Vokter grensa med hund og patrulje

ØVELSE: Schæferen Prom legger russeren i bakken, og grensejegerne kan geleide ham bort.

– Det skal være veldig vanskelig å komme usett over grensa. Vi har en kombinasjon av øyne og tekniske sensorer og bruker hund for å spore opp dem som måtte komme over, sier korporal Raymond Forbord.
Han er til daglig patruljefører på Svanvik grensestasjon sør for Kirkenes. Der er den brede Pasvikelva en naturlig grensebarriere.

God til å snuse. Under en felles øvelse med russiske grensevakter i begynnelsen av juni, ble det brukt militære hundeekvipasjer. Og hundesnuten beviste sin fortreffelighet ganske kjapt da den ble satt i land på Holmfoss, hvor den russiske inntrengeren hadde forlatt gummibåten sin. Først tok tispa Enja og hundefører Siri Drange sporet på elvebredden. De fastslo fluktretningen. Så tok en annen patrulje med hund oppstilling lenger fram i fluktruten og pågrep den fremmede etter noen kjappe
minutters springmarsj. Til sammen tok det en knapp halvtime.
– Vi trener en del på å pågripe folk, så vi vet hva vi gjør. Det er lettere å følge sporet på grusvei enn asfalt. I terrenget kan en god hund følge et spor som er et døgn gammelt, men det optimale er å spore de tre-fire første timene, forklarer hundefører Einar Stadheim.
Det var hans schæfer Prom som la ned inntrengeren.

SPORHUND: Korporal Siri Drange og tispa Enja fant raskt sporet.

Stram regi. Grenseøvelsen gikk over to dager med grensekommisærene og andre militære gjester til stede, samt et tallrikt pressekorps. Noen få norske vernepliktige fikk også være med og bivåne en tilsvarende øvelse på russisk side av Pasvikelva. Der spilte en norsk offiser inntrenger.
– Dette er like mye demonstrasjon som øvelse, for regien er stram. Den blir ikke mindre viktig av den grunn. Våre grensejegere er per definisjon ikke profesjonelle, men holdningene våre er det. Fire mannskaper opptrer sammen i patruljer – uten befal. Langs grensa ferdes ikke mye folk, så fremmed aktivitet oppdages fort. Vi prioriterer områder hvor trusselen synes høyest, avhengig av vær og årstid. En slik samøvelse med russerne bygger under et godt samarbeid, og nå varsler vi hverandre hvis det er signaler om at noen prøver å ta seg over på ulovlig vis, forteller grensekompanisjefen – kaptein Stian Sørensen.

Uten rutiner. 113 516 personer krysset lovlig fra Russland til Norge ved grensestasjonen på Storskog i fjor, noen færre dro den andre veien. Og 3000 av dem var tredjelandsborgere som prøver å få asyl i Norden. Russerne stanset i fjor ti personer som prøvde å komme seg vestover på ulovlig vis. For noen år siden omkom en person som prøve å svømme over Pasvikelva.
– Vi har et system hvor det er viktig at vi ikke har rutiner – da blir vi også mindre forutsigbare. Og det å vise fram hund, er veldig avskrekkende, understreker korporal Forbord på Svanvik, som ikke tror en inntrenger ville kommet særlig langt selv om han hadde dykkerutstyr.

Enklere besøk. Å øve sammen med russerne tilhører sjeldenhetene. Det har vært bare to tilsvarende øvelser siden tusenårsskiftet. Nå tas det sikte på årlige samøvelser over riksgrensa, som også er Schengens yttergrense, forklarer avtroppende garnisonssjef, oberstløytnant Dag Søberg. I etterkant av øvelsen møttes den russiske og norske utenriksministeren på Storskog. De erklærte at det skal bli enklere for naboene i nord å besøke hverandre på lovlig vis. Løsningen kan bli et grenseboerbevis.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no