Verner om brigaden

Enslig brigade: Norges forsvarsevne er tuftet på hjelp fra Nato. I den sammenhengen blir Brigade Nord en liten avdeling. Foto: FORSVARET.

– Uansett hvilken hærstruktur politikerne vedtar til sommeren, er det viktig at Hæren selv får innrette seg slik at vi beholder vår evne og kompetanse til å lede brigadeoperasjoner, sier oberst Aril Brandvik som er sjef for Brigade Nord (Brig N).
– Dersom den norske hæren ikke har offiserer med erfaring fra brigadenivå, vil vi bli mindre relevante for viktige stillinger internasjonalt.

Stab. Selv om brigadesjefen har kommando over mange bataljoner, har han ingen egen brigadestab. I stedet tar staben til Hærens styrker (HSTY) seg av de fleste stabsoppgaver. Brandvik synes løsningen fungerer, men slett ikke optimalt.
– Jeg blir ikke «overkjørt» selv om brigadestaben er for liten. Stabsløsningen var et kompromiss i forrige omstrukturering. Siden vi ikke hadde råd til både en brigadestab og en divisjonsstab, valgte vi en integrert løsning som skulle dekke begge nivåene, forklarer Brandvik.
– Hvis vi går bort fra divisjonsnivået er det viktig at vi får en solid og synlig brigadestab. Det er sentralt for å skape og vedlikeholde kompetanse til å lede større landoperasjoner, men også for å skape entydige kommando- og styringslinjer.

Forsvarsevne. Norges forsvarsevne er tuftet på hjelp fra Nato. I den sammenhengen blir Brig N en liten avdeling, med 3900 soldater og 1730 ansatte. Likevel mener Brandvik at brigaden er viktig for den nasjonale forsvarsevnen.
– Forsvinner brigaden, mister vi volum, og med det forsvarsevne. Vi må aldri glemme at i forsvarssammenheng er kvantitet en kvalitet i seg selv. Landmakt er avgjørende i all nasjonal krisehåndtering av landområder. Brigaden er det laveste nivået hvor det er mulig å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner som involverer alle Hærens troppearter. Erfaringene våre, fra blant annet Afghanistan, viser at styrkene må bestå av flere troppearter for å kunne løse sine oppdrag.
Brigadenivået er det laveste nivået hvor kapasiteter fra de andre forsvarsgrenene blir fullt ut integrert.
– En mulig konsekvens ved å forlate brigadenivået er redusert mulighet for innflytelse, dersom vi en gang får behov for Nato-støtte. Uten offiserer med erfaring fra brigadenivået kan vår innflytelse på hva som skjer på eget territorium bli svekket.

Nisjekapasiteter. Oberstløytnant Tormod Heier jobber i Forsvarsdepartementet med sikkerhetspolitiske utredninger. I 2005 avsluttet han en doktoravhandling hvor Norges innflytelse i Nato var et sentralt tema.
– Dersom Norge kan være raskt ute med for eksempel spesialstyrker, ISTAR-enheter, ingeniørstyrker eller andre kritisk viktige styrkebidrag, vil vi som et lite land få uforholdsmessig stor innflytelse sett i forhold til størrelsen på bidraget. Det vil igjen bidra til at vi kan sikre oss viktige posisjoner i internasjonale staber og operasjoner, sier Heier.
– Tar man risikoen ved å sende slike styrkebidrag tidlig inn i et område, gjerne der andre allierte verken kan eller har mandat til å operere, gir dette betydelig politisk innflytelse. For et lite land som gjør seg stadig mer avhengig av andre lands styrker, er dette et poeng.
Brandvik mener at brigaden har sin naturlige plass i dette bildet.
– Man blir aldri god på en nisjekapasitet uten at den øves i en riktig sammenheng. Årsaken til at de norske nisjekapasitetene er etterspurte, er at vi har et komplett system i vår brigade. Her trener ledelse, planleggere og fotfolk sammen i gjenkjennbare avdelinger etter fastlagte Nato-prosedyrer, sier han.
Brandvik mener nisjeavdelinger ikke kan bli gode nok dersom de mangler en helhetlig ramme å øves i. Det er Heier enig i:
– Poenget med en nisjekapasitet er å gjøre helheten god – og det skjer ikke med mindre styrkebidraget har kompetansemessig knytning til et fullt oppsatt og operativt brigadesystem som jevnlig trener sammen, sier han.

Luftvern. – Volummessig er dagens Brig N trolig stor nok. Når det gjelder militære kapasiteter, derimot, har vi ikke alt vi skulle hatt, sier Brandvik.
Han er for eksempel ikke fornøyd med at brigaden i 2008 ikke har organisatorisk luftvern.
– Så lenge lufttrussel ikke kan utelukkes, må brigaden ha luftvern. Luftvern ligger inne i fremtidige investeringsplaner og det er jeg naturligvis fornøyd med. Uansett er det behov for et såkalt lagvis luftvern. Vi mangler dekning i de lavere lag og vi mangler systemer som fullt ut kan følge og overleve i brigadens typiske stridsmiljø.
Brandvik skulle gjerne hatt et minimum av luftvernkapasiteter innad i den enkelte manøverbataljon.
– På den måten kan den enkelte bataljon ha en viss beskyttelse hele tiden.

Fremtid. Hæren og Forsvaret har blitt drastisk redusert i størrelse gjennom de siste års omorganiseringer. Etter bunnivået i 2005 har Hæren vært i vekst. Det gjør at brigadesjefen ikke frykter fremtiden.
– Jeg har registrert at både politikere og forsvarsledelse anser brigaden som viktig. Derfor føler jeg meg relativt trygg på at vi også i overskuelig fremtid får beholde brigaden, sier Aril Brandvik.

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no

Brigade
– Det høyeste taktiske nivået Hærens styrker organiserer seg i og opererer innenfor. På brigadenivå organiseres ofte styrkene i bataljoner. Totalt utgjør en brigade cirka 4000–5000 kvinner og menn; tallstørrelsen varierer noe fra land til land. Norge har én brigade – Brigade Nord. Ordet kommer fra italienske «brigata» som betyr strid.