Forsvarsforum

sett fra løvebakken

Forsvaret og kriser

Tips en venn 21.01.2005Sigurd Frisvold og Sverre Diesens store plan for omstilling av Forsvaret etter den kalde krigen nærmer seg slutten, noe avtroppende forsvarssjef også bekrefter i et åpenhjertig intervju med NTB 13. desember. Samtidig påpeker han at 90 prosent av de fagmilitære råd og forslag har gått gjennom i Stortinget, og at de fire siste forsvarsministrene har vært lydhøre overfor de fagmilitæres argumenter. Interessant lesning – det burde spesielt interessere dem som mener at politikerne har drevet med overstyring av Forsvaret i den største omstilling av offentlig sektor noensinne. Selv om den store snuoperasjonen i Forsvaret stort sett er gjennomført, vil vi fortsatt måtte belage oss på en
transformasjonsprosess, d.v.s. «kontinuerlig tilpasning til skiftende trusselomgivelser», for igjen å sitere Frisvold.

Dette er utfordringene for Sverre Diesen: Etter de tøffe takene som jeg mener Forsvarets ansatte har taklet på en imponerende måte, må vi være bevisste på nødvendige endringer som resultat av uforutsigbare og overraskende trusselbilder og internasjonale maktforhold. Dette understreker behovet for et operativt og høyteknologisk forsvar basert på kvalitet, konsentrasjon og mobilitet.

På ett område er vi imidlertid ikke kommet langt nok i forhold til det dagens trusselbilde krever: Siviltmilitært samarbeid og krisehåndtering. Sivilt beredskap er ikke lenger bare et virkemiddel for å forebygge katastrofer og være forberedt på å takle kriser i lokalsamfunnet. Sivilt beredskap og et tett samarbeid mellom Forsvaret, etterretningstjenestene og justissektoren er en vesentlig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Formålet med sikkerhetspolitikken var tidligere å forsvare statsmakten og deres grunnleggende interesser. Nye utfordringer, nye typer væpnede konflikter og nye trusselbilder etter den kalde krigens slutt, har i stedet satt fokus på samfunnssikkerhet. Inkludert nødvendigheten av å utvikle et sivilt-militært samarbeid, der tradisjonelle kulturelle forskjeller ikke må være til hinder for konstruktive løsninger. Det inkluderer klare ansvarsforhold i krisesituasjoner og regler for hvordan det skal gjøres og hvem som har initiativet, samt klarere definisjoner av gråsone. Når er det krise, når er det krig, når er det fred? Hvor går kommandolinjene?

Ved de store katastrofene i nyere tid har det til tider sviktet i sentrale ansvarsforhold, det har vært mangel på kommando og ordrer, mangel på kommunikasjon og for dårlig samarbeid mellom ulike aktører. Min appell til Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet er derfor: Begynn å samarbeide! Sørg for klare kommandolinjer! Fjern gråsonene! Legg fram forslag om en sentral krisehåndteringsenhet, slik Stortinget har bedt om to ganger i denne perioden.

Marit Nybakk
Ap, leder av forsvarskomiteen