Vokter luftrommet døgnet rundt

Ved foten av et fjell på Reitan blir vi fratatt mobiltelefonene våre. Det skyldes sikkerheten. Her ligger Natos luftoperasjonssenter, og på de høyt graderte skjermene ser de hver eneste lille bevegelse i norsk luftrom.
– Siden fly beveger seg fort, er det svært ugunstig at hvert land skal kontrollere sitt luftrom. Av den grunn ble det tidlig bestemt at Nato skal ivareta luftovervåkning av medlemslandenes luftrom, sier generalmajor Tor Arnt Sandli, som er sjef for senteret.

Overvåker. Han forteller at Norge utveksler radardata med blant andre England, Danmark og Tyskland.
– På den måten får vi et bredere og større bilde av luftrommet, som gjør oss i stand til å håndtere situasjoner raskere og tryggere, forteller Sandli.
Han er på jobb hver dag – for Nato og Norge. Sammen med de ansatte på Reitan skal han identifisere og klassifisere ukjente fly. Når et ukjent objekt kommer inn i norsk sone, gjør analytikerne på operasjonssenteret en vurdering av situasjonen, før man eventuelt «scrambler» F16-flyene i Bodø. Det kalles det når man gir ordre om å lette. Så overlates kontrollen til overvåkningssentralene (CRC) på Mågerø eller Sørreisa, som leder F16-flyene frem til de ukjente objektene.
– Vi følger med på alt som skjer i lufta. Dette er viktig – ikke minst rent sikkerhetspolitisk, mener generalmajoren.
– På hvilken måte?
– Det handler om å håndheve norsk suverenitet. Jagerflyene kan være hvor som helst i norsk interesseområde på minutter, også ved miljø- og ressurskriminalitet. Dermed er de viktige brikker i landets nordområdesatsing, mener Sandli.
Han tror det ligger mye i bare det å vise at man er til stede. At man er på beredskap. Hele tiden.

KLAR TIL TAKE-OFF: Oberstløytnant og F-16 pilot Bård Reidar Solheim er sjef for den døgnbemannede F-16 beredskapen på Bodø hovedflystasjon. På 15 minutter skal de kunne ta av for å håndheve norsk suverenitet.

I takt med tiden. Det har skjedd mye på luftovervåkningssiden de siste årene, og mer skal også skje.
– Vi tar i bruk nye, avanserte radarsensorer, og knytter Natos datanett og informasjonssystemer sammen i et nytt, omfattende nettverk, sier Sandli.
Antall avskjæringer, som de kaller det når et F16 «scrambles» for å undersøke et ukjent objekt, er langt færre enn tidligere.
– Under den kalde krigen var det vanlig med minst én «scramble» per dag. Nå har F16-flyene i gjennomsnitt bare et par i måneden. Sannsynligheten for at vi blir brukt er heldigvis ikke stor, men det er viktig at vi eksisterer, påpeker generalmajoren.

Flyttes sørover. Snart skal kontrollen med både norsk, dansk og britisk luftrom skje fra Finderup i Danmark, for Natos eneste gjenværende kommandosenter i Norge legges ned 1. mars 2008.
– Det er naturlig, logisk og rasjonelt, sier Sandli.
Operasjonene kan ledes fra hvor som helst. Det viktigste er at vi på Finderup får på plass kompetent personell som kjenner norske flyforhold, jurisdiksjon og interesser.
– Etter hvert bør kommandostrukturer og staber reduseres kraftig, både i Nato og nasjonalt. Ressursbruken bør konsentreres om den «spisse ende».

MØYSOMMELIG ARBEID: Både sivile og militære radarer leverer opplysninger til kontrollsenteret i fjellet på Reitan. Hver eneste lille bevegelse i Norges luftrom følges med argusøyne.

Klare til aksjon. Noen mil vest for Reitan, på Bodø hovedflystasjon, står to F16-fly klare til å ta av på svært kort tid. Hele tiden sover og spiser to piloter, tekniske sjefer og assistenter på «beredskapen», som de like godt kaller huset utenfor de to store jagerfly-hangarene.
– Vi må være klare til aksjon. Vi må hele tiden tenke at vi om 15 minutter kan være på vei utover havet for å møte ukjente utfordringer ansikt til ansikt. Vi kan være hvor som helst i norsk sone på under tre kvarter, sier oberstløytnant Bård Reidar Solheim, skvadronsjef og ansvarlig for den døgnbemannede beredskapen.
– Du ligger i sengen og sover – har det varmt og hjemmekoselig. 15 minutter senere kan du være i luften i to ganger lydens hastighet (680 meter per sekund, journ. anm) – i storm og snøvær.

Stolt sjef. Når et F16-fly «scrambles», skjer ting fort. Det første pilotene gjør er å sørge for at de har forstått oppdraget. Deretter kler de på seg alt utstyret før de løper ned til hangarene der teknikere har gjort flyene klare til motorstart. Solheim er stolt; av den høye beredskapen, av sine medpiloter og teknikere.
– Ikke akkurat Top Gun her, nei. Vi har jordnære og dynamiske piloter og teknikere – håndplukket til stillingene. De må ha evnen til å være best når det gjelder. Det kan bli mye dødtid, så når vi får alarm, må alle være hundre prosent klare.

Brikker i puslespillet. Fra 71 grader nord – Norges nordligste radarstasjon, på landets nordligste punkt – overvåkes norske interesseområder 24 timer i døgnet. Synsvidden er 360 grader.
– Radaren sender ut høyfrekvent svingningsenergi i form av kortvarige signaler som reflekteres tilbake idet pulsen treffer et fly. Den har en rekkevidde på 250 nautiske mil – eller 463 kilometer, forteller kaptein Terje Sigmund Nilsen.
Han er sjef for én av elleve radarstasjoner langs norskekysten. Alle leverer oppdaterte radarbilder til Reitan, Sørreisa og Mågerø.
– Vi skal levere et høykvalitets luftbilde som skal gi det norske forsvaret og norske myndigheter full kontroll over sitt ressursområde.

Liv og død. På radarstasjonen i Honningsvåg sitter en godt voksen gjeng med gjennomsnittlig 30 års erfaring hver med drift av radarsystemer. For det ligger mye arbeid bak å holde en radar operativ hele tiden.
– Hvis det gjøres en mangelfull jobb herfra, får det store konsekvenser. På den andre siden kan vår innsats bety forskjellen på liv og død for noen som har havnet på feil kurs, forklarer Nilsen.
Og det er ikke bare radardriften i seg selv som gir utfordringer så langt nord. Siden radaren må ligge høyt over havet – i dette tilfellet om lag 400 meter – er også været en prøvelse.
– Det er ikke sjelden vi har vind i storm styrke her oppe. Snøstormer med orkanstyrke i vindkastene gjør forholdene ganske ekstreme. Men det går som regel bra, det tar bare lenger tid å komme seg til anlegget når det blåser og fyker som verst.

KRISTOFFER THONER
Foto: JON ANDERS SKAU/FMS

Forsvarets luftovervåking
- Underlagt Nato og nasjonal kommando.
- Utfører suverenitetshevdelse over alliert og norsk luftrom.
- Leder og kontrollerer luftoperasjoner med fly og missiler i fred, krise og krig.
- Lokalisert på Mågerø og Sørreisa, men sensorer er plassert over hele Norge, som styres fra de to enhetene.
- Ble organisert som luftvinger fra 1. november 2006: 130-luftving (Mågerø) og 131-luftving (Sørreisa).
- Benytter både militære og sivile radarer.
- I 1947 fikk Norge sin første operative radarstasjon.