Forsvarsforum

svar skyldig

■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.

TIL: Oberst Stig Nilsson, Luftoperativt inspektorat
FRA: Alf Herman Gustavson Sollien

SPØRSMÅL:
«Hvorfor er Hercules C-130 J valgt som
nytt transportfly fremfor en annen type,
som for eksempel Airbus? Og hvilket
land vil de gamle flyene bli solgt til?»

SVAR:
Det primære er at Hercules er tilgjengelig
langt hurtigere enn for eksempel Airbus vil være. Om
tre år er Airbus klar for sertifisering, og har da ingen
taktiske kapasiteter. Det vil gå ytterligere tre til fem år
før flyet er operativt. Hyllevare er ferdig uttestet, og
Hercules er i grove trekk godkjent og flyr i dag, mens
ingen flyr Airbus. Om begge hadde vært tilgjengelig,
ville prisen vært viktig. Hvis ikke hurtiganskaffelse
gjennomføres, regner jeg med anbud for en taktisk
transportkapasitet. Det er vanskelig å si hvem som kan
være aktuell kjøper av gamle C-130H. Flyene har liten
verdi for oss, de har snart ikke lov å fly i sivilt luftrom
uten at vi oppdaterer instrumentene først.

TIL: Major Vigdis Osbak,
Vernepliktsverket
FRA: Andreas Sunnhordvik, Frekhaug

SPØRSMÅL:
«Hvis man har fått fritak
fra verneplikten, kan man
senere søke seg inn på nytt
dersom man ønsker det? »

SVAR:
Det kan være forskjellige
grunner til at man har fått fritak
fra verneplikten.
Én grunn kan være at det foreligger
en sak av helsemessig karakter.
Dersom den helsemessige situasjonen
endrer seg, kan du søke
Vernepliktsverket om endret
kjennelse ved å forklare endringen
og legge ved dokumentasjon
fra legen på dette.
Vernepliktsverkets leger vil i slike
tilfeller vurdere endringen og
eventuelt oppheve den tidligere
kjennelsen som førte til at du ikke
skulle gjennomføre verneplikten.
Det andre tilfellet er der
man har søkt og fått innvilget sivil
verneplikt med bakgrunn i
en pasifistisk grunnholdning. I
slike tilfeller er det mulig å søke
seg tilbake i tjenesten etter at
den sivile verneplikten er avtjent.
Det er naturlig i livet at
man kan endre oppfatning også i
disse sakene. Det er ikke mange
som søker seg tilbake til militær
verneplikt etter gjennomført siviltjeneste,
men vi har noen tilfeller
hvert år.

TIL: Oberstløytnant Frank T. Aarrestad, Fellesoperativt hovedkvarter
FRA: Flo-ansatt Bardufoss

SPØRSMÅL:
«I aprilutgaven av F hevdes det at utlendinger på trening i Norge
må betale for direkte utgifter som norske avdelinger påføres. Under
øvelse Cold Response jobbet vi nesten døgnet rundt, først og fremst
for å støtte utenlandske spesialstyrker. Blir vårt overtidsarbeid refundert,
eller belastes det vårt eget forsvarsbudsjett?»

SVAR:
Ja og nei. De utenlandske deltakerne
skal betale direkte kostnader for
varer og ytelser som de mottar. F. eks
proviant, drivstoff, leie av campingplasser,
leie av norsk militært materiell, og så
videre. Det de ikke betaler for, er blant
annet det du lurer på. Arbeidstiden belastes
normalt den enkelte avdeling som
deltar. For eksempel så budsjetterer Floavdelinger
med merkostnader for sitt
personell og betaler dette via forsvarsbudsjettet.
I ytterste konsekvens kan vi
fakturere utlendingene for dette, men
det er så ressurskrevende å utføre, og det
er heller ikke vanlig, da vi ønsker å yte
støtte til slik aktivitet, som er veldig viktig.
Det vi kan belaste utlendingene for
når det gjelder arbeidstid er direkte kontaktpersoner,
men dette er unntaket.

TIL: Kaptein Magne Are Fosli, Luftforsvarets skolesenter
FRA: Sondre T. Waale, Stavern

SPØRSMÅL:
«Jeg er en gutt på 16 år som har tenkt å bli flyingeniør. Etter videregående
skal jeg gå befalskolen, og lurer på hvilke muligheter jeg har for
å utdanne meg til flyingeniør. Hvordan er jobbmulighetene?»

SVAR:
For å bli flyingeniør
gjennom Forsvaret bør du søke
teknisk befalsutdanning i Luftforsvaret.
Med allmennfaglig
bakgrunn er du aktuell for
spesialisering som Crew Chief
F-16. Deretter kan du søke opptak
ved Luftkrigsskolen i
Trondheim, som tar opp noen
kadetter for flyingeniørutdanning
hvert år. Da gjennomfører
du første skoleår ved Luftkrigsskolen
i Trondheim, før du fortsetter
studiet ved Høgskolen i
Agder. Dette studiet fører fram
til bachelorgrad i ingeniørstudier.
Forsvaret mangler flyingeniører.
Det er derfor lyse utsikter
for en lang yrkeskarriere