Forsvarsforum

språkkommentar

Rikt språk – blodfattig språkbruk

Tips en venn 10.05.2004 Vårt språk har et hav av muligheter for spenstig, nyansert og billedlig tale. Det er først og fremst irent faglige sammenhenger at vi får språket til å framstå som tørt og temmelig blodfattig. Språkbruken i militærfaglige miljøer er således i godt – eller dårlig selskap når denne for mange ikke-innvidde synes fjernfra den virkelighet som omhandles. Og som andre fagspråk har det en viss smitte-effekt; det sprer seg tandre miljøer. «Rutine for F-16 i Afghanistan» var overskriften i en NTB-tekst for en stund siden. «Rutine» for flyene – ikke menneskene?

Tingene, teknologien og det militære utstyret tillegges menneskelige roller – og vaner. Første setning i selve teksten lyder: «De seks norske F-16flyene som tjenestegjør i Afghanistan, har ennå ikke deltatt i angrep mot bakkemål.» Flyene tjenestegjør. Gjør de det? Igjen er det flyene som handler og er aktører. Dermed kan det synes som om det er flyene –og ikke menneskene – som kan risikere livet. Foreløpighar de – altså flyene – ikke deltatt i bakkemål, det vil de har ikke risikert livene.

Dernest kan man lese at flyene «ble sendt ned i to puljer», samt at «oppgaven (til flyene, min anm.) først og fremst er å komme bakkestyrker til unnsetning hvis det bryter ut kamper». Nå nærmer vi oss noe menneskelig, nemlig bakkestyrkene. Hvis «det bryter ut kamper» – neppe mellom flyene, men i teksten og rent språklig er det hva man faktisk forteller. Dessuten er «flyene heller ikke blitt beskutt». Foreløpig «opptrer flyene som en slags flygende beredskapsstyrke». Her refereres det til pressetalsmann i Forsvarsstaben Dag Aamoth.

Videre får vi høre om hvor mange tokt flyene har gjennomført, samt hvor mange timer hvert fly er på tokt. Når vi leser at flyene får drivstoff i luften, er dette språklig logisk. Her er det vitterlig flyene som få påfyll av drivstoff. Lenger nede leser vi om «smarte bomber». Våpen eller våpenutstyr er ikke bare aktørerde framstår også med visse og gitte menneskelige egenskaper eller karaktertrekk. Først mot slutten av teksten trår menneskene fram: «De norske pilotene
(...) er godt integrert». Teksten som helhet får menneskene til å forsvinne-bak F-16-flyene. Gjør dette noe? 

Når menneskene nærmest usynliggjøres i språkbruken, kan dette ses som symptom på at man la våpnene/teknologien snakke på egne vegne. Språkbruken blir blodfattig – i mer enn en forstand: Våpnene/teknologien menneskeliggjøres og menneskene tingliggjøres.

Berit von der Lippe
Førsteamanuensis i språk og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI