Vil ha kvinnene frem i lyset

KRITISK: Historiker Grethe Værnø er svært opptatt av å få frem kvinners rolle i nasjonalt forsvar. Av den grunn synes hun Forsvarsmuseet har sviktet når kvinnenes innsats ikke gjenspeiles i utstillingene.

Forfatteren av «Kvinnenes forsvarshistorie bind II» har jobbet i to år med bokprosjektet og ikke utelukkende skrevet om kvinner i uniform.
– Siden 1990 er det kommet flere sivile kvinner i lederposisjoner i Forsvaret, og behovet er stort for kvinner med spesialkompetanse i forvaltningen. De er mer stabile enn de militære, som stadig flytter på seg.  Men i samme periode er antall kvinner i lavlønnsstillinger redusert på grunn av omstilling, forteller Grethe Værnø.
Militære kvinner, derimot, slår hun fast er representert i full bredde i organisasjonen.

Fire statsråder. – Vi finner dem i praktisk talt alle funksjoner hjemme og ute. Unn­taket er profesjonelle soldater i spesialstyrkene. Ellers er kvinnene synlige og de kan, som overordnet befal, sette sitt preg på arbeidsplassen, forklarer Værnø.
Likevel, endringene til det bedre, med hensyn til kvinner i systemet, startet ikke før ved tusenårsskiftet. Hele
90-tallet var preget av stag­nasjon, sier hun.
Hun mener at rekken av kvinnelige forsvarsministre, fire siden 1999, har vært ­gunstig og passet i tid med en oppjustert kvinnesatsing.
– Jeg tror det hjalp fordi iverksettingsdirektivet ble tydeligere uttrykt, sier hun.
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325, som ble vedtatt i 2000 og angikk kvinner i konflikter og fredsarbeid,
har også hatt stor betydning i Norge, men hun minner om at det tok flere år før regjeringen overhodet tok fatt og utviklet en handlingsplan.
– Noe av det jeg ser klart, er at de beste intensjoner og ambisjoner fra Forsvaret ikke har noen verdi dersom det ikke er tatt med i virksomhetsplanen. Det som ikke er kommet med der, blir ikke gjennomført.
Hun synes også det bør ryddes opp i den juridiske og formelle forskjellsbehandlingen mellom kvinner og vernepliktige menn med hensyn til villighetserklæring og utskrivningsplikt. Slik det er nå, kan Forsvaret beslutte å endre angrefristen. Det setter kvinner i egen bås og skaper uforutsigbarhet for dem, mener hun.

Graverende journalistikk. Når Grethe Værnø kommer med bind to av «Kvinnenes forsvarshistorie», er det fordi hun takket ja til utfordringen fra Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), som i år har 60-årsjubileum.
Det første bindet fullførte hun for 21 år siden sammen med Elisabeth Sveri.
– Da beskrev vi kvinners støtte til forsvar av landet gjennom tidene og frem til 1990, og med et mye mer personlig preg på grunn av at vi begge den gang følte vi var en del av historien, forteller hun.  
– I det nye bindet har jeg valgt å dele innholdet i temaer og ikke i kronologisk rekkefølge, forklarer Grethe Værnø.
Historikeren medgir at ­boken ikke er blitt et solid faghistorisk verk. Det er mer et oversiktsverk preget av gravende journalistikk.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ