gjøre dem i stand til å sørge for sikkerheten i landet selv, forklarer Drivenes.

TOLK: Engelsknivået til afghanerne er begrenset, og de norske og svenske stabsoffiserene er avhengig av tolker for å forklare militære begreper som er nye for afghanerne. FOTO: KNUT GRANDHAGEN.

Fellesprosjekt. Den norske obersten er ansvarlig for en multinasjonal avdeling med nordmenn, svensker og en tsjekker; knyttet innenfor en større avdelingsstruktur hvor tyske og kroatiske offiserer deltar i samarbeid med amerikanere.
– Utdanningen av den lokale hæren og politiet er et felles program som spenner over hele Afghanistan. Derfor er det viktig med et nært samarbeid med de forskjellige aktørene som opererer i landet, påpeker han.
– Den afghanske hæren roterer med jevne mellomrom sine avdelinger rundt i forskjellige deler av landet. Selv om vi er i Nord-Afghanistan, jobber vi opp mot avdelinger som har tjenestegjort i andre deler i landet. Vi må være fleksible og fortløpende oppdatere oss for å inkludere kunnskap og erfaringer som våre afghanske kolleger kan ha fått andre steder.

Gammel kriger. På kontoret til brigader Faruq, brigadesjef i det afghanske korpset, er verden noe annerledes enn i amerikanske Camp Spann. Gulvet er dekket med vakre persiske tepper, på veggene henger bilder av statslederen, president Karzai, og den afghanske folkehelten Massoud, løven fra Panshir. Bygningene er helt nye, bygget av amerikanerne, og kontoret er innredet etter samme lest som en brigadesjef ville hatt på en base i USA. Der er ISDN-telefoner, kostbart skrivebordsnips, PC og alt annet som følger med. Telefonen fungerer ikke til fulle opp mot det afghanske telefonsystemet, skrivebordsnipset står tomt og PC’en ser ut til mest å samle støv. Selv den store klokken som henger på veggen står stille. Brigader Faruq er gammel kriger og bryr seg ikke spesielt mye om luksusartikler.
– De norske mentorene er dyktige offiserer og bidrar sterkt. De gir av sin erfaring i å drifte en brigade, noe vi har lite erfaring med. Vi er en ny hær og trenger mye hjelp. Spesielt verdifullt er innspill med tanke på strategi, organisering, vakttjeneste, trening og utdanning, forklarer Faruq.
Når han snakker om norsk OMLT-innsats er det ett navn som går igjen: Tor Borgan.
– Han har gjort en svært viktig jobb for oss på planleggingssiden, roser Faruq via tolk.
Som mange andre afghanske offiserer har engelsk aldri vært en del av utdanningen hans. Han ble i sin tid trent opp av russerne og var en del av den russiskledede hæren på 70-tallet.

PÅ BRIGADERENS KONTOR: Brigader Faruq, oberst Drivenes og amerikanske oberstløytnant Soto har et nært samarbeid som sikrer kontinuitet fra utdannelsen av den enkelte soldat og opp kommandokjeden til brigadesjefen.

Kjøper opprykk. Russisk bakgrunn er et problem for mange afghanske offiserer, ifølge oberst Drivenes:
– Faruq er en dyktig offiser med mye erfaring, men fordi han slåss på den russiske siden under frigjøringskrigen vil han neppe nå langt i den moderne hæren. Selv om han sloss for Nord-alliansen senere så vil han aldri bli ansett som en bror, men mer en venn av de som sitter med makten og bestemmer hvem som får opprykk, sier han.
Drivenes forklarer at de har også fått indikasjoner på at offiserer kan kjøpe opprykk.
– Det er et problem, men man må huske at vi snakker om en hær som bare er et eller to år gammel. Nasjonen er heller ikke gammel. Disse problemene vil gi seg, men for oss er det en utfordring. Det er ikke alle offiserene som har erfaring eller kompetanse til å inneha de stillingene de besitter, sier han.

Kulturkrasj. Andre problemer er kulturrelaterte, som for eksempel uberettiget fravær. Blant mange afghanske soldater ses dette på som akseptabel oppførsel.
– De kan for eksempel være borte i lengre perioder for å besøke familie eller støtte dem med innhøsting eller dyrestell. Det er akseptert her nede, men gjør det utfordrende for oss i utdanningssammenheng, forteller Drivenes.
Han forklarer at de norske offiserene gjør det de kan for å sikre at forholdene ligger til rette for at afghanerne kan drive sin trening og utdanning mest mulig effektivt:
– Det kan dreie seg om så enkle ting som mangel på tekokere. Afghanerne er veldig begeistret for te; så dersom det er for få tekokere på kjøkkenet vil soldatene vente til de har fått te etter måltidene. Noen ganger kan det gå timer før alle har fått sitt. Vi ser på muligheten for å kjøpe inn 300 tekokere. Det krever litt ressurser, men det vi får igjen er godvilje fra afghanerne og mer effektive avdelinger, mener Drivenes.

Ikke rustet for vinter. På denne tiden av året har klimaet i Mazar-e-Sharif gått fra å være typisk for ørkenområder til å bli mer i henhold til norske forhold. Vinterkompetanse er noe afghanske soldater mangler, men som norske offiserer har mye av.
– Vi har mangler når det gjelder kompetanse og utrustning for vinterforhold. Det finnes noe utstyr, men det er utfordrende å få utrustningen til de forskjellige avdelingene. Fordelingen bestemmes i Kabul og går videre derfra til sentrale depoter på korpsnivå. Deretter fordeles ressurser til bataljonene og brigadene, forklarer Faruc.
Han påpeker at de ikke er vant med å slåss i vinterhalvåret.
– Operasjoner har for det meste opphørt om vinteren og så tatt seg opp igjen når våren kommer. Dersom vi skal vinne mot våre fiender vil vi nok i fremtiden måtte operere mer om vinteren; men det vil kreve mer utstyr og ressurser.
Oberst Drivenes konstaterer at de afghanske soldatene er til dels dårlig rustet for vinterforhold:
– Det utstyret afghanske soldater har for vinterforhold, er ikke i nærheten av det vi har hjemme i Norge. Det utstyret vi hadde på 70-tallet går stort sett materiellet til afghanerne en høy gang, påpeker han.
Med blant annet norsk hjelp skal afghanerne bruke vintermånedene til å bygge seg opp slik at de på sikt blir en uavhengig fullårsstyrke.

KNUT GRANDHAGEN

Norske styrker i Afghanistan
– Det norske styrkebidraget er del av de internasjonale styrkene i Afghanistan (Isaf)
– Bidraget består av rundt 600 soldater
– Norske soldater er fordelt mellom hovedstaden Kabul, Masar-e-Sharif  (MeS) og Meymaneh i Nord-Afghanistan.
– Norge stiller med nasjonal kontingentstab (MeS), nasjonalt støtteelement  (Kabul), mobilt feltsykehus (MeS), Multinational Support Group (MeS), hurtig reaksjonsstyrke, Operational Mentoring and Liaison Teams (OMLT), stabsoffiserer (Kabul og Mes) og regional stabiliseringsavdeling (PRT Meymaneh).